
Datatilsynet har ikke godkjent gjennomsnittsmåling
Datatilsynet nekter for at de har godkjent automatisk måling av gjennomsnittsfart. De er heller skeptiske til ordningen.
Trafikksjef Bjørn Skoglund i Vegvesenet Region Øst hevdet onsdag overfor NRK, at gjennomsnittsmålerne, som blant annet er satt opp på E18 i Telemark, er godkjent av Datatilsynet.
Datatilsynet nekter på sin side at dette er tilfellet.
«Datatilsynet har ikke godkjent ordningen, slik enkelte av Vegvesenets representanter har hevdet overfor media. Tilsynet mener denne typen kontroll medfører et betydelig inngrep i personvernet fordi alle kjøretøy som passerer punktene blir fotografert. Dette er således nok et tiltak som opphever den alminnelige og lovlydige borgers rett til anonymitet», skriver Datatilsynet på sine nettsider.
– Datatilsynet skal også passe på at alle bilder av lovlydige trafikanter blir sletta umiddelbart, sier Skoglund.
På dette punktet skal Statens vegvesen og Datatilsynet hatt en god dialog.
Datatilsynet vil selvsagt også føre kontroller med bruken av systemet, blant annet når det gjelder sletterutiner, opplyser Datatilsynet.
Onsdag kveld hevder imidlertid Vegvesenet sentralt at Skoglund har forsnakket seg.
– Å si at Datatilsynet har godkjent målingene er feil. Bare Samferdselsdepartementet kan godkjenne disse, sier kommunikasjonsdirektør Sissel Faller i Statens vegvesen til NTB. (©NTB)

Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Knut Amundsen
29. juli 2009 - 14:16
Datatilsynet
Men er det noen som tror at myndighetene bryr seg om det ?
Leif E Østli
29. juli 2009 - 14:49
Vegvesenet gjør som de vil og er underlagt Samferdesels dept.
Antar att maks 30 øre av de penger samferdsels dept for i budsjett går til å bygge vei.
Man har totalt feil fokus i forhold til produksjon å gjøre veiene sikrere og bredere.
Man fokuserer ensidig på fotobokser. Og det må sitte utrolig mange skrivebords mellomledere. Som aldri har beveget bilen seg i en bil. Eller som gjør det beste for Norge.
Hvilke faktorer må til for å få mere vei i Norge. Og når vegsenet lyver om datatilsynet. Hva hadde ikke en privat bedrift fått av smekk, om de hadde gjort noe tilsvarende. Da hadde det blitt politianmeldelse, masse styr etc.
Geir Vinje
29. juli 2009 - 14:50
Dette er et gjennomgående tema i dette samfunnet Penger før alt!
Geir Vinje
29. juli 2009 - 14:58
Jeg forventer at Datatilsynet går til sak, og rydder opp.
Olav Lien
29. juli 2009 - 15:08
Stans innkrevingene og gjennomsnittsmålingene.
29. juli 2009 - 15:31
full registrering
Svein Halle
29. juli 2009 - 15:51
HE E
Svein Halle
29. juli 2009 - 15:49
Farts måling
Magnor Berge
29. juli 2009 - 16:03
Hva mener NAF?
Det ble etterhvert en nervøs kikking etter fotobokser og et skilt som kunne fortelle meg fartgrensen. Var rett og slett en vemmelig følelse å kjøre gjennom Telemark.
Kunne godt tenkt meg en redegjørelse på hva NAF mener om dette?
Håkon Andersen
29. juli 2009 - 16:27
fotoboks!!!
Gerd Bratli
29. juli 2009 - 17:39
Fartsgrensene
Ingen bør være i tvil om at fartsgrensene settes ned og fotoboksene settes opp for å håve inn mer penger i statskassa.
Vi er da ikke dumme!
Terje Johannessen
29. juli 2009 - 17:52
Hva er dere redd for?
Mange roper på flere og bedre veier, enda det er svært få trafikkulykker der veistandarden er årsaken.
Det kan interesserte selv finne ut. Trusselen sitter imidlertid godt plassert i førersetet med musikken på full guffe. gjerne mobiltelefon til øret, og gasspedalen trykket nesten igjennom gulvet.
Man ser de ose forbi på veien her- i 50 km sone. De gir rett og slett blaffen i alt av skilter, og de gir rett og slett beng i folk som bor langs disse veiene. Og det er slett ikke bare de yngre som kjører som svin. De er godt representerte samtlige aldersgrupper.
Mange eier rett og slett ikke ansvar, og lappen burde vært tatt fra enkelte som et forebyggende tiltak for å unngå ulykker.
Når så veivesenet setter opp fotobokser så ropes det høyt fra alle kanter.
Mange bør nok gå i seg selv før de kritiserer vegvesenet. At Datatilsynet surmuler er jo klart.
De har jo en iboende skrekk for alt som skal virke avdempende for kriminalitet.
Kjære audiens: Ikke glem det da: Hver gang du bruker kortet, ringer med telefonen, eller kjører igjennom bonstasjoner mm, da blir du registrert.
Dane georg Kristoffersen
29. juli 2009 - 20:12
fotoboks ?
Hans Fosshagen
30. juli 2009 - 8:12
Kontroll og storebror ser deg..
Da ville vi sansynligvis hatt Europas beste veinett. Men det genererer vel ikke kroner og cer vel av den grunn uintresant..... Høye hastigheter er en kombinasjon av manglende flyt i traffikken og dårlige veier.
De som ikke tørr å holde oppsatt fartsgrense fører til lange køer bak (kombinert med manglende speilbruk) fører til mange og til tider og farlige forbikjøringer.
Men å få en politikker til å forstå dette er vel for mye for langt...
Det er liksom mye enklere å dataovervåke alt og alle da kan man jo i ro og mak sope inn pengene uten å måtte gjøre noe med veiene.. Jeg blir forbanna og provosert av innføring av denne form for overvåkning.
Erling Søyland
30. juli 2009 - 10:06
Kva er problemet?
"Folk køyrer fortare ETTER siste fotoboks!". Så det er altså greitt at folk jamt over køyrer fortare enn fartsgrensa? Fartsgrensene er til for å haldast, anten det er fotoboks eller ikkje. Dei som køyrer fort etter fotoboksen hadde vel hatt så stor fart på heile strekninga om fotoboksane ikkje var tilstades?
Sjølv om det ikkje alltid er farten som er direkte skuld i ei ulukke, er farten så å seia alltid avgjerande når det kjem til utfallet av ulukka. Viss ein bil køyrer i ein annan frå sida i 50 km/t, er det veldig stor sjanse for at alle overlever. Aukar du farten med 10 km/t er sjansen plutseleg veldig mykje større for at dette er ei dødsulukke.
Fotoboksane er her for å gjera trafikken tryggare for alle! Det at ein bilist køyrer alt for fort, gjer trafikken farlegare for alle som køyrer i nærleiken av denne. Viss einaste grunnen til fotoboksar og kontrollar var at staten trong pengar, hadde dei auka avgifter eller skattar for å tena meir. Fotoboksar og kontrollar kostar faktisk pengar for staten, medan ei lita auke i avgifter er heilt gratis frå deira side.