Kastet fire år gammel datter utfor bru
En fire år gammel australsk jente døde torsdag av skadene etter at faren kastet henne utfor Melbournes høyeste bru.
Dramaet på West Gate-brua fant sted midt i morgenrushet, foran øynene på sjokkerte bilister som ikke rakk å reagere.
Den 35 år gamle mannen stoppet firehjulstrekkeren sin midt oppe på brua og hoppet ut med den lille jenta i armene. Deretter gikk han bort til rekkverket og kastet henne ned i Yarra-elven, 58 meter nedenfor, forteller en talskvinne for politiet.
Det ble straks slått full alarm og ti minutter senere var den lille jenta hentet opp på elvebredden der ambulanse ventet.
– Hun fikk ganske store skader. Ambulansepersonell gjorde alt for å redde henne, forteller talskvinnen.
Etter 45 minutter ble fireåringen fløyet til sykehus, men livet sto ikke til å redde og hun døde noen timer senere.
35-åringen forsvant raskt fra brua, men ble pågrepet én time senere utenfor et rettslokale i Melbourne. I bilen satt også to gutter på seks og åtte år.
Mannens motiv er uklart, men ifølge politikilder skal han den siste tiden ha kranglet med barnas mor om foreldreretten. (©NTB)

Grekere retter sinnet mot EU
Politiet: – Flere kan ha lekket opplysninger
Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
Lesernes kommentarer
Janne Elin Haustreis
29. januar 2009 - 8:02
Grusomt
Per Atle Einan
29. januar 2009 - 8:54
Patetisk
Eva Hellarvik
29. januar 2009 - 9:42
Hmm...
Men skjønner at du har hatt bitter erfaring med mødre som bruker barna i "kampen" som foregår i et samlivsbrudd, men du skal vite at vi mødre er ikke alle slik. Skulle ønske at jeg kunne hatt 50-50 med faren til min datter, men der er det han som stopper. Han vil ikke. Og jeg måtte kjempe i tre år for å få han til å være med på å ha omsorg på sin datter, man kan jo spørre om dette er rett av meg, når han ikke vil, men så lenge min datter har det bra, så er jeg fornøyd.
Og hvordan vet du om hva hans mentale status er? Han kan jo være en psykopat for alt du vet, konemishandler el mishandle barna...tror du heller skal lære deg å sette deg inn i alle sider av en sak før du kommer med slike utsagn. Men føler med deg at du ikke har et godt forhold til dine barns mor, har selv den meningen at en far er en like god foreldre som en mor er.
Men jeg håper for dine barn skyld at mora ikke setter seg opp mot deg, for da blir det vell deg vi leser om neste gang, siden du mener at det er rett å DREPE dine egne barn hvis du ikke får det som DU vil!!
Geir Toften
29. januar 2009 - 9:52
Barna brukes i en skilsmisse
Kim Larsen
29. januar 2009 - 9:54
Du har ikke lest skikkelig
Så les før du kommenterer.
Kim Larsen
Eva Hellarvik
29. januar 2009 - 10:31
Hmm2..
Ingar Nilsen
2. februar 2009 - 10:50
Merkelig, ikke sant?
Er det faktisk det som blir skrevet, eva? Eller er det i din skitne fantasi?
Litt innesnødd du, ikke sant?
Elin Agasøster
29. januar 2009 - 10:29
Svar til Kim Larsen
Samlivsbrudd er ikke like. På samme måte som vi mennekser ikke er like. Et slikt hatsk innlegg mot kvinner tjener derfor ingen annen hensikt enn at du får spydd ut av deg din egen vrede. Noen ganger er verden rettferdig og andre ganger er verden urettferdig. Slik er livet. Noen ganger er far den tapende part, noen ganger mor og andre ganger så er det barna. At en voksen taper vedrørende samvær kan være uheldig men også svært heldig for barnet. Hver sak er unik. Men en ting er sikkert, aggressive voksne gavner ingen barn.
Frank Larssen
29. januar 2009 - 12:25
Kim Larsen!!
Aina Sivertsen
29. januar 2009 - 8:44
Vel...
Sonja Ljostveit
29. januar 2009 - 9:03
Hmmmm
Belinda Berntinussen
29. januar 2009 - 9:10
KIM LARSEN
Sonja Ljostveit
29. januar 2009 - 8:57
Kim Larsen
Hva med de tilfeller der far (eller mor for den del) ikke ønsker noe samvær? Skal den foreldren som ikke ønsker å ha kontakt tvinges til å ha kontakt (tvang gir, i så godt som alle tilfeller, en dårlig kontakt som oppleves vond for barnet)? I tillegg vil det være mye den som ikke ønsker kontakt kan ødelegge dersom personen tvinges til kontakt dersom det var 50/50 deling.
Hva med de tilfeller der det er snakk om overgrep? Skal den (NB! merk at jeg skriver den, ikke far eller mor da dette faktisk kan gjelde begge kjønn) som da er overgriperen automatisk få en deling på 50/50? Hvilke traumer vil ikke det føre til for barnet?
Jeg er enig med deg i at fedrene, generelt sett, har dårligere "kort på hånden" når det gjelder samvær med barna etter samlivsbrudd og at mange damer (men faktisk også noen ytterst få menn) bruker det de kan (gjerne barna) for å "straffe" mannen noe som overhodet ikke burde aksepteres etter min mening.
Belinda Berntinussen
29. januar 2009 - 9:00
Det første innlegget her er
Siw Fruseth
29. januar 2009 - 9:32
Helt utrolig at folk kan få
men du min kjære Kim Larsen..dette er patetisk,,helt tydelig at du er sviktet og veldig vonbråten...alle kvinner er ikke like ille skjønner du,,trist du har fått oppleve noe sånt,,
Lene Helgesen
29. januar 2009 - 9:47
hmm
Det og ta livet av sitt eget barn kan ikke på noen mulig måte forsvaret av at moren en hverken det ene eller det andre, og det kan heller ikke forsvares av foreldres konflikter seg immelom.
Det er udiskutabelt at omsorg skal fordeles 50/50 dersom begge foreldre er oppegående ressursterke mennesker (og da snakker jeg IKKE om økonomi)
Men en hvilken som hels person som mener at slikt kan forsvares og forklares med at eksen er sånn eller sånn, håper jeg faktisk ikke har omsorg for egne barn...
Jeg synes det er urimelig og si at:
SITAT: Barnet hadde levd i dag om kjærringa hans hadde gått for 50/50.
Lurer på om det var verdt det .....??????????????:SITAT SLUTT:
For det første vet man ikke om han hadde 80% omsorg for den del, og for å snu på flisa: Jeg hadde avskydd mannen min om han fks var utro mot meg, men jeg hadde da elsket datteren min like høyt.
Jeg kan heller ALDRI forestille meg at min mann hadde på noen mulig måte skadet datteren vår for og straffe meg uansett hvor stygt jeg hadde oppført meg.
Og jeg kan ikke forstå hvordan du Kim Larsen kan mene at du forstår en slik handling dersom mannen er presset i et hjørne...
Hvis en presset livs situasjon kan få et menneske til og skade eller drepe barnet sitt, bør ikke dette mennesket tillates i nærheten av barnet overhodet...
Men det er bare min mening, jeg er muligens naiv som tror at kjærligheten og omsorgen både jeg og min mann har for vårt barn aldri kan undermineres av våre konflikter oss immelom.
Kim Larsen
29. januar 2009 - 10:00
Mye kritikk uten tanke
Kim Larsen
Anonym
29. januar 2009 - 12:02
Jepp
Min eks truet med å ta barna. brukte alt han kunne for å tråkke på meg og holde meg nede i hele prossessen. Endte opp med 50/50 noe barna nå snakker om som helt forferdelig. Nå har de selv valgt å bo hos meg. Føler virkelig at jeg sviktet barna mine som lot dem være så mye borte fra moren sin. De ble utrygge av det midt i en tøff periode av livet sitt. Mange psykologer har i ettertid snakket om at små barn bør ha et fast bosted og ikke deles slik. Skjønner hva de prater om.
Synes fedre kan være mucho ego, akkurat som mødre kan. Mennesker er mennesker uansett kjønn. Barna skal uansett setter først.
Marit Blomquist
29. januar 2009 - 9:56
Coco
May-Rita Tønnessen Olsen
29. januar 2009 - 10:09
Omsorgsrett?
Omsorg gjenspeiles i kjærlighet, grensesetting, oppfølging og selvoppofrelse. I forhold til et samlivsbrudd ofrer man sine egne følelser rundt situasjonen slik at barna skal ha det best mulig til tross for at mor og far går fra hverandre, og man sørger for å være der for barnet når man kan det. Det er ihvertfall slik det bør være, men som absolutt ikke har vært tilfelle her!
Det er ikke enkelt å ta seg sammen hele tiden, vi er jo bare mennesker og et brudd er forferdelig vondt for alle involverte parter, men å gå til det skrittet å drepe for at ikke den andre parten skal få det som de vil er ikke annet enn direkte sinnsykt! Jeg kan forstå at far ofte kan føle seg urettferdig behandlet i forhold til at mors rettigheter overfor barna som oftes kommer foran farens, men man må merke seg at det ikke alltid er moren som får medhold heller. Jeg er også enig i at mor ikke må glemme at barna også har en far og trenger ham like mye i livet sitt.
Barna trenger også far, det er udiskutabelt, men ikke alle er klar over hva det vil si å ha omsorgen for barna. Man må ta seg fri fra jobben for å pleie syke barn (med tilsvarende nattevåk), man kjører og deltar i ungenes fritidsaktiviteter, også grytidlig i helgene, man deltar på konferanser og møter på skolen og baker til diverse arrangementer, man sitter med leksene i timevis sammen med barna, man lapper og syr - ja, lista er lang, men poenget er at man må ofre hele tiden for å kunne gi barna alt de trenger og jeg vil gå så langt som å si at den av foreldrene som forstår hva det innebærer å ha omsorgen for barna er den som er mest skikket til å ha dem, uavhengig om det er mor eller far, og det beste for barna er at begge foreldrene vet dette og gjør det som skal til, for barnas beste.
Vi må ikke glemme at vi en gang elsket og respekterte hverandre, klarer vi å huske på det har vi kommet langt på vei i forhold til det som har med barnas ve og vel å gjøre!
Hilsen en som ikke har glemt det
Kim Larsen
29. januar 2009 - 10:17
Du har skjønt det.
Hadde da loven bare behandlet mor og far likt så hadde mye vært gjort.
Kim Larsen
Steinar Hoff
29. januar 2009 - 10:35
Omsorg og samversrett
Har selv vært gjennom samlivsbrudd, i følge norsk lov skal det i saker hvor barn er involvert gjennomføres 3 møter mellom partene før man får godkjent separasjon, der prøver man å finne en løsning som begge parter kan leve med.
Hvis man ikke finner en løsning kan en eller begge parter kreve å få saken løst rettslig, i de fleste tilfeller løser det seg før dette, i mitt tilfelle gjorde det det, jeg fikk daglig omsorg fordi mor flyttet fra fylket, og barnas sosiale behov, som skole, venner og miljø veide stort.
Det var en tøff tid, samlivsbrudd er ikke enkelt.
I de fleste tilfeller løses slike saker, representanter for familievern er ikke dumme, de fokuserer på barnas beste, og ber oss som foreldre om å komme til en løsning som er best for barna, og hvis vi elsker våre barn, må vi vel være enige i at barnas ve og vel er viktigst (Uansett økonomi eller ønske om å skade den andre part). I de fleste tilfeller i dag blir det anbefalt delt daglig omsorg, så lenge dette er mulig med tanke på skolegang og slikt, dette er også den beste løsningen for begge parter Økonomisk.
Til saken: Skjønner godt at mor hadde omsorg her. Ingen kan vel med hånden på hjerte si at denne mannen under noen omstendighet burde få daglig omsorg, han må jo være psykisk ustabil, det finnes ingen unnskyldning for slike gjerninger, selv om moren muligens er djevelen kan ingen forsvare en slik handling
Jorunn Dorthea Gamst
29. januar 2009 - 11:15
Tror Kim Larsen må ha ett
Ann Inger Nilsen
29. januar 2009 - 11:23
det er
Når det er sagt så vil jeg si at de bidragene er ikke noe å gnelle over. De er lanskje ikke på store summen, men det koster ikke så mye å ha barn. Du må ha middag selv hver dag: Hvis du lager mat for en per, hvor mye blir til overs? I allefall nok til ett barn (kanskje 3). Barnet trenger desuten ikke nye klær hver bidige dag. Jeg har definitivt ikke fått dårligere råd etter jeg fikk barn, og jeg hadde ikke GOD råd før jeg fikk dem.(ca16500 utbetalt i mnd) Likevel lever vi godt. La oss bare innse at det tusenogfemtisjuende paret med sko (gjerne til en pris som tilsvarer 10-15 middager for en familie på 4) og den nye kjolen din (til ca tilsvarende pris) kunne du ha vært foruten. For ikke å snakke om pedikyren, manikyren, og frisørturen hver 4 uke. Den kan du flytte til hver 8 uke. :)
Prøv det en stund, skal du se at bidraget holder lenge du mor! Og jo såvist, penger er stoooore deler av grunnen til at kvinner vil ha barna. Jeg har sett drøssevis av tillfeller hvor mor til stadighet jamrer seg og klager over barnet, men når barnetrygden og bidraget ruller inn på konto er det stille til hun har fått svidd det bort på sko/klær/hår/kafébesøk til seg selv.
Når det er sagt så går vi tilbake til saken. Han var nok en litt svak personlighet som har latt seg hersjes med av barnas mor. Hun har sannsynligvis drevet med en del psykisk terror. Man kan bli drevet til mye. Misforstå meg rett; det er ikke en grunn til å drepe noen som helst, men man kan bli sinnsyk av mindre. Han burde nok få en liten ferie, men det er definitivt store muligheter for at dette ikke hadde skjedd om barnas mor hadde tenkt på andre en seg selv. At han hadde fått omsorg for barnet er ikke en selvfølge utfra at han hadde henne der og da, har du hørt om kidnapping?
Har selv opplevd litt av hvert og selv om ikke alt er glemt har jeg en viss forståelse for en god del av det som har skjedd og faktisk delvis tilgitt alt.
Uansett, husk på at mannen vil få det helt forjævlig med seg selv, han har tross alt tatt livet av noen. Og det attpåtil ikke en "hvem som helst", men sin egen datter. Han får sin straff uansett!
Inger Nilsen
Eva Hellarvik
29. januar 2009 - 13:21
Synsk?
Synes fryktelig synd på deg og dine like.
Sitte der som bitre og sure mennesker....skaff deg profesjonell hjelp, så vil du nok få en bedre hverdag.
Erik Andersen
29. januar 2009 - 11:28
Jeg skjønner Kim Larsen
Han skiver jo at han er imot det osv...
Men det han skriver er at at han skjønner menn blir frustrerte og forbanna når alltid damen skal få foreldreretten i et samlivsbrudd....
Saken til kim larsen handler kun og alene om denne problemstillingen og jeg må igjen si at jeg er helt enig....
Jan Egil Åsløkk
29. januar 2009 - 11:40
Negativ
Jørgen berger Olsen
29. januar 2009 - 11:41
Upassende å drive kjønnspropaganda på denne saken !!!
En fire år gammel jente er drept av sin far !!!! det er saken i all sin ellendighet, og ingen vet grunnen!!!
Anonym
29. januar 2009 - 11:41
ok folkens...
Jeg har lest hele saken og alle kommentarer!
Jeg forstår hvor Kim vil med sin kommentar, men det er ikke helt godt lagt frem! 35 åringen har tydligvis mistet grepet og det han har gjort kan aldri tilgis, det er vi nok alle enige i!? Det jeg tror Kim vil få frem er at det er mange kvinner der ute som antakelig ikke vet hva de gjør med oss fedre når et samboerskap tar slutt og de fedre som vil ha 50/50 ordning nektes det! Jeg fikk de 4 første årene sammen min sønn før forholdet ikke var mulig å fortsette og jeg flyttet ut! Det kan ikke beskrives med ord hvor vondt tapet av daglig samvær med min sønn var! Det var nok til at jeg prøvde å ta mitt eget liv! Jeg ble heldigvis oppdaget, og det ble stoppet. Men det viser hvordan en eks man har barn med kan presse fedrene til randen, og i noen grusomt triste tilfeller over randen! De siste årene har det vært mer fokus på dette, men det er langt igjen på det området. Det går ikke ann å forsvare det som har skjedd i australia, men det må være en grunn til at det skjedde.. noen burde plukket opp signalene om at det hadde gått for langt! moren til barna, rettsvesnet, familierådgiver noen må ha visst at det var ille! Denne mannen har gjort noe utilgivelig, noe som mor, søsknene, vitner til tragedien og mannen selv vil måtte bære med seg resten av livet! Jeg håper alle får den hjelpen de fortjener og trenger! Dette er en tragedie for oss alle..!
Til slutt en liten bønn til alle mødre der ute, vær så snill å ta litt hensyn til oss ferdre også i et samlivsbrudd, samme hva grunnen til bruddet er, 99,9% av oss elsker barna våre! Hvis vi ønsker, ikke nekt oss å ha like mye samvær som dere får...
Anonym
29. januar 2009 - 13:27
Føler med deg. Skulle
Føler med deg. Skulle ønske at jeg hadde en slik far til mine barn. Han vil ikke ha em mer enn ca en gang i mnd. Ser på "misunnelse" på de foreldrene som har 50-50. Skulle ønske jeg også kunne ha det, og barna savner sin far.
Så dere mødre der ute, håper dere tenker over konsekvensene på det dere gjør. Barn trenger også sin far(selv om det ikke skal være for enhver pris).
Barn skal være den uskyldige part i et samlivsbrudd og når jeg hører om kvinner som bruker barna i "kampens hete", da skjemmes jeg over å være kvinne.
Ellen