Herjes av voldtektsbølge
Menn som utgir seg for å være politifolk står bak en bølge av voldtekter i Kongos hovedstad Kinshasa. På landsbygda har hundrevis av kvinner blitt voldtatt og drept.
Tekst:
Sammen med en rekke andre kvinner venter 16 år gamle Clara på å bli undersøkt på Saint-Joseph-sykehuset i slummen i den østlige delen av Kinshasa.
Hun er kun en av mange kvinner i den kongolesiske hovedstaden som den siste tiden har blitt voldtatt av menn som utgir seg for å være politi.
– De la meg i bakken og voldtok meg. Det var to menn, begge falske politifolk, sier Clara, som klager over smerter i magen.
«Politi» i sivil
Hun forteller at hun 10. desember var på vei hjem fra et besøk hos søsteren da hun ble stanset av to menn i sivile klær som hevdet at de var politifolk.
– De satt i en bil med sotede ruter og viste meg politiskiltene sine. De fortalte meg at jeg ikke hadde lov til å være ute så sent, så jeg satte meg inn i bilen deres i den tro at de skulle kjøre meg hjem til foreldrene mine, sier Clara.
I stedet ble hun kjørt til Ngaba-distriktet i Kinshasa der hun ble avkrevd en bot tilsvarende 850 kroner, et beløp hun ikke kunne betale.
– Da ble jeg ført til et mørkt sted der jeg ble voldtatt av de to mennene, forteller 16-åringen.
Overgriperne etterlot henne i veikanten, hvor hun neste morgen ble funnet av en mekaniker som kjørte henne hjem til foreldrene.
Sprer seg
Claras historie illustrerer en trend som er i ferd med å spre seg fra den krigsherjede landsbygda, der opprørsmilits har voldtatt flere hundre kvinner og barn, til de vanligvis langt tryggere områdene av hovedstaden.
Arthur Ngoy, lege ved Saint-Joseph-sykehuset, sier at han stadig oftere får inn kvinner og unge jenter som er blitt voldtatt.
– Vår avdeling alene får hver dag inn gjennomsnittlig tre kvinner som er blitt voldtatt i Kinshasa. Flertallet av dem er yngre enn 15 år. Jeg behandlet til og med en toåring som var blitt voldtatt av broren sin, opplyser Ngoy, som legger til at mange av kvinnene har blitt gravide etter voldtektene.
Kvinneprotest
Tirsdag denne uken demonstrerte flere tusen kvinner i Kinshasa mot at voldtektsmenn i Kongo stort sett slipper straff.
I en rapport fra FNs utviklingsprogram for 2008 blir det påpekt at kongolesiske kvinner lever i et hjerteløst miljø der de blir undervurdert, diskriminert og til stadighet utsatt for seksuelle overgrep.
Legen Dolores Nembunzu deler synet i FN-rapporten.
– Vi får inn voldtektsofre hver eneste dag. I dette landet er kvinner blitt en slags vare som er tvunget til å gjennomgå langvarige lidelser, sier Nembunzu.
(©NTB)
Test: HTC Sensation XE
– Solum Larsen mener han har opptrådt moralsk forkastelig
Lesernes kommentarer
Terje Edmund Mathiassen
20. desember 2008 - 20:09
Bemerkelsesveidig!
Det er en beklagelig sannhet at både Balkan-krigene, Georgia/Russland-konflikten, Afghanistan, Irak og konflikten(e) i Midtøsten, særlig mellom palestinere og jøder - alt dette kommer egentlig, hva gjelder lidelser og omfang, i skyggen av det som nå foregår på det Afrikanske kontinentet.
Særlig det som skjer i og rundt om i Kongo; de nabostatene som også er med som aktører i disse folkemordene som foregår, og enda mer: kampen om ressurser, spesielt diamanter (men også mulige oljeressurser, m.v), - sammen med den allerede flere tiår gamle borgerkrigen i Sudan, hvor ikke alt dreier seg om islamisering gjennom undertrykking av det kristne sør. Også her er det folkemord i gang i stor stil. Så er det den gale diktator Mugabe som har rasert et av de best utviklete og organiserte samfunnet som tenkes kan, med et høyt utviklet landbruk, andre virkeområder, og med ressurser som ga landet de beste forutsetninger for å fortsette dette videre. Og en kunne nevne mange andre av konfliktområdene rundt om i Afrika ellers, fra lovløse/anarkistiske Somalia til Etiopia, Eritrea m.fl.
Men Kongo er i en særstilling, både på grunn av sin størrelse, og sine flere store og mellomstore stammer, foruten en masse mindre og langt mer sårbare stammer. Fordi de større europeiske kolonimaktene i sin tid nærmest delte det afrikanske kontinentet mellom seg som en bløtkake, så gir det for såvidt seg selv at de nasjonalgrensene som er trukket i en del tilfelle, gjerne kan dele en stor og dominerende stamme fra tiden før den hvite mann kom, slik at denne kanskje kan være delt mellom to og/eller flere tilliggende land.
Slik sett er også Kongo ikke bare et korrupt styresett og militærvesen, hvor lederskapet er mer opptatt av å sikre egne innkomster og eierskap til nyetableringer eller for å salte unna i utlandet, samtidig som landet i seg selv er ute av stand til både å styre eller forsvare sitt folk innenfor de nasjonale grensene. Ikke engang en utplassering av en større FN-styrke, på 17 000 mann med bra utstyr, har gjort noen forskjell på de etniske rensingene og massedrapene som har funnet sted, særlig fordi de av en eller annen grunn ikke har mandat til å gripe inn. De har bare lov til å forsvare seg. Det finnes eksempler på at FN-styrker, som er satt til å beskytte sivile mennesker på flukt, i leire som er blitt reist, har blitt "kjeppjagd" - eller simpelthen ignorert, . mens ulike militser, og i visse tilfelle også regjeringsstyrker, innleide grupper av mordere eller maktgrupperinger med egne paramilitære styrker, bare har myrdet løs på menn, kvinner og barn, eldre og spebarn . . . og brent ned hele leiren etterpå.
Verdensamfunnet burde med rette hatt langt større fokus og engasjement når det gjelder Afrika, generelt, - i stedet for å fungere som alibi og medløpere i forhold til den imperialistiske krigspolitikken som føres i både Afghanistan og Irak.
Det må en helt ny utenrikspolitikk til, både nasjonalt såvel som internasjonalt. Med Obama, kan man kanskje gjøre seg visse forhåpninger om at han etter hvert kommer seg ut av Irak først, dernest Afghanistan, - og at han i fremtiden retter mer fokus mot nettopp Afrika generelt, og Kongo spesielt!