ABC Nyheter

Våre myndigheter tror at alle er ærlige bare fordi vi selv "er det". Vi er rike,derfor står vi nevnt på denne lista. Vi kan betale det de har krevd for barna. Det at norske byråer ikke tror dette har skjedd, viser hvor lite de vet om kriminalitet og korrupsjon i andre land.

Typisk Norsk å være best, vite alt og forstå alt.
Hakkuna matata.

De vestlige land har problem med innrømmelse. Alt skal holdes hemmelig, også skal vise hvor flink vi er.

Korrupte. media, politikere og nærings haier som er full av dritt driver dette landet, mens vanlige mennesker jøbber i ræva og slitter med alt. De suger alt fra vanlige folk, deres dyrebare tid, helse og hemmeligholder alt som foregår bak lukkede dører. Dessverrre det er slik.

Øystein Gudim, hvor mange dokumentarer du har sett om det som foregår med barna i alle land, eller kanskje du har fakta,at det er ingen ting med Norge å gjøre, helt sikker det kommer en ordentlig bevis.

Når Norske pastor har misbrukt barna, det tok ikke seriøs Norsk politi de ga blaffen, har du sett skjebne til disse misbrukte barna?

Hvem er du Øystein Gudim som inbiller deg at dette ikke også kan dreie seg om Norske folk?
Jeg har selv arbeidet i Tanzania i en årrekke og sett mye av korupsjon og elendighet.
Har man penger så kan ALT skaffes lovlig eller ikke.
Hvorfor skulle Normenn være noe bedre en andre i dette tilfellet?
Nei,få hodet opp av sanda og se realiteten i øynene.
Sier ikke at det har skjedd i dette tilfelle,men blir ikke overasket om det senere kommer for dagen at så er tilfelle!

Jeg har også bodd og arbeidet i Tanzania, og vet at det både er mulig å drive med korrupsjon - og å være hederlig i landet. Problemet med en del debattanter her er at de tror at "et helt land" er korrupt, og generaliserer dette videre til at da må alt som har med dette landet å gjøre være av samme ulla.
Selv om man har penger (som vi nordmenn stort sett har) så er ikke alle nordmenn korrupte. Selv om det er mulig å kjøpe falske dokumenter i et land er det ikke slik at vi alle gjør det. Selv om det foregår "trafficking" med barn, så betyr det ikke at det nokså lave antallet internasjonale adopsjoner (ca. 40-45.000 pr. år totalt i verden) kan forklare at millioner av barn i verden mangler familie og omsorg.
Jeg arbeider til daglig med adopsjonsformidling, og vet derfor at det både finnes kjeltringer og engler som forsøker å tilby sine tjenester til slike som oss. Etter snart 40 års virke som internasjonal adopsjonsformidler har vi erfaring fra 27 land og 4 kontintenter. Vi har sett det meste, og vet hva vi skal styre unna. Om det i noen av de snart 8.500 adopsjonene vi har formidlet har skjedd noe ulovlig eller etisk tvilsomt er vi villig til å bistå enhver seriøs gransking for å få fakta på bordet. Internasjonal adopsjon skal hjelpe barn som trenger en familie med å få en ny start. Det er ikke noe vi skammer oss over - det er noe vi er stolte av.

Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum

Alle som har arbeidet ute en stund vet at i enkelte land kan alt skaffes med hjelp av USD. Jega har selv jobbet ute i 14 forsjellige land i en årrekke, og har sett med egene øyne ambassadefolk som har kommet med stempelet i sekken og gitt ut visum på fortauskanten. Selv om papirene kommer fra presidenten selv, er det alltid en mulighet for at de er falske.
Man kan ikke bevise at papirene er falske osv. er en komentar her , men man kan også snu det og si at man ikke kan bevise 100% at dokumentene er ekte heller. Så påstandene står mot hverandre.
Men att noen av disse barna kan ha kommet til Norge er helt klart fullt mulig. Å tro at enkelte regimer ikke vil svindle oss nordmenn også dersom de kan få noen oljekroner er toskete.
Denne typen mennesker lar ingen komme i veien for businessen, uansett hva det dreier seg om.

Utmerket at ABC Nyheter bidrar til å rette søkelyset på den norske barneimporten. Det er få journalister og redaktører som tør å presentere slikt stoff av frykt for ubehagelige angrep fra de som har kjøpt seg til et utenlandsk barn for adopsjon via "adopsjonsforeninger" som Adopsjonforum.
Det er ikke første gang Adopsjonsforum er del av en presseomtalt adopsjonskandale. Foreningens aktiviteter i Venezuela, Guatemala, Ecuador, Colombia, Russland og andre har vært avslørt av gode journalister, men alltid straks dysset ned av medlemmene i "adopsjonsforeningene".

Øystein Gudim er nok den rette mann for en organisasjon som Adopsjonsforum. Positivt er det at han innrømmer at han formidler barn for adopsjon som ikke kan garanteres å bli lovlig adoptert. Hvorfor skal han ikke kunne garantere det? Han har sikkert rett i at Adopsjonsforum ikke betaler penger til mødre som får sitt barn frastjålet av tvilsomme "adopsjonsformidlere". Hvilken mor tar betalt for å få sitt barn kidnappet?

Nå er det enkelt for staten/Bufdir å dokumentere for pressen og almenheten at det er riktig at ingen barn er tatt ulovlig til Norge for adopsjon og at adopsjonene er lovlig etter norsk lov. Det er bare for Bufdir å legge frem samtykkedokumentet som skal være grunndokumentet i alle adopsjoner. Navnene på foreldrene kan selvsagt sladdes, men....... Faktum er at staten ikke bryr seg om dette lovkravet til en lovlig adopsjon fordi importadopterte ikke får opplyst hvem opprinnelige foreldre er fordi dette dokumentet ikke er hos Bufdir. Hvorfor er det ikke det? Jo, fordi lovlig samtykke til adopsjon mangler og er oftest ikke gitt.

Det er sikkert riktig at Adopsjonsforum ikke lenger betaler for advokater i barnets land for å forfalske papirer, slik det ble avslørt i 1989. Adopsjonsforum sørget for slik advokatbistand ved å betale til eksempelvis korrupte barnevernsfolk eller barnehjemsbetyrere som "donasjon", slik at de kunne kjøpe og betale for de dokumentene Adopsjonforum trengte for å sikre seg sin inntekter. Dagens oppslag om falske fakturaer, viser jo hvor enkelt det er for Adopsjonsforum å få laget et årsregnskap som egentlig ikke sier noe som helst.

Det er litt merkelig at Bufdir sier at ingen av de adopterte i Norge kan ha noen foreldre som ble drept av regimet. Det må jo bety at Bufdir sitter med informasjon om hvem som er opprinnelige foreldre til alle fra Guatemale og ha full oversikt over hvem som ble drept av regimet. Du verden hvor godt informert dette Bufdir er. Eller er det Adopsjonsforum som har fortalt Bufdir dette?

Denne saken, som ABC Nyheter tar opp, fortjener en uttalelse fra Barneombudet og selvsagt en oppfølging fra politiets side. At vi har et politi som ikke reagerer selvstendig på denne type opplysninger, virker litt underlig, men så er jo mange innen politiet, påtalemyndigheten og domstolen medlemmer av Adopsjonsforum, Verdens Barn og Inoradopt. Overgrep begått av nordmenn mot barn i andre land, slipper selv en pastor unna.

Norge burde vært et foregangsland, en pådriver mot illegal adopsjon og en dokumenterbar garantist for at intet utenlandsk barn noen fra Norge er borti, skal risikere en illegal adopsjon, straffbar barnebortføring og dokumentfalsk. Da er det lite betryggende at den norske stats kontroll- og garantismyndighet, Bufdir, påstår at en ulovlig adopsjon er en umulighet i Norge.

Kanskje er det flere illegale ulovlig adopterte blant de som er tatt til Norge for adopsjon, enn det er lovlige? Spørsmålet kan lett besvares ved at staten legger frem samtykkedokumentene for alle 17000 importadopsjonene, eller politiet og påtalemyndigheten gjør jobben sin. På den annen side burde norsk presse og media vise at de også for importadopsjoner har en moralsk og etisk standard både de utenlandske barna og deres foreldre fortjener. - Tausheten fra andre norske presse- og mediaorgaisasjoner som følge av ABC Nyheters avsløringer og Adopsjonsforums patetiske "forsvar", tyder dessverre på at dette er et tema som ikke tåler dagens lys. Det er nok Adopsjonsforum og de andre "adopsjonsforeningene" glade for.

For barnas skyld trenger vi flere slike avsløringer og langt mindre rom for "hvitvaskinger" av den sort staten sammen med "adopsjonsforeningene" bedriver. Er det lov å rappe andres unger fordi man vil at barnet skal få det bedre hos en selv?

Kan hende må vi ikke utenfor vår egen dørstokk for her å finne lyssky moral og levnet.
Få år tilbake sendte jeg innspillet nederst (Barnehandel og aktører) til diverse adressater, bl. a. til Bergens Tidende.

Kommentaren var ment å skulle være en stillferdig døråpner inn til det som meget gjerne måtte være mørklagte og taushets-vernede aktiviteter under våre nasjonale skrytevirksomheter.
Den vakte ingen merkbar interesse, null tilbakemeldinger.
Den bekvemme tausheten ble den gang ikke forstyrret.

Pytt-pytt politiet var selvsagt ikke tilgjengelig i slike ulne fillesaker. Henleggelsesavdelingenes dokument-kopi maskiner var dessuten allerede gått glovarme.

Omsider gikk åpenbaringen opp også for meg:
Vi gjør ikke stygge ting i Norge.
Vi tror på Gud kl 07-21, vasker oss på hendene etter det du vet, returnerer noen smuler til de nødstilte, megler og forlenger fortjenst-innbringende kriger, selger klasevåpen kun til vennlige presisjons-nasjoner.
Evt. korrupsjon er fordrevet til land ”vi ikke liker å sammenligne oss med ”.
Dessuten er vi snille og velmenende av natur - og i sær mot barn.
(En komplett liste ville ha sprengt nettet; vi stopper der.)



Foranledningene A, B, C til min forrige barnehandel-kommentar var:

A.
En fremmedlandsk jente var plassert i en kommunal institusjon for mor og barn.
Hun forteller at hun kjempet som en løvinne, ga seg aldri, kastet porselen, sloss.
Og: ”Jeg var den eneste som slapp ut igjen fra Xxxxxxxx med barnet mitt i behold.
I dag bor fremdeles barnet hos henne, helt velfungerende i hjem og skole.

B.
En annen fremmedlandsk jente var noen mnd på den samme institusjonen:
De presset, presset og presset, ville ha meg til å skrive under på at jeg ga fra meg gutten min. Jeg blånektet, til slutt slapp jeg vekk.
Da tok barnevernet gutten fra meg.

Etter to runder med Fylkesnemnda, en med tingretten, og; alle rundene til moren, ser det nå ut til at mor og barn kan få felles ønske oppfylt: Gjenforening.

C.
”Barneverntjenestens” kvalitetsikrings-etat hadde her gitt guttens mor status som tilstedeværende.
Barn og fremmedlandsk mor skulle nemlig adskilles; denne gang var boenheten for dårlig for et lite barn (I foregående fase var den akseptabel)

Selv om fosterhjem ikke var å oppdrive, var dette - i denne saken – her intet problem. Standsmessig familie m/enebarn , hus og hytter sto nå helt plutselig og ventet på den ”særdeles sjarmerende gutten”.

Like før fall-lemmen åpnet seg for moren, fikk hun tilbud om ny leilighet.
Vill av glede stormet hun av sted og fortalte den frelsende nyheten til ”barnevernet”.

Men ”barnevernet” ble ikke glade. De flekket ikke tenner på den vanlige måten. Moren forteller at hun har vært i mange begravelser, men aldri tidligere sett – tilnærmet – så deprimerte og sorgtunge åsyn som nå. ”Det var like før jeg tilkalte ambulansen”.



Barnehandel og aktører

Lojale nasjonale informanter er flittige med å gi sine selektive og delvise innsyn i handel med barn; den som da visstnok skal foregå i Langtvekkistan..
Vi får lese påstander om barnerov og lugubre oppkjøp, samt mer upresise antagelser om videre formidling.
Hva man imidlertid snarlig også bør etterspørre sikker viten om, er de enkelte handelsetappene helt fram til disse barnas endelige hjem.

Barneoppkjøperne i utarmede områder gjør neppe lukrativ forretning kun med seg selv.
I et eller annet høykostland bør man kunne identifisere disse særdeles betalingsdyktige mottakere som altså, angivelig, skal være villige til å gå over lik for å skaffe fram et barn.

Norskregistrerte adopsjonsforetagender formidler barn fra lavpris-områder vi, i det øvrige, har ytterst lite samkvem med, ei heller inngående og solid kunnskap om.
Man kan spørre i hvilken grad kvalitetssikret kontroll av mulig kjøp og salg der blir utført, samt om hvorledes renslige habilitetsnormer herunder måtte bli etterlevd.

I Norge er kostnaden ved å motta barn gjennom de offentlig autoriserte adopsjons-kanaler
formidabel.
Mange motiverte og velegnede søkere øyner slik ikke muligheten til å kunne oppfylle de økonomiske minstekravene, enn si da gjennomføre en regelbundet adopsjons-prosess.

Man kan således videre spørre hvor stor netto-utgift en presset og fortvilet adopsjonssøker kan bespares ved at, i stedet, kommunenes barneverntjeneste velvilligst lar fosterhjems-formidle sine beslaglagte barn fra ressurssvake familier, enslige, fedre, innvandrerjenter og oppbevarings-institusjoner.

Det var sterkt å ønske at informanter også kunne legge fram opplysninger som tilsa i hvilken grad denne siste løsningen velges, samt årsaker som da måtte ligge bak.

Det er positivt av Adopsjonforum går inn for at: "Enhver KONKRET sak om at barn eventuelt er kommet til Norge på falske premisser bør selvsagt granskes."

Det er nå avslørt 230 KONKRETE saker som selvsagt da bør granskes.

En norsk granskning skulle være en enkel affære: Staten fremlegger samtykkedokumentene som angivelig skal være lovlige og gyldige for de 230 konkrete barn som er er bragt til Norge for et liv som adoptert. (En slik legalitetskontroll skulle vært gjort når staten fikk seg forelagt et krav om norsk anerkjennelse av en utenlandsk adopsjon.) Noen innblanding fra "adopsjonsforeningene" er helt unødvendig og burde være uønsket av habilitetsgrunner.

A-sjekk: Er det samtykkedokumenter for alle de 230?
B-sjekk: Der slike samtykkedokumenter finnes, sjekkes lovligheten og gyldigheten av dokumentet.
C-sjekk: Fremstår et samtykkedokument som lovlig og gyldig, sjekkes det om opplysningene om opprinnelige foreldre stemmer med det faktiske/biologiske forhold.

A-sjekken skulle vel ta ca 3 uker. Kostnad: Knappe 100.000 NOK
B-sjekken ca 3 måneder. Kostnad avhengig av antallet, tidsforbruk og valg av legalitetssjekkmetode.
C-sjekken ca 6 måneder.: Kostnad avhengig av antallet og hvem man samarbeider med i Gatemala.

Ansvarlige norske statlige myndigheter vil selvsagt ikke frivillig gå med på en slik granskning, et det ved
de norske "adopsjonsforeningene" meget godt. Egentlig har Norge fått et rop om hjelp og en oppfordring til slik granskning fra Barneombudet i Guatemala. Burde Norge som nasjon, ikke etterkomme dette som en ren selvfølgelighet?

Nei, jeg har ikke vært i Guatemala, men jeg har ett par venner som har arbeidet der. Men poenget her var att det kan ha kommet barn til Norge på falske premisser. Vi kan ikke sitte å påstå att alt som kommer til Norge er blendavitt og 100% lovlig. Jeg rakker heller ikke ned på organisasjoner som står for adopsjoner av barn til f.eks. Norge. De kan være i like god tro som de som adopterer.
Du sier du har arbeidet i Tanzania, vel da bør du vite bedre enn de fleste at ALT lar seg ordne med USD, og derved kan ikke falskhet utelukkes. Eller er du en av disse fanatikrene som skall redde verden, helst igår, og går men skylapper for alt som skjer rundt deg ?.
Tanzania er ikke værdens mest vanskligste land å jobbe i, (men all respekt for de som gjør/har gjort en god jobb der, inkl. deg selv) men har du vært i riktig krigsherjede land med tvilsome regimer bak roret ? Har du vært i krigssoner når sirkuset er i gang ?. Vel, jeg har, og jeg har sett jævelskapen på nært hold. Det er fult mulig å skyte sidemannen din og komme unna med det. Og i kjølevannet av allt dette kommer folk som utnytter alt tenkelig for å tjene til egen eller "sakens" fordel.
Å adoptere ett barn til Norge er ikke gratis. Nøyaktige kostnader vet jeg ikke, men mener å ha hørt summer på 100 000nkr eller mer, korrekt meg om jeg tar feil. Hvor går alle disse pengene ?
Vi kan legge frem allverdens papirer med revisjon og jeg vet ikke hva, men garantien for at pengene havner der de skal, og er "hvite" har vi ikke, noe du bør vite etter å ha vært i Tanzania. Jeg vet om utallige eksempler på dette.
Når jeg refererer til "disse folka" mener jeg ikke "jose da silva" som jobber på adopsjonskontoret i Guatemale, men bakmennene som gjør eventuell profitt på dette. Når du går på super`n for å handle, snakker du vel med ekspeditøren, og ikke grossisten regner jeg med. At barn med ukjent bakgrunn dukker opp på barnehjem i Guatemala og andre steder er vel ikke noen hemmelighet. Ingen kan vite hva som kjedde i en støvete landsby 20 mil fra nærmeste bebyggelse. Kvinner og barn rømmer til skogs når skyteglade idioter nærmer seg, for å dukke opp foreldreløse timer etterpå, og det værste er at disse er som regel de heldigste. Mer enn en gang har det vist seg at slike grupper mennesker har vært folk som kun jobber for seg, men skylder på krig og uroligheter.

Jeg mener derfor att å tro att alle barn som kommer til Norge, i dette tilfellet adopterte fra Guatemala, garantert ikke KAN ha en tvilsom bakgrunn med tanke på økonomisk vinning for eventuelle bakmenn, er meget naivt. Jeg har inntrykk av att vi nordmenn ser på ting som hender i utlandet ikke kjer i Norge fordi "det er typisk norsk å være god". Verden er ikke svart/hvit lengre. Ting kan ikke utelukkes.

All respekt for de som jobber med adopsjon etc. og som gjør en god jobb på LOVLIG måte, men også disse kan bli lurt.
En debatt går ut på å komme med ens meninger, og skulle kun dokumenterte meninger vært lovlige her, hadde det ikke vært mye til debatt.