ABCNYHETER

" Araberne vil slutte å slåss, når de elsker sine barn mer enn de hater jøder."
Golda Meir, Israels statsminister 1969 - 1974

Det er veldigt trist at barn lider selfølgeligt.
Men det er med stor uro å se at foreldre tar barn med seg helt ned i 4-5 års alderen på skyte trening med det eneste formål å drepe israelere.
Etter min mening så er det slike foreldrene som må ta hele ansvaret for hva som skjer på gasa.
Eg nekter og tro at alle foreldre på gasa er analfabeter eller hjernedøde.
Mange her til lands ser på okopasjonen på gasa som okopasjonen her til lands under 2-verdenskrig,det er etter min meining feil. vi lærte ikke våre barn å "direkte" drepe slik som disse folka gjør.
Forstår veldigt godt israelere som ikke vil ha noe med disse og gjøre.
Israel har fodt nok av selvmordsbombere, derfor utestengning. Deretter skud- raketter i hodet, derfor opprydning / krig mot gasa.
Skammer meg virkeligt over å være normann og vite at min regering støtter disse palestinere med både ord og økonomisk støtte.
Forstår heller ikke partiet SV som står på bariadene og skriker om at vi må boykotte Israel ??
Kaller FRP for nynasister?? Det er SV som oppfører seg slik.
Etter min mening så er det inngen som fortjener meir ein boykott enn SV.
Selv så stemmer jeg ikke på noen.Men synest det er veldigt trist at det er så mye hat i verden.

Eg er enig i at å slå ein spøk over andres lidelser er grotesk oppførsel og utalelser

For å kunne danne seg et helhetlig bilde av konflikten i Midtøsten er det avgjørende å kjenne til en del sentrale begreper.

Når massemedia så ensidig fordømmer Israel, og danner et bilde av Israel som den store okkupanten og militærmakten, er dette et bilde basert på subjektive fakta der man isolerer konflikten til en konflikt mellom Israel og ”palestinere”, mens konflikten i realiteten er mellom Israel og islams-styrte arabiske regimer som Iran, Irak, Saudi-Arabia, Syria og Libanon.

Israel ble opprettet som stat av FN i mai 1948, i det britiske mandatområdet kalt Palestina Mandatet. Israel i dag inklusiv Judea og Samaria (bedre kjent som den ”Vestbredden”), utgjør mindre enn 20 % av det opprinnelige mandatområdet Palestina.

Hvilket folk er palestinerne?

Er de flyktninger fra opprettelse av staten Israel, og i tilfelle hvem fordrev dem og hvorfor er de fortsatt ikke integrert 60 år etter opprettelse av staten Israel?

Begrepet ”Palestiner” er hentet fra mandatnavnet ”Palestina” som omhandler hele mandatområdet. Opprinnelig er det arabere som bodde i mandatområdet før 1948, eller som kom som illegale innvandrere til mandatområdet i perioden 1946-48. Når det allerede er 2 ”Palestinske” stater, Israel og Jordan, som begge er opprettet i mandatområdet Palestina, burde det ikke finnes et flyktningproblem. Det er allerede en arabisk-palestinsk stat og en Jødisk-palestinsk stat.

PLO (Palestinien Liberation Organisation) oppfant begrepet ”Palestiner” for å få sympati fra verden for deres frigjøringskamp av Palestina. Bruk av sivile som skjold, slik vi har sett de i de siste ukene fra Gaza, er en vanlig fremgangsmåte for PLO og Hamas for å vinne sympati i kampen mot ”okkupasjonsmakten” Israel.

Hva menes med begrepet okkupasjon?

Israel blir til stadighet fremstilt i norske media som okkupasjonsmakt, og da spesielt henvist til den ”okkuperte Vestbredden”. Konklusjonen som trekkes, er at bare Israel trekker seg tilbake til grensene før 1967, og slutter å okkupere ”Palestinsk” land, blir det fred.

Hvorfor var det da krig før 1967? Hva utløste krigen i 1967? Var det Israels behov for mer land som gjorde at de gikk inn på ”vestbredden” i 1967?

Israel ble angrepet av sine arabiske naboland, og vant i løpet av 6 dager krigen. Da var Egypt fordrevet tilbake til Sinai-ørkenen, og Jordan tilbake på østsiden av Jordan-elven. Hvis noen skulle kreve tilbake landområder fra Israel, måtte det vært Egypt (Gaza) og Jordan (vestbredden).

PLO og Hamas sitt begrep på okkupasjon, gjelder ikke landområder Israel vant i 1967, men hele Israel. Deres krig mot Israel avsluttes ikke før staten Israel er utslettet og hele ”Palestina” er frigjort. Dette er også hva Iran, Syria, Libanon med flere mener med begrepet ”okupasjon”.

Spørsmålet en da må stille seg er:

Er dette også vestens forståelse av begrepet ”okkupasjon”? Er det dette Kåre Willoch mener med begrepet ”okkupasjon”? Er det dette vår regjering og utenriksminister mener når man snakker om ”okkupasjon”?

Skal noen fremstå som en reel fredsmegler i Midtøsten, må de først av alt rydde all tvil til side om hva som menes med de begrepene som brukes, ellers havner enhver fredsmegler i en situasjon der en forsvarer noe helt annet enn det en hadde tenkt.

Tilbaketrekningen til grensene før 1967, vil for Israel være selvmord, da raketter som i dag når Ashdod og Sedrot fra Gaza vil nå hele det gjenværende Israel inklusiv storbyene Telaviv og Haifa.

Intet tyder på at rakettregnet fra ”Palestinske områder” vil opphøre om Israel trekker seg tilbake til grensene fra før 1967.

FN Resolusjon 242 sier at Israel skal trekke seg tilbake til sikre og anerkjente grenser. Grensene fra før 1967 er ikke mulig å forsvare, og er heller ikke anerkjente verken fra Israel eller deres arabiske naboer.

Det snakkes mye om en 2-stats løsning, men studerer en Belfourerklæringen av 1917, opprettelsen av Trans-Jordan i 1922 (i dag kjent som Jordan), opprettelse av Israel i 1948 og FN resolusjon 242 i sammenheng, oppdager en at det allerede er en 2-stats løsning i ”Palestina”, Jordan og Israel. En ny ”palestinsk” stat vil i så tilfelle bli en tredje stat.

Eneste veg til fred i Midtøsten, er gjennom reelle freds forhandlinger mellom Israel og dets arabiske naboer. Der en ender opp med å sikre de anerkjente grensene mot anerkjente eksisterende naboland.

Før dette blir mulig må Syria og Iran, avvæpne sine geriljastyrker Hizbolla, PLO, og Hamas. Og frigjøre en skadelidende arabisk befolkning i Gaza, på ”vestbredden” og i Libanon, fra den gisselsituasjonen de har vært holdt i siden 1948.

Vår sittende regjering har dessverre gjennom sin uvitenhet forsterket konflikten og redusert håpet om fred, gjennom å anerkjenne og støtte Hamas, en av Irans viktigste geriljastyrker, og er derfor å anse som medskyldig i den siste tids blodige kamper på Gazastripen der sivile er blitt brukt som levende skjold av geriljasoldater gjemt i boligblokker, under sykehus og i FN-bygninger.

Israels aksjoner er lovlige og prisverdige
Israels militære aksjoner i Gaza er helt berettiget og innenfor folkeretten. Israel burde berømmes for sine handlinger i selvforsvar mot internasjonal terrorisme, jfr. Professor i juss v. Harvard, som er en av verdens ledene jurister.
Artikkel 51 i FN-pakten gir enhver nasjon rett til å utøve selvforsvar mor væpnede angrep. Den eneste begrensning folkeretten legger på et demokrati, er at handlingene må tilfredsstille prinsippet om proporsjonalitet. Israels handlinger tilfredsstiller bestemt det prinsippet.
Da Barack Obama besøkte byen Sderot sist sommer så han de handlinger palestinske terrorister - især Hamas og islamsk jihad har utøvd med over 2000 raketter mot dette sivile området, som er hjemstedet til stort sett fattige arbeidsfolk.
Innbyggerne i Sderot har under 15 sekunder på seg til å søke dekning for rakettene fra Gaza. Regelen er derfor at alle alltid må være innenfor femten sekunders avstand fra et tilfluktsrom, uansett hva de driver med. Dette er hverdagen til innbyggerne i Sderot som prøver å leve et normalt liv så godt de kan. Innbyggerne i Sderot forlangte at landet deres gjorde noe for å beskytte dem på lik linje som Obama reagerte på det han hadde sett i Sderot, ved å si at dersom hans to døtre hadde blitt utsatt for rakettangrep i sitt eget land: ”ville eg gjort alt som sto i min makt for å stanse slike angrep”.
Avfyring av raketter mot sivile fra tett befolkede sivile områder, er den nyeste taktikken i krigføringen mellom terrorister som elsker døden og demokrater som elsker livet. Terroristene har lært seg hvordan de skal bruke demokratienes moral mot dem som ikke ønsker sivile tap - ikke engang mot sine sivile fiender.
I en hendelse nydelig, oppdaget israelsk etterretning at et spesielt hus ble brukt til å fremstille og lagre raketter. Det var klart militært målettersom rakettene ble avfyrt mot israelske sivile. Men i huset bodde det også en familie. Så, de israelske millitære ringte til huset og innformerte eieren at de hadde 30 minutter på seg å forlate huset med familie før huset ble angrepet. De sa det var et militært mål. Eieren ringte Hamas, som øyeblikkeligsendte dusinvis av mødre med barn for å stå oppe på hustaket.
Hamas viste at Israel aldri med vilje villeskyte mot et hus med sivile i. Det visste også at dersom de var så heldige at de israelske myndighetene ikke viste at det var sivile mennesker i huset, og skjøt mot det, så ville Hamas vinne en propaganda seier ved å vise frem de døde sivilistene til mediene. I dette aktuelle tilfellet fikk Israel rede på de sivile, og lot være å skyte. Rakettene som de levende skjoldene sparte for å ødeleggelse, ble så brukt mot israelske sivile.
Dette er dilemmaet som demokratier med høyt moralnivå står ovenfor. Taktikken til Hamas ville ikke virket mot russerne i Tsjetsjenia. Når russerne blir skutt på, skjøt de mot sivile uten å nøle. Det ville heller ikke ha fungert i Darfur, hvor Janjaweed- militsen har drept tusener avsivile og drevet bort 2,5 millioner mennesker for å få tak i opprørerne som skjulte seg blant dem. Noen taktikker fungerer bare mot moralske fiender som bryr seg mye om å minimere sivile tap!

Gratulerer Elin Benjaminson.
Du må jo nå ha satt ny rekord i virkelighetsforvrengning og fokusvridning.
Å påstå at Israels handlinger i denne krigen er lovlige og prisverdige er jo ikke bare helt utenfor all normal forstand og rettferdighet, men viser jo også total mangel på menneskelighet og empati.
All historie viser at denne type"kill them all" holdning bare eskalerer voldsbruken, så heldigvis støtter den norske regjeringen en tilnærmingspoltikk som vi som nordmenn skal være stolte av.
Skal du bli venner med noen, må du faktisk snakke med de.
Men - stå på Elin, du greier sikkert å vrenge på dette også!