ABC Nyheter

Saken er vel den, at alt som ikke kommer fra sosialistenes munn må og skal trekkes i tvil. Utover det har mange av de sosialistiske tankene mistet sin aktualitet, det er jo derfor de bare klager på andre (FrP).

Jeg er langt på vei enig med professor Lars Smith når han hevder at 1.årnger ikke bør sendes i barnehagen.
Jeg mener de aller minste barna fra 0 til 3 år burde være hjemme med en av foreldrene og ikke overlates til en barnehage nesten hele den tiden på døgnet når barnet er våken.
Alt for mange jobber og leverer barna i barnehagen tidlig på morgenen og henter dem sendt på ettermiddagen.
Da er det bare tid til å dra hjem og lage middag og når den er over er det nesten leggetid for de små.

Ergo får foreldrene bare gleden av å være sammen med barna noen få timer i døgnet samt i helgene.

Har selv tvillinger på snart 2 år som ikke går i barnehage , det skal de slippe til de er 3 og da bare deltid.

Vi har selv en jente på snart 6 måneder og sliter litt med tanken på å levere ho i barnehagen til høsten når ho er 10 mnd. Men hva skal man gjøre da? Det er ikke alle som har mulighet til å være hjemme med barna pga at man mister en del penger.
Jeg syns ihvertfall man burde ha sjans til å gå hjemme med full utbetaling til barna er fyllt 2 år.

Som en over skrev, hvorfor skal man ha barn, når man ikke prioriterer tid med dem?
Levere barna 7.30 i barnehage, for så å hente dem 16.30. Barna er så slitne når de kommer hjem at det endel voksne hevder er kvalitetstid flyter bort i bare kav. Foreldrene er slitne og tyr til grandiosa og lettvintmiddager til resten av familie. Familien får verken kvalitetstid eller kvalitetsmat.
Er det ønske om en familie, eller er det menneskeavl som ligger til grunn når man velger å få barn?

Å sette barn til verden medfører endel ulemper og en må nødvendigvis legge endel egne behov og karriere vekk en periode, det er et annet lite menneske som har krav på å bli prioritert de få årene. Et lite menneske som er prisgitt den omsorg den får. Det burde det være en liten pris å betale for å få et nytt lite under i gave.

Kjære småbarnsforeldre.
Ha ikke dårlig samvittighet for å sende de minste i barnehage! De er i trygge omgivelser med ansvarsbevisste voksne, andre på samme alder og større barn. Jeg har selv hatt barn i barnehage.Også fulgt med barnebarn - tantebarn og grandtantebarn som har vært, og er, i barnehage. Vi mennesker er sosiale individer helt fra vi er ganske små.Lytter og observerer.Barnehagen er et bra fora for akkurat dette! Og - dere vil fort merke om barnet eller barna deres trives. De fleste barnehager har en god dialog med foreldrene eller andre omsorgspersoner. Jeg snakker altså av erfaring gjennom en "barnehageperiode" på, i gjennomsnitt, tretti år.Som mor,bestemor,tante og grandtante!

Det er merkelig med SV-folkene at de alltid vet hva som er best for alle andre.
Et lite barn trenger mye trygghet og kjærlighet, særlig i de første årene.
Hvorfor få barn når en ikke ønsker å ta seg av dem.
Aborttallene viser at kvinnene selv kan bestemme om de vil ha barn eller ikke.
Hva er penger og status mot den gleden en kan få med sitt eget barn?
La kvinner eller menn få et reelt økonomisk valg om de vil ta seg av barna selv eller plassere dem i barnehage.

Det finnes sikkert mange barnehager som er gode og hvor personalet tar seg godt av barna. Men, det er et ordtak som sier: "Mine barn og andres unger", Ingen ting kan erstatte morskjærligheten, det er nå en ting. Noe annet er barnets følelse av tilhørighet, og en fast forankring til hjemmet og foreldrene.

Og jeg sier meg hjertens enig i de som spør: hvorfor anskaffe barn hvis man ikke ønsker å ta seg av dem?

Ikke tvil om at dagens boligpriser gjør det vanskelig for ikke å si umulig å leve av en inntakt, men det går an å fire på kravene.
Jeg har en sterk mistanke om at dagens problemer blandt ungdom, skyldes oppvekst i barnehage. Hadde selv et barn i barnehage, og hun tryglet og ba om å få slippe å være der.
Og jeg har snakker med barn som går i barnehage nå, som mye heller vil være hjemme sammen med moren.

Jeg jobber sekv med barn og har lest og lært litt om dette med tilknytning og viktigheten av "riktig" omsorg, spesielt de to første leveårene.

De som forsvarer barnehage kan si hva de vil. Jeg har selv jobbet i barnehage og kan med hånden på hjertet si at barnet får langt i fra den omsorgen og den oppmerksomheten det kanskje trenger i barnehagen. Samme hvor spesialiserte disse førskolelærerne er så får de ikke gitt den tiden til hvert enkelt barn som det kanskje trenger. Som det blir sagt, ingenting kan erstatte morskjærligheten, ellers farskjærligheten for den saks skyld. Et barn trenger uttallig mye mer kjærlighet de første årene enn karriereforeldre i dag er i stand til å gi.

Det som denne mangelen på kjærlighet og oppmerksomhet skaper utrygghet hos barnet og da ofte tilknytningsvansker senere i livet. Det vil si det har vansker å knytte seg til andre fordi det mangler den grunnleggende følelsen av å være tilknyttet andre mennesker. Jeg tror det er mye dette den professoren mener når han advarer mot dette. Tror ikke Solhjell har satt seg inn i denne problematikken helt før han uttaler seg hvor latterlig påstandene er.

En venn av meg som hadde om dette emnet på barnevernspedagoglinjen her om dagen fortalte meg at rundt 15-20% av befolkningen lider av tilknytningsvansker. Det trenger ikke bety at de har veldig store problemer fordet, men det betyr at de sliter følelsesmessig med relasjoner til andre. Noen lever livet ut, uten å vite om det og uten å tenke noe over det. De fungere så pass normalt at det ikke er noe form for bekymring. Andre får større problemer som forskjellige avhengigheter osv osv. Kanskje til og med Solhjell selv lider litt under tilknytningsvansker. Hvem vet ;)

det at DU ikke vil betale for at andre skal gå hjemme med sine barn er det mest idiotiske jeg hører.Det er her snakk om støtte vi rettmessig skal ha.Du kan banne på at vi som går hjemme med barna har betalt inn like mye skatt som det DU har og våre penger går til like mye som VI ikke har lyst til å finansiere som det du ikke vil.Hva om VI sier at VI ikke vil være med på å betale støtte til barnehager,for de som får sosialhjelp,arbeidsledighetstryg,sjukepenger eller at du som er ufør skal være hjemme å "slenge".SPAR DEG OPP PENGER TIL SÅNNE TILFELLER!!!Selvsagt er det ikke sånn,vi skal alle ha det vi har krav på og det er synd og skam at ikke staten kan la folk ha råd til å være hjemme å ta seg av sine egne barn mens de er små!! Kontantstøtta er egentlig bare en vits,for det er ikke noe reellt valg.den er bare på 3300kr og er IKKE nok til at en av partene kan gå hjemme hvis ikke den andre tjener bra penger.Har selv jobbet og betalt skatt i 11 år før jeg gikk hjemme med barna og min mann tjener ganske så bra og staten tar en stor stor del av lønnen hans.
De snakker om at barna som går i barnehagen fra de er små gjør det bedre på skolen,da syntes jeg det er rart at det er barnehagegenerasjonen av barna som får klage på at de er for dårlige på skolen!!!Men da er det selvsagt de stakkars lærerne som får skylden.Aldri før har flere unger helt ned i barnehagealderen fått hjelp av psykolog,man kan jo bare begynne å tenke på hva grunnen er...
Alle som har lest en bok om barn vet er at redselen for å skilles fra foreldrene er størst i alderen 7mnd-2år og det er jo akkurat denne alderen de fleste begynner i barnehagen.Mange snakker om tøys om at"jamen barna må jo i barnehagen å leke og se andre barn",herregud ER de så teite at de ikke kan tenke??!!For det første så sitter jo ikke vi som har barna hjemme inne hele dagen,vi er jo ute og treffer andre,fortrinnsvis andre med små barn.det er parker,lekeplasser og det er HELDIGVIS fremdeles noen andre som også går hjemme de første årene med barna.Har alle dere gått i barnehagen?? Nei kan tenke meg det,det gjorde ikke jeg heller,men vet du hva?Til tross for at jeg bodde langt oppe i skogen hadde jeg ALDri problemer med å finne noen å leke med.Vi gikk ut hver eneste dag og brukte fantasien for å finne på leker og ting å gjøre.Barna i dag er så forbasket vanskelig å underholde,de kan ikke underholde seg selv eller bruke fantasien av den enkle grunn at de er vant til at de i barnehagen har et opplegg for de hver dag,hver time i barnehagen så de rekker IKKE kjede seg eller tenke ut noe selv.de skal "stimuleres" så pedagogisk riktig og så mye at ungene klarer jo INGENTING selv til slutt.
Unger har dt best hjemme de første årene,all logikk tilsier det.Det er ikke naturlig å sende barn helt ned i 7-8 mnd vekk til andre folk hele dagen,til et bråkete og stressende miljø.De trenger å ha de første årene i ro og lære og leke i sitt eget yempo og etter den enkelte barns behov og det er det kun foreldre som kjenner sitt barn godt nok til å vite.
Har selv hatt 2 av ungene i barnehage fra rundt 3 årsalderen og aldri i fulltid.Eldste gjør det utrolig godt på skolen og han andre fikk full pott på TRAS i barnehagen(tidlig registrering av språk).Dette er en registrering som tar for seg språk,det sosiale og kommunikasjon i barnehagen.Det er kun i vanskeligstillte familier som barn har best stimuli i barnehagen.
Oppfordrer alle til å lese boka av Simen Tveitereid.

Må legge til at det nødvendigvis ikke vil si at barnet får det det trenger hos mor heller. Mange foreldre er ikke skikket til å være det i det hele tatt og bryr seg mer om sine egne behov enn å stimulere barnet til utvikling for eksempel.

Poenget var at det er større sjans for at barnet får dekket sine individuelle grunnleggende behov hvis det er hjemme med mor eller far.

Hei til alle engasjerte i debatten. Synes det er mange her som har sterke meninger om hva andre bør gjøre og ikke. Det er lov til å mene hva man vil og å si det høyt. Jeg er imidlertid glad for at jeg slipper å organisere livet mitt ut fra disse meningene. Derfor ligger det hjertet mitt nærmest at man gir familiene mulighet til å velge hva slags omsorgsløsning som er best for dem. Det å gå hjemme sammen med små barn kan være psykologisk slitsomt. Spesielt dersom det kommer en ny baby blir hverdagen en utfordring for den omsorgspersonen som er hjemme. De fleste har vel hørt uttrykket "slitne småbarnsmødre".
Jeg har hatt gleden av å møte fantastiske omsorgspersoner i mitt liv. De balanserer familiens, barnas og sine egne behov på en utmerket måte. For disse familiene har barnehage i større eller mindre grad vært en del av løsningen for at alle skal ha det bra. Man blir ikke mye til omsorgsperson hvis man blir utslitt heller. Foreldre som tror at barn tar skade av å passes av andre, lar egne behov for å være "uunnværlig" for barnet dominere. Dette er ikke automatisk et uttrykk for barnets behov. Jeg synes også det blir feil at de som velger å ikke ha barna i barnehage føler at de må forsvare sine valg og bevise at ungene utvikler seg normalt likevel. Da har vi gått for langt. Ønsker alle foreldre lykke til!