ABC Nyheter

Jeg finner antagelsen om at mennesker flokker til trygdekontoret for å "leve gratis" fasinerende. Trygdekontoret innebærer et ganske sterkt sosialt stigma, 3-6 år med "utredning" som føles som en kamp på liv å død for brukeren og (om søknaden skulle gå igjennom) et liv med ennå mindre mening enn før. Dette gjør altså mange hundre tusen nordmenn bare sånn at de skal kunne snylte på oss..

Det er ganske mye som tyder på at det ikke er slik. Hvis en tar utgangspunkt i motivasjonsteori og ser denne i sammenheng med analyser av hvordan arbeidslivet fungerer, så blir det synliggjort at svært mange bedrifter i praksis driver rovdrift på arbeiderne sine. Human relations verktøy lar bedrifter suge mer og mer ressurser ut av befolkninga. Det er snakk om fritid og om evne til å gjøre noe givende i denne fritiden. Det er snakk om pleie av familie og om konsekvensene av fravær av slik pleie. Så vidt det er meg bekjent har vi en økende trend av psykiske problemer, skoleproblemer videre problemer over alt i samfunnet.

Gjennom human relations verktøy blir vi utsatt for et sterkt sosialt press som ofte går på tværs av hva vi ellers ville valgt å gjøre. Dette varer fra vi begynner på skolen til vi sier oss ferdig i arbeidslivet. Det er ingen tvil på noen som helst måte at dette kontinuerlige presset virker svært stressende på nordmenn. Er det noen sammenheng mellom stress og psykiske problemer? Mellom det enorme stresset vi skaper og antallet trygdebrukere?

Det som er helt sikkert er at å minske trygdebeløpet med 5% vil øke stressnivået for brukerne. Kanskje de da blir nok stressa til at de ikke ser på trygd som en løsning lenger? Det er lite sannsynlig ettersom økt stress på dette nivået vil øke graden av handlingslammelse og følelse av å være ubrukelig hos brukeren. Hvis vi tenker oss en "trygdemisbruker" som jobber svart ved siden av, så vil tiltaket ikke ha noen effekt over hodet ettersom vedkommende ikke egentlig er avhengig av trygda. Det er med andre ord kun brukerne som virkelig trenger trygda som kan presses her.

For de som ikke ennå har fått innvilget trygd, så skal altså disse i følge artikkelen sitte og regne nøye på beløpet de kan få og vurdere ut fra dette om de skal søke eller ikke. Hvis beløpet senkes fra 200000 til 190000 så skal altså 5-20% av søkerne droppe søknaden? Det er en annen trend som også er økende i samfunnet. Det er synet på at akademikere i bunn og grunn bare er høyt utdannede apekatter. Av artikkelen høres det ikke ut som det ligger mye innsikt i foholdene til grunn.