
Europeisk sprengkulde krever menneskeliv
Den ekstreme januarkulden i Europa byr på trafikkaos og skiføre langs Middelhavet, men krever også stadig flere menneskeliv.
Brussel (NTB-Trygve Mellvang-Berg): Minst 12 personer er frosset i hjel, ti av dem i Polen.
Blant de døde er flere husløse, men også ifølge polsk politi en 51 år gammel mann som ble funnet død bare få skritt fra sitt hjem i byen Eligiow.
Natt til onsdag var vinterens hittil kaldeste over store deler av det europeiske kontinentet. I Polen krøp gradestokken ned mot 25 minusgrader, mens det i Tyskland ble registrert enda kaldere vær.
Livsfarlig
Kulden er livsfarlig for mennesker som havner i situasjoner hvor de ikke kan ta vare på seg selv.I Belgia, hvor nattetemperaturene sør i landet ble notert ned mot 22 minusgrader, krevde kulden sitt første liv onsdag.
En skoleklasse oppdaget en mann i begynnelsen av 30-årene som var frosset i hjel i en park i universitetsbyen Louvain, med en spritflaske ved sin side.
- Det er ikke snakk om en husløs, sier en talsmann for politiet i byen.
I Milano ble en forretningsmann, som sto ute på en balkong, drept da taket over ham raste sammen på grunn av tung snø. En annen mann ble funnet frosset i hjel i sitt hjem i byen Zagarolo, øst for Roma.
Kulden bidro til å lamme deler av togtrafikken til EU-hovedstaden Brussel, ettersom flere lokomotiver ikke kunne brukes i det uvant kalde været.
Skiføre ved Middelhavet
I Nord-Italia måtte Milanos to flyplasser Malpensa og Linate holde stengt i mange timer onsdag på grunn av et kraftig snøfall. Det samme skjedde i den vanligvis solfylte middelhavsbyen Marseille, hvor det var lettere å komme seg fram med ski enn kollektivtransport langs kysten.
På motorveiene rundt byen, som er Frankrikes nest største, var det hyppige trafikkuhell og et stort antall fastkjørte biler som følge av snøfallet og glatte veier.
Den franske togstoltheten TGV rapporterte på sin side om betydelige forsinkelser på grunn av snøværet.
I hovedstaden Paris, hvor kuldegradene også er mange, har Charles de Gaulle-flyplassen hatt store problemer med trafikkavviklingen. Det har fått franske myndigheter til å sette i gang en gransking av hvorfor landets største flyplass ikke takler vinterværet bedre.
Også så langt sør som i Roma merker man kaldværet, og byens dyrehage rapporterte onsdag at dens primater er satt på en spesielt kaloririk diett av havregrøt, croissanter og kaker for å holde varmen.
Håper på skøyteløpMen ikke alle klager over det uvanlige vinterværet. For skolebarn i mange europeiske byer betyr kaldværet stengte skoler og ekstra ferie.
I Nederland er skøyteentusiaster godt fornøyd med de bitende minusgradene, som får landets mange kanaler til å fryse og tillate lange turer med skøyter på beina.
Enkelte håper nå at kulda varer lenge nok til at man får arrangert et tradisjonsrikt skøyteløp mellom elleve byer nord i landet som ikke har blitt arrangert siden 1997, og bare 15 ganger siden 1909.
Så langt viser værvarslene at kulden vil holde seg i flere dager, men på arrangørenes nettside helles det kaldt vann i blodet på de håpefulle skøyteløperne.
For å få til løpet må man ha to uker til med kontinuerlige minusgrader og minst 15 centimeter med is.
- Dessverre ser det ikke ut til å skulle skje, skriver arrangørene.

Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Eilert Steen
7. januar 2009 - 20:37
Istid
Ett lyspunkt er det jo, likevel. Dette synes å være det ENESTE problemområdet våre destruktive økonomer i ledende stillinger, ikke bekymrer seg nevneverdig over. De har jo allerede veltet verdensordene på annen måte. Så, da synes de vel at de har bidratt nok.
Svein Ødegård
7. januar 2009 - 21:29
Snøvær langs Midelhavet
Bruk hodet, jeg vil ikke si at vi kan fortsette å forsøpple, og ødelege kloden, men det kan da ikke forhindre oss av å bruke de få grå vi har og se litt tilbake på historien. Hva hadde vi da.???
Hvor mange istider, store og små, hvor mange stormer, store og små, hvor mange varme perioder, store og små.
At en forsker som ikke går i takt med det politisk akseptabele, ikke får stipendiat for vidre forskning og derved velger å gå i takt med den gemene hop er vel et tegn i tiden. Men en utvikling i denne rettning hva gir det oss av nytenkning.? Hvorfor er all gammel klima forskning basert på bla. is prøver fra både fra Antarktis og Grønnland glemt.?
Noen tanker fra en gammel mann
Sebastian Schmidt
8. januar 2009 - 10:54
vær og klima og palestinaskjerf
2. Hva er forskjellen mellom historiske klimaendringer (palmer på Svalbard) og en mulig global oppvarming med noen grader de neste 50-100 år?
Dette med palmene på Svalbard skyldes kontinentaldrift og at vårt område en gang var nær ekvator. Når kontinentene drifter noen cm per år er det lett å skjønne at dette tar en stund og folk har tid til å innrette seg på de klimaendringene dette medfører. I løpet av den tida har også f. eks. Nordsjøen fordampet og hele Østlandet var en stor vulkan. Mennesker på jord kom heldigvis lenge etter dette. Så er det isperiodene. De bruker å vare ca 100 000 år, med ca 10 000 års isfrie perioder imellom. Vi er nå mot slutten av en slik isfri periode, så på sikt må vi nok regne med et noen tusen meters islag over det meste av landet. Vi er rike så det finner vi en løsning på. Carl I. har allerede flyttet til Spania.
Jorda har ingen problem med å innrette seg etter slike klimaendringer som alltid ha vært, men for menneskene kommer det an på om de har god tid og nok ressurser til å innrette seg. Vikingene på Grønland gikk det hardt utover da vi hadde en liten kuldeperiode.
Problemet med den globale oppvarmingen nå (som dere tror er helt naturlig, eller ikke tror på i det hele tatt, alt ettersom hva som passer best) er at den skjer så veldig mye raskere enn dette med palmene på Svalbard. Og at det er mange milliarder folk på jorda som kan bli rammet av dette i en eller annen form, og at flertallet av disse ikke har ressurser til å flytte og etablere seg på et trygt sted.
3. Og for dere som tror at vi kan slappe av nå fordi 2008 var noe kaldere enn årene før.
Varmen på Jorda indikeres av lufttemperatur, havtemperatur og total ismengde. Sjekk utviklingen av ismengden på jorda og ikke se på temperatur alene!
4. Hva har Palestinaskjerf med klima å gjøre, bortsett fra at krig medfører klimautslipp?
Ja hvorfor har de venstrevridde mer tro på menneskeskapt global oppvarming enn de høyrevridde? Hvor lærer man mest om klima - på UiO, BI, FrPs kveldkurs eller på ABC Nyheter? Kanskje den ene gruppen har større vilje til å begrense sitt eget forbruk enn den andre?
Samme om det nå blir varmere eller kaldere, uansett lønner det seg å spare på oljen og gassen. Det er kjekt å ha noe å fyre med når neste istid kommer.
Eilert Steen
8. januar 2009 - 12:21
Helt rett Sebastian Schmidt!
Men, som du sier, det blir ikke bedre med den menneskeskapte oppvarmingen.