ABCNYHETER

Nei, dette er ikke en beskrivelse av fra Pakistan, Afghanistan eller Malaysia.
Dette er hva som har skjedd de siste dagene i Strasbourg, Europas
juridiske hovedstad. Byen, som bare for noen måneder siden var åsted for en av de største demonstrasjonene mot Tjenestedirektivet, ble offer for noe så uvanlig som en voldelig beleiring da NATO-toppmøtet ble arrangert denne helgen.

Paradoksalt nok er arrangørene for demonstrasjonen fredsaktivister. Spørsmålet jeg, og mange med meg, stiller er følgende: Hvordan kan fredsbudskapet bli så totalt borte? Hvordan kan arrangørene stilltiende akseptere at pøbel ødelegger det som kunne vært en sterk markering mot 60-årsjubilanten Natos store fest?

Som journalist har det vært underlig å oppholde seg i Strasbourg denne helgen. Vi, som vanligvis stiller spørsmål med fornuften i det Nato holder på med, blir litt perplekse når demonstrantene har like mye mot oss, som mot organisasjonen de demonstrerer mot.

Ibis Hotel i brann lørdag. Foto: Scanpix

Fredag tok mange journalister turen ut til forstaden Neuhof for å snakke med demonstrantene. For å undersøke hvorfor de demonstrerer, hvilket budskap de har, og hvorfor de faktisk orker å bo under ganske kummerlige forhold i flere dager for det de synes er viktig.

Organisasjonen Block Nato er en paraplyorganisasjon for over 600 forskjellige grupperinger som reiser sine stemmer mot Nato. De mener organisasjonen ikke har livets rett etter den kalde krigen, at Nato er synonymt med krig og at organisasjonen i dag fremstår som en forsvarsallianse for rike, mot de fattige. Som en parole sa det «Nuclear Armed Trade Organization».

Dette er gode argumenter, og viktige i en tid der overnasjonale organisasjoner fjerner mer og mer makt fra vanlige folk, og inn i de lukkede rom der ingen har rett til å høre hva som blir sagt, eller hvem som sier det.

Etter å ha snakket med lederen Reiner Braun dro vi til teltleiren, der mange tusen fredsaktivister, kommunister og autonome grupperinger samlet seg denne helgen. Et tv-kamera var nok. Med en gang vi ankommer stedet blir vi nærmest omringet av en liten gruppe demonstranter. En av dem har med seg en stor hund, for å understreke det han vil si:

- Kom dere vekk. Dere har ingenting her å gjøre. Dette er vår mark, sier han.

Når vi spør om det er mulig å prate med noen, bare rister han på hodet.

- Dere har bare å komme dere vekk.

Demonstanter går til angrep på en minibank. Foto: Scanpix

Og her ligger problemet, mener jeg. Når demonstrantene, som påstår at NATO er en totalt udemokratisk organisasjon, som ikke tar hensyn til det folk mener, så fremstår det for meg som totalt uforståelig at ikke demonstrantene selv er villige til å fremføre sitt budskap. Deres argumenter går i korthet ut på at media er en del av makta. At vi løper storkapitalens ærend i alt vi gjør. Det er mulig de kan ha rett i en del
av den kritikken.

Men, hvis dialog er umulig, hvordan skal vi, eller vanlige folk, forstå noe som helst? Vi prøvde å spørre demonstrantene om dette, uten å notere svarene, spørre hva de het eller noe annet som de kunne oppfatte som provoserende.

Svaret vi får er følgende: Dere fremstiller oss bare som voldelige. Som pøbel. Vi er flere tusen her som ikke er med i bråk, hvorfor får ikke vi noen omtale?

Svaret er like enkelt som det er deprimerende: Dere vil ikke snakke med oss. Dere har et budskap som er bra i bunn, men som mange ganger ikke hører sammen. Vi får ikke vite hvorfor dere har rett, og alle andre tar feil.

Så, mens røyken fortsatt stiger opp fra hotell Ibis i Strasbourg, er dessverre meldingen fra meg ganske enkel:

Dere får skylde på dere selv.