ABCNYHETER

Dette er en skam for et sivilisert samfunn og viser at det er ikke er kompetente folk som tar avgjørelsen i slike saker. Det er ganske vanvittig at dette er mulig i det hele tatt.Stakkers barn og stakkers den forelderen som er nødt til å leve i uvisse mens barna er på samvær. Det er trist at dette er mulig i Norge. Nå håper jeg at de som har vett og innflytelse gjør noe med denne saken!

Barn som ønsker mer samvær med foreldre som ikke er voldelige blir heller ikke hørt. Dessverre.

Hvordan i huleste kan vi kalle Norge likestilt, når hele regelverket rundt fedres (mangel på-) rettigheter etter samlivsbruddet, og ikke minst barns (i Norge: mangel på-) rett til jevn tilgang til begge sine foreldre også etter samlivsbruddet, byr opp til DANS. En dans som ikke er pen å se på? Konflikter skal dyrkes, ved at den ene part skal ydmykes og ruineres. Regelverket ser dessverre ut som det ene og alene er laget av mannehatende ekstremfeminister som driter i hvordan barna har det.
Hvis mor (og bare mor!) "synes det er best at barnet ikke ser far" - så blir det slik!
Og det ser jo unektelig ut som at det er fra denne gruppen kvinner BARNEMINISTERE håndplukkes (-og sparkes idet de begynner å tale barnas sak, jfr Karita).

Dilemmaet hvis man ønsker å opptre fornuftig er følgende:
Det er ett problem flertallet står overfor. Alle vi som er genuint opptatt av at det er barnets rett til jevnlig kontakt med begge foreldrene iht FNs barnekonvensjon og almenne menneskerettigheter som er viktig her - FRAMFOR det som måtte gjøre mor (eller far) fornøyd.
Og det er følgende: Det nytter ikke å snakke med ekstremister, selv om man prøver. De få gangene man blir enige og kommer til et kompromiss, er utgangspunktet at man møtes på midten.
Fornuftige mennesker i dialog med ekstremister vil derfor alltid tape. Dessverre.

Barnas egen minister:
Hvordan kan Anniken Huitfeldt sove godt om natten, når hun som BARNEMINISTER nødvendigvis må vite at det er tusenvis av barn i dette landet som ikke får sove, men ligger og gråter (i stillhet for at ikke mor skal bli 'lei seg') i savnet av faren sin? Har hun en samvittighet, eller er hun bare en feminist??

Debattene som engasjerer mannehaterne:
At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"
Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder. Det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: En så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.
Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter hvert kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.
Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?
Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.
Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...
Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ikke nødvendigvis svar på innlegg i akkurat denne debatten heller, men mer generelt. Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si i ulike nettdebatter, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!"
Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

NY BARNELOV - HVOR VIL VI?
Debatten har rast i flere år nå, og det er på tide å spørre: Hva vil vi egentlig for barn i Norge? Det er noen minimumskrav som MÅ oppfylles hvis vi skal ha noe som helst troverdighet igjen her til lands om at norske barn har menneskerettigheter:
Ny barnelov må som minimum gi dette: Barn bør få rett til jevnlig kontakt med både mamma og pappa, selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Og så får begge foreldrene værsågod innrette seg deretter! Det ER et ansvar å sette barn til verden, og dette ansvaret opphører ikke selv om man ikke lenger bor i samme hus!
Det bør handle om et krav til begge foreldre om å legge til rette for at barnet får være regelmessig sammen med begge. Og det er DET det "nedstemte" forslaget fra barnelovutvalget faktisk handlet om. Anniken Huitfeldt mente at dette ville være å gå for langt?!!??
Menneskerettigheter? Ja det er på tide at BARNS menneskerettigheter blir ivaretatt! Hvis ikke får vi kalle det "mammaloven" for det er jo slik den fungerer i dag. Lar vi politisk ledelse skåre billige poenger på å kalle dette for "flyttenekt" og slippe unna at barn skal ha menneskerettigheter, så er det oss voksne stemmegivere som har et ansvar her. Noen må verne om den svake part, og selv om den svake part ikke har stemmerett så må vi som har ansvaret sørge for at de blir ivaretatt!
Hvis mor saboterer samvær, kommer retten gjerne til at "barnet er vant til å bo hos mor, og ikke vant til å være sammen med sin far, så da er det "best for barnet" at det fortsetter å bo hos mor". Denne rettsanvendelsen er en effektiv måte å kjemisk rense samfunnet for barn som kan vokse opp med kontakt med fedrene sine. Hva hensikten med det skulle være kan man jo bare spekulere i...
En ting er dessverre sikkert: Mødrene i dette landet er fullstendig klar over hvor lukrativt det er å skille seg og kjøre denne barnefiendtlige praksisen til det ytterste for å tjene mest mulig penger på bidrag og støtteordninger.

Statsministeren vil sanke stemmer fra mødrene, på barnas bekostning:
Er det INGEN blant myndighetene som snart skal reise sin røst for den svake og uskyldige part: Barna som i stillhet (for at ikke mamma skal bli 'lei seg') gråter seg i søvn i savn av pappaen sin... ?? HVOR ER "BARNE OG FAMILIEMINISTEREN"? HVOR ER BARNEOMBUDET?
Ojsann, unnskyld, jeg glemte visst at disse blir avsatt hvis de i det hele tatt begynner å uttale seg om hva som er best for barna, og ikke hva som er best for "mor". De bør jo helst komme med uttalelser som er best egnet til å ødelegge barnets kontakt med en far som man aller helst ønsker skal være en person som ikke skal være hverken fysisk eller økonomisk i stand til å være til stede i barnets oppvekst... Alternativet er jo tydeligvis oppsigelse, eller utskiftning som man gjerne liker å kalle det i de kretser. Karita Bekkemellem fikk etter hvert en livserfaring som skilt mor som gjorde at hun våknet, så hva som var bra for egne barn, og snudde 180 grader. Fordi hun så at hennes egne barn hadde godt av farskontakt. Etter denne erkjennelsen hadde hun mot til å tale barnas sak, og vi så hvordan DET gikk. Hva i all verden er det som gjør at det er politisk korrekt å gi blaffen i barn i Norge?? Lenger syd i Europa er dette ikke akseptert.
Det er kanskje også derfor Norge ikke evner å etterleve FN's barnekonvensjon som bl a sier at alle barn har rett til kontakt med begge sine foreldre? JENS: Hører du dette? Ja, det gjør du jo, men du er jo mer opptatt av å være populær blant damene (som har stemmerett) enn å hjelpe en svak gruppe som ikke har stemmerett, nemlig barna.
"Drit i ungene så lenge mor er fornøyd" må snart bli et prinsipp som tilhører en skamfull del av dette landets forhistorie. Hvis ikke så skjer, så må vi bare erkjenne at dette landet er et land der barn ikke skal ha noen rettigheter. Og barneloven må omdøpes til "mammaloven" eller noe sånt.

Kjønnslemlestelse og/eller psykisk mishandling gjennom en hel oppvekst:
Vi godtar at somaliske foreldre kjønnslemlester sine barn (ikke med ord, men ved at vi ikke gjør noe med det) og vi godtar at norske mødre traumatiserer neste generasjon ved å la dem vokse opp i dyp sorg og savn etter sine fedre uten å gjøre noe med det heller. Hva hensikten med det skulle være, kan man jo bare spekulere i... Dette er PSYKISK MISHANDLING AV BARN! Applaudert av landets myndigheter attpåtil.

Menneskerettigheter:
FNs barnekonvensjon følges av en eller annen merkelig grunn ikke i Norge. Jeg tror årsaken bl a kan være at barn ikke har stemmerett, og da er det så alt for lett å gi blaffen i hvordan de har det.. ("barna kan jo ikke sørge for at JEG blir gjenvalgt i mitt politiske verv, så hvorfor bry seg?")
Nei det er på tide at vi som bryr oss om den svake stemme blir mange nok til at det gir politisk innflytelse, og DET er et ansvar vi voksne har, på vegne av barna...!
Det må etableres en barnelov som er en lov for barn, ikke mor eller far. Vi snakker ikke minst for alle de barn som dessverre ikke kan skrive her at de savner mammaen/pappaen sin!
La oss omsider få en BARNELOV og ikke ende opp med en lov som bør få et annet navn.. enn nettopp: Barnelov - en lov for barn, ikke en lov for mødre eller fedre...
MEN: Politikerne må bry seg, hvis ikke så blir det ikke bedre.
Maktstrukturene, som er etablert for å hindre at fedre som virkelig bryr seg og vil stille opp for sine barn slipper til, men tvert i mot må kjempe en så til de grader urettferdig kamp for å til slutt få ta det ansvaret barnet etterlyser, må opphøre å eksistere.
Det finnes alt for mange fedre som VIL men ikke får lov til, å stille opp.

Skal jeg velge å bli far?
De fleste som i dag vurderer om de skal ta steget "å bli far" vil ønske å delta i barnas liv. Når de ser at kollegaer og venner som allerede er fedre nektes dette av mødrene og av hele samfunnet forøvrig, så ser de potensielle fedre venner og kollegaer som må gå gjennom kafkaprosessen med rettssaker, der de i utgangspunktet ansees som uskikket som fedre til de 200 000,- senere (i advokatutgifter) har bevist det motsatte, - før de får lov til å være fedre. Da ser de fleste uten barn, og med et visst gangsyn, at de her til lands vil ha et langt bedre liv hvis de velger å ikke rote seg inn i alt det innebærer å få barn. Spesielt hvis de skulle utgjøre part i den delen av forhold (majoriteten) som ikke varer til barnet er voksent...

Er bidraget rettferdig?
At samværsforeldre må bruke like mye av innekten sin til å forsørge eks'en som andre bruker til å betjene boliglånet sitt, er heller ikke noe man skal kimse av. Det ER et poeng at samværsforelderen også skal ha råd til å ta vare på barnet sitt når det er hos vedkommende.

Fører dette til noe godt?
For kort tid siden så vi en mann som "bikket over" og knivstakk en mor som nektet ham å se datteren sin.
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2710730.ece
Jeg kan på ingen måte forsvare en slik handling, og det hjelper selvfølgelig hverken mor far eller barn at slikt skjer. Men, og det er et stort men;
Det er ikke bare gjerningsmannen som har skyld i dette, men også det syke, syke regelverket som får det til å "bikke over" for de som ikke er stødige nok til å tåle en slik mental mishandling som dette systemet påfører fedre.
Og så er det jo en "høna og egget" diskusjon da: Var det slik fordi faren var voldelig? Eller ble akkurat denne faren voldelig fordi han ikke mestret samfunnets vedvarende psykiske mishandling av fedre som ikke lenger bor i samme hus som moren? (-Ja, han var av fremmedkulturell bakgrunn, men det mener jeg bare gjør ham ekstra sårbar i møte med de norske ekstremfeministholdningene: "Drit i ungene så lenge mor er fornøyd".)
Og, kanskje like viktig, hvor mange liv ønsker ekstremfeministene å ha på samvittigheten før rettferdighet som prinsipp innføres i barneloven?
Jeg forsvarer som sagt ikke handlingen. MEN: Det må etableres et system som IKKE driver mennesker til vanvidd, enten de er fedre eller mødre. Dagens system gjør dessverre det (og selv om det skjer i kanskje bare ett av tusen tilfeller, sannsynligvis langt oftere, er det ett for mye, når det åpenbart kan spores tilbake til at regelverket drev vedkommende fra forstanden).
Hvordan ville du ha følt det hvis du var en god og kjærlig far med tette bånd til dine (egne!!) barn gjenom mange år, og plutselig fikk beskjed om at du ikke får se dine barn mer fordi mor "synes det er best" - du sjekker med advokat - og får bekreftet at mor bestemmer?
-Kjenn på den. Og kjenn på om feilen egentlig ligger hos de (heldigvis få) som klikker.......(!)
Jeg forsvarer altså ikke det han har gjort. Men jeg angriper et system som driver de svakeste til å gjøre slikt.
Og når det er slik, at hvis du er mann og får barn så skal du straffes for det. -Er det da egentlig så rart at vi føder for få barn i Norge...?
-Jeg bare spør...

Siste trekk fra feministene i regjeringen er to strategier:
1: Hvis EN mann gjør noe galt må alle barn "beskyttes mot" kontakt med alle sine fedre.
2: Fedre som vil stille opp for sitt barn skal møtes med argumentet om at det finnes andre fedre som ikke gjør det: Igjen brukes det altså som et argument FOR samværssabotasje mot fedre som ønsker å stille opp for sine barn - at det finnes ANDRE fedre som ikke stiller opp for barna sine. (Og at mange av disse er mennesker (ja, menn er faktisk mennesker de også...) er fedre som har måttet gi opp kampen mot dette kvinnesystemet for ikke selv å gå helt til grunne, ja -se det skal forbigåes helt i stillhet!)
Er det virkelig mulig å lire av seg noe slikt? Du snakker om kvinnelige hersketeknikker!

Jeg blir kvalm - og tenker: stakkars barn...

Innfør noe så enkelt som RETTERDIGHET, og ikke minst barns rett til begge sine foreldre, så er dette løst.

De eneste som kan bli skadelidende om dette gjøres, er "bransjen" som lever av dette: Advokater, sakkyndige og sosionomer som nok frykter for de utallige arbeidsplassene/oppdragene sine, dersom barns rettigheter som utgangspunkt skulle komme til å bli pri 1 i fremtiden...

Høres enkelt ut i først omgang ,men......
Når påstått vold mot barn, ofte blir brukt om den andre part i et forhold, for å tilegne seg hovedomsorgen for barnet, da blir det ikke lett lengere.
Det er viktig at ordet "vold" ikke blir et trumfkort, eller fritt frem i retten. Mye hadde blitt enklere hvis det hadde blitt "konsekvenser" for dem, som uten grunn, bruker "vold" som en måte å tilegne seg barnet/barna på. Menn og kvinner er ikke like, de utfyller hverandre, barna trenger begge!
Det er også "vedvarende vold" å frata barnet/barna retten til å ha to foreldre.

Dere holder dere ikke til saken. Det er snakk om at barn må ha samvær med foreldre enten det er kvinner eller menn som er dømt i retten for diverse voldsepisoder. Dere gjør disse barna urett med å spy opp så mye kvinnehat og nonsens som derer presterer. Det er vel en allmenn oppfatning blant mennesker med vett i hodet at barn ikke har noe å gjøre samman med kriminelle. jeg synes at de fleste kriminelle utenom de som ahr bedrevet økonnomisk kriminalitet skulle miste samværsrett eller daglig omrosg for sine barn uansett om de er kvinner eller menn. Hva har for eksempel et barn å gjøre sammen med en voldtektsmann, en narkolanger eller en som er dømt for mishandling?
Ikke vær dum. Dette dreier seg ikke om forsmådde fedres rettigheter!!!

Jeg beklager skrivefeil i forrige innlegg. Ble engasjert og var litt for rask på tastaturet:)

..det store flertall av barn som lider i dette landet har IKKE voldelige foreldre. Den urett som begås mot dem vil jeg ALDRI akseptere at man skal kimse av, bare fordi det finnes noen få voldelige mennesker. Det ene unnskylder altså ikke det andre.

Jeg har undersøkt nå i morgentimene, og det er ingen referanser til undersøkelsen på hjemmesiden til nkvts og ingen publikasjon tilgjengelig. snakket med presseansvarlig i nkvts som opplyste at Kristin Skjørten skal legge frem "funnene" nå på en konferanse i dag. Ingen medier later til å lest udnersøkelsen med metodebeskrivelse (gitt at en sådann eksisterer) og utvalgspresentasjon mv. Pussig at denne nyheten kommer akkurat nå - like i forkant av Storbergets justisministerkonferansen om "vold i nære relasjoner". Utfra tidligere erfaringer med denne type nyhetsoppslag tillater jeg meg å være skeptisk til holdbarheten i undersøkelsen, med påståtte funn og det hele.

Les denne som var på trykk i Klassekampen forleden: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/uetterrettelige_paastander_om_vold.htm

Mvh Ole Texmo som følger opp problemstillingene : http://www.krisesenter.org/oletexmo

og nyhetene, metodegrunnlag mv. jeg oppfordrer flere til å ta direkte kontakt med nkvts for å presse frem om de har tenkt å offetnliggjøre undersøkelsen sli kat det går an å sjekke om den holder mål. media kan vi ikke stole på, de har sluttet med kildekritikk for lenge siden .. ...

Det slås opp med store bokstaver at barn tvinges til samvær med voldelig foreldre. Men i artikkelen er det ikke et konkret tilfelle å vise til fra forskningen. Derimot så vises det til at barn over 7 år har fått rett til å uttale seg i barnefordelingssaker, og der kommer forsker Kristin Skjørten med sin kritikk. 3 av 4 barn blir spurt om bosted, men ikke om samvær. Underforstått så menes det da at det har vært påstander om voldelig foreldre i mange av disse saker (men det står ikke hvor mange). Og så kommer Kristen Skjørten med en påstand at barns mening om samvær blir ikke hørt. Flere av disse barna får samvær med foreldre retten anser som voldelige, viser undersøkelsen. Er dette virkelig sant? Er norske domstoler så elendige at de sender barn til samvær med en voldelig forelder?

Kristin Skjørten har også for over 5 år siden gjort forskning på barnefordelingssaker, og kritisert norske domstoler. I en artikkel (”Forståelser av overgrep i barnefordelingssaker”, Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål nr 3-4, 2004). Spør hun om retten legger tilstrekklig vekt på påstander om vold i barnefordelingssaker? Skjørten begrunnet da sin kritikk med sin pågående forskning der hun hadde gjennomgått 129 lagmannsrettsdommer om barnefordeling som er registrert i Lovdata for årene 1998, 1999 og 2000. I 30 av disse sakene var det fremsatt påstander om vold og overgrep men i bare 5 av disse la retten vekt på dette som et moment i avgjørelsen. Hun tolker det slik at retten velger å ikke ta påstander om vold tilstreklig alvorlig. Dette kommer tydelig frem i måten hun leser visse avsnitt av domsteksten på: ”..mange av domstekstene er formulert slik at volden får beskjeden omtale. Dette fremgår på to måter: For det første dreier det seg om ordvalg når volden skal beskrives. For det andre får volden svært liten spalteplass.”. Skjørten hevder at dette beviser at påstander om overgrep ikke har en sentral plass i normene som ligger til grunn for rettspraksis i barnefordelingssaker.

Det må med denne bakgrunn være lov å stille kritiske spørsmål til Skjørtens forskning. Hennes tolkning og forståelse av domstekster gir ikke noe bastant grunnlag for å konkludere at rettssikkerheten til barn står svakt. Det kan like gjerne være slik at retten har gjennomskuet falske påstander om vold, og valgt å ikke legge vekt på påstanden om vold i sin avgjørelse. Hva som står i en domstekst forteller nødvendigvis ikke alt hva som har blitt sagt i respektive partsforklaringer, og eksaminasjon fra lagdommere og sakkyndig. Å basere sin kunnskap og viten på disse tynne grunnlag er ikke forsvarlig i en forskning som skal være grunnlag for å beskytte barn. Det trengs grundigere forskning for en kan fastslå med overbevisning, at barns rettssikkerhet går på bekostning for foreldrenes samværsrett.

Selvsagt skal samfunnet beskytte barn fra vold og overgrep, men å nekte samværsrett til en forelder på feilaktig grunnlag er også et overgrep mot det enkelte barnet. Vi skylder våre barn å gå i gjennom Skjørtens forsknig på en mer dyptgående måte. Det er tross alt våre barns fremtid det er snakk om at vi skal beskytte, og der har vi alle et ansvar.

Media er som vanlig bare interessert i å skape en tabloid overskrift, for å skaffe seg mange lesere og bryr seg egentlig ikke om den egentlige saken så nøye. Det er jo ikke noen sjokkerende nyhet.

Jeg retter en stor takk til personer som Kjetil Hansen, da han med sitt innlegg virkelig setter fingen på faktiske problemstillinger relatert til fars samvær med barn i MANGE tilfeller.

Olaug Hanssen klarer å lire ut av seg at kjetil Hansen ikke forholder seg til saken, og at han sprer kvinnehat ved sine uttalelser.
Hvis Olaug Hanssen er av den oppfattning at K. Hansen sprer kvinnehat ved å fremlegge faktiske forhold relatert til mange kvinners fremgangsmåte - samvær, ja da lurer jeg på om ikke hun er en av disse ekstrem feministene som K. Hanssen beskriver i sitt innlegg.

Mange kvinner har selv satt seg i den stilling som beskrevet av K.Hansen, og da får dem jaggu meg i ettertid stå til rette for det, uten at dem skal beskylde en person for å spre kvinnehat med en gang dem blir konfrontert med deres egne veldokumenterte forhold relatert til samvær med barn.

Jeg har selv "studert" juss i en "mannsalder", og har tilgang til eksempelvis lovdata.
Det jeg vil frem til, er at Olaug Hanssen burde bakgrunnsjekke eksempelvis rettsavgjørelser - samvær, så vil hun nok meget snart kunne konkludere med at mannen i flesteparten av tilfellene blir diskriminert av domstolene, og det mye på bakgrunn av kvinnens forkastlige spill innledningsvis i en rettssak.

NEI Olaug Hanssen, bakgrunnsjekk litt før du åpner brødluka neste gang.

En skal være fullstendig klar over at i en sivilsak (barnefordeling er en sivilsak og ikke en straffesak) så er det ikke samme beviskrav når man kommer med en påstand om vold. Det er heller ikke uvanlig at uriktige påstander om vold blir framført. Paul McCartney ble beskyllt for å være voldelig mot sin ekskone. Er det sant bare fordi hun påsto dette? Skal han miste samværsrett til deres felles barn bare fordi hun kom med en påstand at han var voldelig?

At barn over 7 år kan si at de ikke ønsker samvær er selvsagt noe man må ta alvorlig. Men betyder det at forelderen er voldelig? En av problemstillingene som umiddelbart reiser seg er et psykologisk fenomen som heter Parental Alienation Syndrome (PAS), eller foreldrefiendtlighetssyndromet på norsk. Professor i psykologi, Frode Thuen har i BT 22.07.02, skrevet følgende om PAS: ”Langvarige og fastlåste konflikter om barna er nokså vanlig etter samlivsbrudd, faktisk så ofte som i ca. 15-20 prosent av familiene. Barn i disse familiene er i risikogruppen for å utvikle forelderfiendtlighetssyndrom.”.

PAS er en alvorlig tilstand der bostedsforelder påfører barnet en ubegrunnet frykt og redsel for den andre forelderen. Bostedsforelder har således fått barnet at føle en redsel og/eller hat for samværsforelderen som ikke har noen forankring i virkeligheten. Dette gjør at barnet vil utvise en tilsynelatende ekte følt redsel for å møte den andre forelderen. Hvor stor utbredelse dette fryktelige psykologiske fenomen har, er det ingen som vet, da det ikke finnes noen seriøs forskning på dette området. Og Kristin Skjørten har aldri brydd seg om denne problemstillingen i sin forskning.

Det er ikke vanskelig å se at du umulig kan ha noen juridisk embedseksamen i måten du ordlegger deg på. Hva i all verden er brødluka? Noe så dumt har jeg aldri hørt. Er det slik du snakker til folk som er uenig med deg? Ja, ja i mangel på gode argumenter....................... ;)

Det er ikke snakk om ordinære samværssaker og sabotasje av samvær i denne artikkelen. Det er rett og slett snakk om barn som må ha samvær med voldelige foreldre. Nå finnes det en rekke lovbrytere i dette landet. Mishandlere, voldtektsmenn, mordere, narkolangere, pedofile osv. Mange av disse har barn. Er det noen av dere som har kommentert denne artikkelen som seriøst mener at mennesker som har begått slike lovbrudd har noe å gjøre sammen med barn? Dette vil jeg ha svar på. Min meneing er iallefall at disse skal holdes langt unna barn. Dette gjelder både sine egne og andres. I framtiden håper jeg at de ikke får tillatelse til å arbeide med barn og at de kun får samvær under strengt oppsyn mens de er sammen med eventuelle barn de ikke bor sammen med. Hvis de bor sammen med sine egne barn må barnevernet inn og få barna vekk fra disse menneskene. Det er ikke snakk om at dette bare gjelder menn. Det finnes kvinner som er pedofile, langere, mordere osv. Samme regler for kvinner og menn.

Hva mener dere egentlig om at dømte voldsforbrytere av ymse kategori skal være sammen med barn eller ha tilgang på barn?

Da er vi kanskje ikke så uenige likevel. Kriminelle bør holdes unna barn!
Når det kommer til artikkelen av Kjetil Hansen så bærer den preg av å være alt for lang til at mange gidder å lese hele. Ikke vanlig med en slik avhandlin på en side som denne. Den vitner dessuten om
manglende evne til objektivitet. Kanskje en som har opplevd en vanskelig barnefordelingssak og ikke klarer å legge den bak seg, men bruker en hver anledning til å vinkle det meste inn mot denne problemstillingen.

Det å være vankelig er ikke kjønnsbasert. Det finnes både dumme kvinner og menn. Mange kvinner har ikke tatt ansvar nok i livet sitt til å skaffe seg arbeid og utdanning og vil hindre samvær med pappa for å få mer bidrag. Alle vet om slike saker. Alle kjenner også til saker der pappa ikke bryr seg. Han betaler gladelig bidrag for å få holde på med sin egen karriere i fred. Vi må vel være enige om at det er enklere å arbeide mye og tjene masse uten barn å passe på.

Nei det finnes flere sider med en samværssak. En ting skal imidlertid være klart at jeg mener at barn har det aller best hvis foreldrene glemmer pengeboken sin litt i en barnefordelingssak og tenker barnets beste.
La barna være hos foreldrene når de selv ønsker det. legg like mye penger i en felles pott som går utelukkende til oppfostring av barnet. Vær kreativ og slutt med barnslig krangling. Etter hver går alt så meget bedre:)

Til å være den som roper ut om at folk ikke holder seg til saken her bør anklager om manglende juridisk embedseksamen og kvinnehat legges til side.

Du blander inn saker som økonnomisk kriminalitet, forsmådde fedre, skrivefeil, sabotasje av samvær, pedofile, langere, mordere, arbeid, utdanning, barnebidrag osv... Du angriper enkeltpersoner og tillegger de bl.a manglende utdanning, selvopplevde barnefordelingsaker osv... Hva har dette med artikkelen å gjøre..?

Hva med å holde deg til det saken dreier seg om: Samvær med voldelige foreldre.

Du ser vel ikke ordentlig hva jeg har skrevet. Les en gang til så ser du at jeg har holdt meg til saken; )