I et land der de høster mais fire ganger i året, burde alle forhold ligge til rette for en blomstrende økonomi og nok mat til alle. Men slik er det ikke. Foto: Stein Ove Korneliussen/ Colourbox.

Kan utrydde sult

973 millioner mennesker sulter i verden, og hvert sekund dør et menneske av sult. Til tross for det, finnes det store områder som ennå ikke er utnyttet til matproduksjon.


Fakta om sult

* 25.000 mennesker dør hver eneste dag på grunn av sult og relaterte årsaker

(Kilde: The State of Food Insecurity in the World, FAO, 2002)

 

* 963 millioner får ikke nok mat – mer enn befolkningstallene i USA, Canada og EU til sammen

(Kilde: FAO pressemelding, 9. des. 2008)

 

* Tallet på underernærte steg med 75 millioner i 2007 og 40 millioner i 2008

(Kilde: FAO pressemelding, 9. des. 2008)

 

* 907 millioner lider av sult i utviklingsland

 (Kilde: The State of Food Insecurity in the World, FAO, 2008)

 

* Mer enn 60 prosent av de som sulter, er kvinner

(Kilde: The State of Food Insecurity in the World, FAO, 2006)

 

* 65 prosent av dem som sulter, bor i bare syv land: India, Kina, DR Kongo, Bangladesh, Indonesia, Pakistan og Etiopia

(Source: The State of Food Insecurity in the World, FAO, 2006)

 

* Hvert sjette sekund dør et barn av underernæring

(Kilde: State of Food Insecurity in the World, FAO, 2004)

- Se deg rundt, sier David Lokonga til ABC Nyheter, og peker ut av vinduet fra kontoret sitt i Yei i Sør-Sudan.

Lokonga er guvernør i Yei i Sør-Sudan. Han snakker om hvor rikt landet hans er. I 2005 hadde 90 prosent av befolkningen landbruk som levevei. Hvordan tallet er per i dag, er mer usikkert. Det som er usikkert, er at mange års krig og ufred har gjort det vanskelig å bygge opp et konkurransedyktig landbruk i regionen.

I et land der de høster mais fire ganger i året, burde alle forhold ligge til rette for en blomstrende økonomi og nok mat til alle. Men slik er det ikke.

- Vi har store områder som vi ikke utnytter i dag. Vi bor i et utrolig produktivt område, og vi høster for eksempel mais fire ganger i året. Utfordringen for oss er å utnytte alt jordbruksarealet vi har.

Og situasjonen i Sudan er ikke unik. Ifølge en stor internasjonal matrapport fra OECD og FAO, er det store uutnyttede landbruksområder tilgjengelig i verden i dag.

Rapporten, som ble sluppet onsdag, peker på at det meste av landet befinner seg i Sør-Amerika og sør for Sahara i Afrika. I Europa og Nord-Amerika er det ikke så mye å gå på. Og det er ikke lite land som kan brukes.

Jordens landoverflate er 13,2 milliarder hektar. 4,3 millarder hektar er fra moderat til svært velegnet som landbruksområder. Etter å ha justert for områder som allerede er kultivert, og for skogsområder og urbane områder, er fremdeles 1,56 milliarder hektar tilgjengelig for ekspansjon.

Kan føre til konflikter

Til tross for at arealene ligger klart til utnyttelse, har økningen stått nesten stille de siste tiårene. I noen regioner har faktisk utnyttelsen falt, mens i andre har man sett en økning, spesielt i utviklingsland.

Men ifølge rapporten vil det ikke være uproblematisk å ta i bruk nye områder til produksjon av mat. De beste områdene dyrkbar mark, blir allerede brukt til matproduksjon. Og hvis man bestemmer seg for å bruke skogsområder, vil det kunne føre til store konflikter internt i de ulike landene, i tillegg til de miljømessige konsekvensene.

Jens Aune er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet på Ås. Han er helt enig i de vurderingene.

- De aller beste områdene i verden er allerede oppdyrket, og det er mer marginal jord som vil måtte tas i bruk. Skal man gjøre for eksempel skogsområder og til dyrkbar mark, vil det kunne føre til interessekonflikter. I tillegg vil det føre til mer jorderosjon, sier han.

Må doble matproduksjonen

Aune mener at man bør prioritere å øke produksjonen i de områdene som allerede brukes til produksjon av mat, istedenfor å ta i bruk nye områder.

- Verdens matvareproduksjon må fordobles innen 2050, og hovedstrategien nå må være å øke avlingene per enhet jord istedenfor å øke areaelet.

- Men vil man være i stand til å møte etterspørselen?

- Teknisk er det ikke noe i veien for å øke produksjonen veldig mye, og Afrika har et veldig stort potensiale. Forutsetningen er at det føres en fornuftig landbrukspolitikk, slik at bønder blir stimulert til å produsere. Tilgang til kreditter og priser er to faktorer av avgjørende betydning.

Har ikke veier

I Sudan ligger det mange hindringer i veien før Lokonga kan si at de har lykkes med å bygge opp landbruket. En årelang krig i Sudan, har gjort de vanskelig å drive trygt i sør, og millioner av mennesker har derfor flyktet. Mangelen på veier er et viktig hinder på veien, selv om Yei er et av de bedre stilte områdene. Selv om man lykkes med å ta i bruk større deler av arealene, har landet store problemer med både strøm og vei.

- Det bor mange mennesker i perifere områder. Utfordringen for oss er å bygge veier slik at de kommer seg til markedene for å selge maten.

Les hele rapporten her.

Lesernes kommentarer

SULT I VERDEN................

Det er nok mat til alle her i verden hvis bare man ikke kaster så mye mat som man gjør idag. Bare matvarebutikkene kaster på tonnevis av mat i året, bare fordi at dei ikke kan eller vil sette seg inn i INNKJØP = FORBRUK. Nei alle dei rike er ute etter mere penger og mindre blir det på dei fattige desverre bare utvinn jorda, til glrde vil det bli for dei rike, det blir aldrid noe igjen til dei fattige desverre.Slik har det vart i alle år, å slik vil det bli i fremtiden også, jeg var i Afrika for 50 år siden, og såg elendigheten der nede,reiser igjen ned i nyere tid på samme plassene, der er det akkurat det samme som det var for 50 år siden. Ingen ting har blitt gjort, folk svalt ihjel fremdeles,,,, den hvite mann er stygg.

Vær så snill, ikke gjør

Vær så snill, ikke gjør dette om til en debatt om "den hvite mann".Det blir litt forslitt å gi hvite skylden for all elendigheten i verden. Det er utvilsomt enkelte tiltak som kan iverksettes for å få bukt med problemet, om en samtidig husker på å inkludere fødselskontroll i ligningen, men selve skyldspørsmålet har ikke mye med etnisitet eller mannne i gata å gjøre, men korrupsjon og politikk o.l.