ABCNYHETER

Søndag offentliggjorde regjeringen en såkalt bankpakke II, og skjøt til sammen 100 milliarder kroner inn to forskjellige fond.

Formålet er å øke utlånsviljen i norske banker. Halvparten av pakken, 50 milliarder kroner, går inn i et finansfond. Målet er at de ekstra pengene skal stimulere bankene til å låne ut mer penger. Samtidig må bankene fryse lederlønninger og gå med på begrensninger i utbytte.

Satser på usikkert mellomledd

Spesielt begrensingene i utbytte kan gjøre at mange banker ville takke nei, spår Lars Sponheim.

- For eierne er det gode grunner til ikke å bruke disse instrumentene, spesielt når eierne må avstå fra utbytte. Staten har valgt å satse på usikre mellomledd. Det er usikkert på om dette blir lettere for norske bedrifter, sier Sponheim.

- Jeg har vanskelig for å se hva som er så attraktivt for bankene. Man har frihet til å
velge det bort, sier Sponheim.

Bankene tenker butikk

Dermed frykter han at næringslivet vil være like langt, og at bankene ikke vil åpne lånekranene. Han er ikke overbevist om at bankenens samfunnsansvar er tilstrekkelig for å kommer næringslivet til unnsetning med lån.

- Bankene tenker først og fremst butikk. Så er de i neste innstans opptatt av å pakke inn egen butikk inn i være samfunnsansvar. Men hva de gjør når de setter seg ned med kalkulatoren, er ikke åpenbart, sier Sponheim.

Sponheim støtter derimot obligasjonsfondet, og foreslo selv overfor regjeringen et fond på 100 milliarder kroner.

Finanspolitisk talsmann i Høyre deler ikke Sponheims bekymringer.

- Jeg registerer at banknæringen uttaler seg langt mer positivt enn det Lars Sponheim gjør. Bankene selv sier dette er interessant. Jeg ser ikke at hverken Sponheim eller jeg har kompetanse til å overprøve dette, sier Sanner til ABC Nyheter.

- Statshjelp ser dårlig ut

Sjeføkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork, sier det er en risiko for at bankene takker nei til å ta imot lån fra finansfondet.

- Det er en del restriksjoner som følger pakken, og den er det sikkert noen bankstyrer som vil se på. Det er uansett negativt å måtte motta hjelp fra myndighetene. Det ser dårlig ut for aksjonærer og långivere, og det er ikke noe du gjør utan at du har et behov for det, sier Mork til ABC Nyheter.

Han hadde selv forventet at regjeringen ville komme med en eller annen form for krav om at utlånsmengden skal øke.

- Hva kan regjeringen gjør om bankene ønsker å fortsette som før, og ikke øker utlånsmengden?

- Det blir spennende å se, sier Mork.