Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen vedgår at bistandsarbeidet noen ganger ikke har virket slik man ønsket. (Foto: Scanpix)

Sår tvil om virkning av utviklingshjelp

Direktoratet for utviklingshjelp, Norad, tviler på om norsk bistandspolitikk virker etter hensikten.


Oslo (NTB): Spørsmålet er om bistanden faktisk bidrar til å redusere fattigdommen i verden, heter det i Norads egen evalueringsrapport.

Rapporten etterspør samsvar mellom de store pengesummene som tildeles og oppfølging av prosjektene, melder NRK.

Hvert år bruker norske myndigheter 20 milliarder kroner på bistand.

Direktør Poul Engberg-Pedersen vedgår at bistandsarbeidet noen ganger ikke har virket slik man ønsket.

– Det finnes helt sikkert eksempler der vi har vært inne og prøvd å hjelpe noen svake stater. Så har vi kanskje gitt støtte litt for lenge til noen regimer og noen regjeringer som i virkeligheten ikke var interessert utvikling for sin befolkning, sier Engberg-Pedersen.

Norad sliter også med å dokumentere de positive effektene av pengebruken for den norske befolkningen, ifølge rapporten. (©NTB)

Lesernes kommentarer

U - hjelp

Vi kaller det bistand. Stein Ørnhøy ville undervise hele stortinget om at vi må stole på disse "lederne" Listen inkluderte Idi Amin og Mobutu, millardbeløp ble funnet i Sveits etter disse "lederne" Utviklingen i de forskjellige Afrikanske land som har vært hovedmottakere av vår "U-Hjelp" har i beste fall stått stille i sin utvikling de siste 50 år. Dette er nå belagt med veldig klare data. Men Solheim forblir i det samme mantra.Selvsagt virker det. Kan det være på tide å snu denne utviklingen? Vi MÅ lytte til de som har opplevd denne "hjelpen" på kroppen, fattigdommen vokser nesten proposjonalt med hjelpen som ender opp i skatteparadiser som "lederne" disponerer. Er dette så vanskelig å forstå?

U-hjelp og virkning.

Det har gjennom årene blitt kastet bort en masse penger på tåpelige prosjekter, og det fortsetter dessverre inn i vår tid.
Hovedproblemet med alle de bortkastede pengene ligger hovedsakelig i NORAD,s manglende kompetanse og kunnskap til de land de opererer i, dets grenseløse naivitet og godtroenhet overfor mottakerlandene, og ikke minst dets samrøre med Utenriksdepartementet, som har gitt en kontinuerlig politisk rød tråd i styringen. Man har med åpne øyne pøst inn penger i åpenlyst korrupte og skrupulløse land, og man har aldri bedt om unnskyldning for det. Bare regimet var sosialistisk nok, har de fått penger til alt mulig rart, men lite til det folk trenger, arbeid og mat. I min tid i Eritrea manglet landet både vann, mat oig medisiner, mens NORAD sendte skuespillere fra Bergen som spilte "Jeppe på Bjerget" oversatt til Tigrinsk! Jeg kan fylle en avis med rare historier, men skal la det være.
Det finnes tross NORAD en hel del vellykkede prosjekter, men de fleste av disse har blitt styrt av NGO,s, eller non-Governmental-Organisations. Norads egne prosjekter har stort sett vært politiske, mens f.eks Kirkens Nødhjelp og Strømmestiftelsen går på konkrete problemer og løser dem godt.
Regjeringen Bondevik ønsket å slusse U-hjelpspengene gjennom de frivillige organisasjonene, og det er den eneste løsningen. Uhjelpen må ikke få være politisk styrt. Norad bør reduseres til en liten projektvurderingsgruppe, som godkjenner NGO-enes prosjekter, og kun sender pengene videre. Da får vi valuta for pengene.

Det heter at det er bedre å

Det heter at det er bedre å gi mennesket en fiskestang, heller en ferdig tilberedt mat. Da får man gleden både med å få tak i maten og senere å lage den til og ikke minst, som finale, glede seg med familien over resultatet av et godt måltid. Jeg tror dette burde være malen i et nøtteskall for all bidstand.
Som Søren Kirkegaard sier noe om: så må man finne folket der de er og følge dem videre derfra. Med så store bistandsbeløp blir faren for korrupsjon overhengende. Når store millionbeløp drysses ned over regjeringer ( små gupper mennesker med stor makt) i diverse u -land så skal man huske at dette også er vanlige svake mennesker som lett blir påvirket av pengenes egoverdi.
En konklusjon burde være at penger bør gis proposjonalt i forhold til hva diverse regjeringer er i stand til å skape for folket sitt . På et eller annet vis må bistanden kunne måles, i hvert fall til en viss grad.
En annen og kanskje bedre måte er å gi/kanalisere hjelp er gjennom organisasjoner/grupper som allerede er i landene på permanent basis. De har ofte en kompetanse og innsikt som Norad og andre givere ikke har. Å komme inn med hjelp på laveste nivå, er ofte bedre, da man på en helt annen måte kan sette inn midler der effekten og mulighetene for utvikling( hjelp) er størst.
Å gi et større beløp kan gi en god opplevelse for giver, både som enkeltindivid og som en stor gruppe. Jeg tror det er her faren ligger. Den "gode" samvittigheten, der og da, lammer lett den fornuftige og vanskligere del 2 som er å ivareta det man har satt i gang. Sår man feil, vil man også høste feil, det er en naturlov. Å gi ut store summer for så å observere at folket man vil hjelpe, over tid ,er dradd enda lenger ned i elendighet, må få oss til å prøve alternativer. Vi må finne folkene der de er og kunne bygge fra rett nivå.
mvhin

En rettelse: Det skal være

En rettelse: Det skal være å kunne måle effekten av bistanden.
mvhin

Kan Norad i det hele tatt

Kan Norad i det hele tatt vise til noen prosjekter hvor den såkalte bistanden har virket. Det ble gitt bort millijarder til Palistina, der stjal vel fredprisvinner Arafat mesteparten. Jeg tror ikke Norad kan vise til noe som helst positivt for den menige mann i gata i de land som mottar Uhjelp (bistandspenger) fra oss.
Gå heller inn for en rettferdig handel, og betal godt for de varer vi kjøper fra disse, da vil vi stimulere til økt sysselsetting og folk tjener penger selv, istedenfor å være passive motakere av nådepenger fra land som har dårlig samvittighet.