Fredrik Fasting Torgersen har hevdet sin uskyld i drapet på 16-årige Rigmor Johansen siden 1957.

- Torgersen-avgjørelse var ugyldig

Advokat Erling Moss hevder at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 fattet en ugyldig avgjørelse i Torgersen-saken, fordi Erling O. Lyngtveit deltok i kommisjonens behandling av saken.


Fakta om Torgersen-saken

* Fredrik Fasting Torgersen ble den 16. juni 1958 dømt til livsvarig fengsel for drapet på 16 år gamle Rigmor Johansen i Skippergata i Oslo den 7. desember 1957. Han slapp ut av fengselet etter å ha sonet i 16 år.
 
* Torgersen, som nå er 74 år gammel, har hele tiden nektet seg skyldig i drapet, og har gjort gjentatte forsøk på å få gjenopptatt – gjenåpnet – straffesaken.
 
* Høyesterett avviste en gjenopptakelsesbegjæring i 1976, og Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste en ny gjenopptakelsesbegjæring i 2001.
 
* Enda en gjenopptakelsesbegjæring ble avvist av Gjenopptakelseskommisjonen den 8. desember 2006.
 
* Advokat Erling Moss sendte den 17. juli 2007 et krav om fornyet behandling. Han krever at det må oppnevnes en settekommisjon fordi han anser Gjenopptakelseskommisjonens medlemmer som inhabile.
 
* I tillegg hevder Moss nå at Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i 2006 er ugyldig fordi Erling A. Lyngtveit deltok kommisjonens behandling, etter at han i 1980-årene hadde befatning med Torgersen-saken som fullmektig hos Riksadvokaten.

Påstanden begrunnes med at advokat Lyngtveit – varamedlem i kommisjonen – var fullmektig hos Riksadvokaten i 1980-årene, og da behandlet spørsmålet om fortsatt sikring av Torgersen. Dermed mener Moss at Lyngtveit ble inhabil, at Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. desember 2006 er ugyldig, og at kommisjonen derfor må behandle saken på nytt. Kommisjonen avslo Torgersens begjæring om å gjenåpne straffesaken.

Leder i Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, imøtegår påstanden om inhabilitet. Hun hevder i brev til advokat Moss at Lyngtveit i sin tid hos Riksadvokaten ikke «handlet i saken», men at det ble gjort bruk av «stempelpåtegninger», og at hans håndtering av saken var begrenset til en ren «postkassefunksjon».

– Må behandle på nytt

Erling Moss fastholder sitt standpunkt og opplyser at han om nødvendig vil bringe saken inn for domstolene eller Sivilombudsmannen.

Fredrik Fasting Torgersen og Advokat Erling Moss i møte med Gjenoppdagelseskommisjonen i 2006Fredrik Fasting Torgersen og Advokat Erling Moss i møte med Gjenoppdagelseskommisjonen i 2006

– Når en inhabil person deltar i saksforberedelsen og avgjørelser i Torgersen-saken, skal det settes strek over hele behandlingen. Kommisjonen må behandle den på nytt med nye medlemmer, sier Erling Moss til NTB.

Han viser til domstolslovens paragraf 106, som fastslår at ingen kan være dommer eller lagrettemedlem når han har handlet i saken for en part, eller for påtalemyndigheten eller den fornærmede.

Omstridt e-post

En brevveksling mellom advokaten og Gjenopptakelseskommisjonen viser at Janne Kristiansen mener at Erling Moss på vegne av Torgersen allerede i januar 2006 sa seg enig i at Lyngtveit var habil. Spørsmålet ble da drøftet i en telefonsamtale, og Janne Kristiansen siterer følgende e-post fra Erling Moss den 18. januar 2006:

«Spørsmål om inhabilitet for advokat Erling O. Lyngtveit. Jeg viser til telefonsamtale med kommisjonens leder Janne Kristiansen. Torgersen aksepterer at advokat Lyngtveit ikke er inhabil ved kommisjonens behandling av hans sak».

– Når en inhabil person deltar i saksforberedelsen og avgjørelser i Torgersen-saken, skal det settes strek over hele behandlingen.

Ord mot ord

Problemet er at ord står mot ord i spørsmålet om hva telefonsamtalen og e-posten i januar 2006 handlet om. Erling Moss skriver i et brev til Gjenopptakelseskommisjonen at han er «forbauset over at kommisjonslederen tør å fremsette en slik anførsel».

Janne Kristiansen hevder at det handlet om Lyngtveits stilling som riksadvokatfullmektig. Erling Moss hevder at det handlet om et helt annet spørsmål – at Lyngtveit i 2002 arbeidet ved samme kontor som advokat Hans Stenberg-Nilsen, som den gang var prosessfullmektig for Dagbladet i en sak mellom Torgersen og Dagbladet.

– Ante ikke

– Jeg ante ikke at Lyngtveit hadde hatt noe med saken å gjøre hos Riksadvokaten, og jeg ville aldri ha godtatt at han var medlem av kommisjonen i Torgersen-saken om jeg hadde visst det, sier Erling Moss til NTB.

Han viser til et brev til Gjenopptakelseskommisjonen den 27. juni 2008, der han skriver at han ikke tidligere har vært oppmerksom på at Lyngtveit, som fullmektig hos Riksadvokaten, ved to anledninger deltok i behandlingen av Torgersen-saken tidlig på 1980-tallet.

Janne Kristiansen har senest i et brev 14. januar i år fastholdt sin versjon av hva den omstridte telefonsamtalen og e-posten i januar 2006 handlet om. Hun vil ikke kommentere saken overfor NTB, men viser til brevene.

Lesernes kommentarer

Torgersen saken.

Dette er en skamm for norsk retsvesen,fy dere,

Mindretall

Vis et mindretall går inn for gjennåpning burde en sak gjennåpnes. Den nødvendig tvil er til stede om en dom er riktig.
Lær litt av USAs jurysystem. Domfellelse kun ved enstemmighet.

Vi har væ'rt inne på dette før...

Vi har vært inne på dette før, Amundsen, om krav til enstemmighet i en jury bestående av 12 personer.
Med all respekt :Det er en absurd tanke. Det er farlig tanke.Og den gir rom for at bare En person kan avgjøre hele skyldsspørsmålet.
Det kan da dreie som en person som ikke har maktet å sette seg inn i hele sakskomplekset.
Det kan dreie seg om en person som er svært forutinntatt, eller ikke har tilstrekkelig kapasitet til å se saken fra flere vinkler.
Og- det kan dreie seg om En persom som er rmottakelig for korrupsjon eller press.
Hvis bare EN person kan velte hele den vurderingen de andre 11 har kommet fram til-- så gir vi i praksis vedkommende veto-rett.
Og DET ønsker vi vel ikke?

Forøvrig, henvisningen til USA er ikke særlig relevant. Der har man jo innsett svakheten ved en slik ordning.
Men, det tar tid å endre den.

Klar over det

Min tanke er bedre å ta vare på tvil skal komme tiltalte til gode.
Som jeg sa sist.
Kan si at to skal være i tvil.

Her var det snakk om gjennoptagelseskomisjonen. Her var det etter som jeg husker ett knapt flertall for nei, og to eller flere for ja. Etter mitt syn er ikke tvil godt nok ivaretatt.

Dessuten brukes det mange ganger like mye ressurser på å avslå alle begjeringene om gjennopptagelse som en ny rettsak ville ha brukt.

I USA varierer det litt fra stat til stat.
Noen stater er lik norge, andre kan du ikke få et vist straffenivå vist en i juryen har stemt nei.
for eksempel dømmes til døden.

Torgersen saken.

Dett er en skam for norsk rettsvesen. Begynte ikke det hele med at Torgersen banket noen poliser ved Dovrehallen? Derved havnet han på "syltynn is"?
Da han stjal en ølkagge og delte den med ei dame på ei løkke, endte han i spjeldet for voldtekt. Enda hennes mann sto i retten og sa at Torgersen var uskyldig. Noen barn lagde vist gressbranner rundt dem og da politiet kom skrek den fulle dama "volltekt".
Da et vitne skulle peke ut Skippergata 6, pekte han på nr. 9 hvor den øvre skruen hadde løsnet og nitallet ble 6.
Torgersen ønsket at noen skulle bevise noe for han. Politiet fant ikke vedkommende, enda han satt i varetektsfengsel.
Barnåla som ble funnet i buksebretten hans kan komme fra de Svenske granskauer. Kjøpte han ikke dressen fra en som hadde vært på flukt fra politiet i de svenske skoger?
Tannbittet er en historie for seg og er vell grundig belyst.
Satt ikke Torgersen i isolat i to år med gulvvarmen påskrudd?
Har ikke uniformerte brutt seg inn i huset hans?
Da en halikk stakk han ned på Bjerkeresturangen fikk han vell ikke mye hjelp ?
Hele Torgersen komplekset bør taes opp igjen nå med en gang.
Han var neppe noe "englebarn", men det er slettes ikke sikkert at han har fortjent den behandlingen han fikk. Tenk dere to sommere i isolat med gulvvarmen påskrudd. Dette alene er grunnlag for å få stor erstatning.