ABCNYHETER

Yurimaguas (NTB-Reuters-AFP): Konflikten skyldes strid om rettigheter til ressurser.

Verken hæren eller rasende indianere var klare til å gi seg, og en våpenhvile så stadig ut til å være et fjernt ønske etter to bataljer som har etterlatt seg drepte på begge sider.

Indianerne sier at 30 av deres er drept, mens myndighetene opplyser at 22 politi og sikkerhetsfolk er drept i konflikten som har sin bakgrunn i president Alan Garcías ønske om å åpne regnskogen for olje- og gassleting.

Indianerne gikk til aksjon fordi de frykter at de skal miste råderetten over naturressursene i regnskogen, og har satt seg som mål å stanse selskaper som leter etter olje og gass.

Kampene brøt ut fredag da politiet forsøkte å fjerne en veisperring som rundt 5.000 aksjonister hadde satt opp.

Elleve politimenn og 25 indianere ble drept i det første slaget.

Deretter tok indianerne en rekke politifolk som gisler, og ytterligere ni politimenn ble drept under forsøket lørdag på å befri dem fra pumpestasjonen der indianerne holdt dem fanget.

Under aksjonene ble også en rekke offentlige bygninger påtent i byen Bagua.

Dyp krise

Krisen illustrerer det dype skillet mellom eliten i Lima og landets fattige urbefolkning og er den verste hittil i Garcías presidentperiode, og blodbadet har ført til sterke krav om at statsminister Yehude Simon går av.

García selv gikk til harde angrep på indianerne. Han sa de angrep sitt eget land, oppfører seg som terrorister og har latt seg lede av utenlandske krefter.

Hæren har innført portforbud, men tusener av indianere med spyd som våpen har bitt seg fast ved en rekke veisperringer de har bygd langs de øde veiene i Amazonas. De vil ikke gi seg så lenge hæren og politiet prøve rå hindre dem.

Krever respekt

Indianerne ønsker at en ny lov som åpner for gruvedrift, oljeleting, tømmerhogst og kommersielt landbruk i skogen deres skal oppheves.

De krever også å bli tatt med på rad i alle beslutninger som angår deres land.

- Vi representerer 1.350 samfunn, med 600.000 indianere, og vi ber regjeringen vurdere å sette av 25 millioner hektar som vår nedarvede jord, sier protestlederen Alberto Pizango.

Bak protestene står indianere fra fem av Perus Amazonas-provinser, fra Cuzco i sør til grensene mot Colombia og Ecuador.

Pizango gikk i skjul lørdag, kort før myndighetene utstedte arrestordre på ham.

García forsvarer liberaliseringslovene og kaller dem nødvendige for å sikre Perus utvikling.

Samtidig som han undertegnet den nye loven, iverksatte han også den nye handelsavtalen med USA, som indianerne heller ikke er fornøyd med.