ABCNYHETER

Teologene i psykiatrien, psykologien og pedagogikken har funnet et nytt språk for å kolonialisere og legge under seg barndommen. Diagnosene er basert på synsing og ikke vitenskap, og man diagnostiserer viljestyrt adferd istedenfor sykdommer i et desperat forsøk på å rettferdiggjøre manipulasjon og kontroll. Alt i grov ensrettende sosialistisk ånd. Utopien er det veltilpassede og lykkelige menneske under en fascistisk stat med et tilsynelatende humant ansikt. Det er de våkne mennesker med størst motvilje mot de femininiserte fascistiske verdier som rammes først av dette uhyre.

Jeg vil ikke gå så langt som å si at dagens psykiatere og psykologer arbeider ut i fra en fascistisk grunntanke. Jeg tror derimot at deres ønske om å få pasienter så funksjonsfriske som mulig og integrerbare i samfunnet slår uheldig ut ved at man i denne "normaliseringsprosessen" faktisk evner å fjerne karakteristiske trekk ved sinnet til pasientene. Jeg skal ikke påstå at dette er verken veldig vanlig eller veldig uvanlig, men jeg er overbevist om at det finens mennesker som ikke har det bedre etter å ha blitt friskere.
Espen: jeg er heller ikke enig med deg når du påstår at det er viljestyrt atferd som diagnostiseres. De aller fleste som behandles i dag gjør dette frivillig. Man kan selvfølgelig kverulere i det uendelige om det finnes en reell forskjell mellom oppdragelse og manipulasjon, jeg håper vi slipper å diskutere her hva slags impulser og sosialpsykologisk påvirkning som er godartet og hva som er fascistisk og Aldous Huxley-orientert (Brave New World for de som lurer). Ellers har jeg aldri hørt uttrykket "femininiserte fascistiske verdier" før, og lurer på hva i huleste du mener med det.
Etter å ha observert hvor mange store kunstnere i dag og i går som tydelig har levd liv preget av sterke indre og ytre konflikter kan jeg ikke fri meg fra tanken om at psykiatrien dessverre må ha drept mange kunstnerspirer og/eller ideene deres opp gjennom tidene. Aanonsen sier det best: Wergeland ville "muligens fått behandling i barnepsykiatrien". Hvordan skulle det da gått med denne ene av våre nasjonalskatter?

På tide med et sitat: Freud konkluderte med at "å elske og å arbeide er hjørnestenene i vår menneskelighet". Da mener jeg at psykiatrien må høre på sin far og la dem som kan arbeide og elske (som f.eks Henrik Wergeland beviselig kunne) være i fred.

Jeg forstår ikke problemet med å ha ADHD. Hvem har bestemt at det er en sydom å være aktiv? Hvem har bestemt at "hyper" er fy,fy? Om noen; uvilkårlig hvem egentlig; farter rundt og jobber og strever, er personen hyperaktiv da???? Jeg har ingen doktorgrad, hverken på den ene eller andre måten... Men jeg vet at vi mennesker er forskjellige, og noen er mer aktive enn andre. Jeg likestiller folk som får diagnosen ADHD med de som trener på helsestudio jeg. For.... hva er forskjellen? Legevitenskapen går litt FOR langt i forskning etter min mening. Kan vi ikke bare få lov til å være oss selv. For meg passer det bra å jobbe mye, jeg farter rundt og har 100 baller i lufta samtidig, jeg organsierer hodet mitt og plukker ned ballene èn etter èn... Kona mener jeg må slappe av, hun maser om at jeg må hvile hele tiden. Gjør det meg til en med diagnosen ADHD? Jeg har ikke fått den diagnosen av noen, men jeg bare spør.. Skulle jeg hatt den??? Nei, vi er mennesker skapt på forskjellig vis, og det er jo nettopp det som er unikt med oss. Ha en fortreffelig dag i stresset ;)

Har psykiatere tenkt på at avvik er nødvendig for utvikling? Hvordan kan det da være ønskelig å definere alle som er en viss avstand fra normalen med diagnoser?

Det trenger ikke bestandig å være avviket som er problemet, men det kan være vårt særdeles standardiserte og stadig mer ufrie samfunn som hindrer avviket å utfolde seg etter sin egen natur.

Ett problem er at psykiatere har AAALT for mye definisjonsmakt. Spesielt med tanke på at "psykiater" nesten kunne regnes som en diagnose i seg selv. Det er psykiatrien som alene bestemmer, i kraft av sin profesjon, hvem som har hvilke problem, og hva slags f. eks. moralsk/etisk norm man skal vurdere mennesker ut ifra. I hvertfall hvis man er så uheldig å ramle utenfor på en eller annen måte.

Så sånn sett mener jeg vel at psykiatrien er med på å kneble fremskritt, hindre mulighet for individuell utfoldelse og opprettholde status quo.

Hvem kan gi en god definisjon på hva et mentalt friskt menneske er? Ikke psykiatrien ihvertfall.

Hei Espen,
Jeg synes du har en fin innfallsvinkel. (Alle, eller mangen prøver jo å "tilrøve" seg makt idag.)
Vil kommentere denne her:
"diagnostiserer viljestyrt adferd istedenfor sykdommer i et desperat forsøk på å rettferdiggjøre manipulasjon og kontroll"
Det som nok ofte er tilfelle, er jo at de fleste med i større eller mindre grad psykiske lidelser nok ofte
har en intelligens som er over gjennomsnittet på flere felt.
Hvis man da i tillegg er noe maktsyk, veldig styrenede, liker å ha kontroll over andre, er veldig kynisk el,l. Da kan nok disse personene være veldig styrende, kontrollerende og manupulerende.

Hvis noen som arbeider i psykiatrien skulle ha noen i sin umiddelbare nærhet genetisk
(eller de vet de har det selv?) som har disse egenskapene/Diagnosen, ville det jo falle naturlig for dem å prøve å "Normalisere" eller "forklare" hele denne atferden med en "Diagnose" på en mer eller mindre vanlig måte.

Det er vanlig at Psykiatere,/psykologer kan ha en mer eller mindre alvorlig psykisk lidelse selv.
Om ikke mere vanlig prosentvis enn vanligvis i samfunnet, så ville det uansett falle naturlig
å prøve å "normalisere", eller i det minste prøve å forklare sin oppførsel på "vitenskapelig" vis.
(Vi ønsker jo alle å være "friske", om noen da innser at de ikke er det, er det jo om å gjøre å hvertfall gjøre det beste utav "diagnosen", eller rettferdiggjør sin atferd.

En liten kommentar til Odd også,
Når det kommer til Hyper, så er vel ikke dette alene regnet som er Sykdom.
ADHD / Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
http://no.wikipedia.org/wiki/Attention_Deficit_Hyperactivity_Disorder
Dette er ikke bare hyperaktivitet.
Noen kan feilaktig si at noen har ADHD, eller virke som de har, fordi de er unormalt aktive, men denne forhånds-dømmingen behøver jo ikke ha noen relasjon med denne diagnosen i det hele tatt.

Det ser jo ut for at flere og flere barn blir "unormalt aktive", eller "mere aktive enn før" nå om dagen, enn hva de gjorde tidligere.
En ting mange mistenker er en medvirkende årsak er sukkerfrie produkter. Sukker erstatning i store menger i svangerskapet.
Spør du noen i Sweetener bransjen om dette, vil de nok være uenige i denne mistanken.
http://en.wikipedia.org/wiki/Sweetener

Selv om dette kan føre til økt hyper aktivitet hos barn, så har dette ikke nødvendigvis noe med
ADHD og gjøre.

Men Espen.....
Hvordan får du dette til å passe inn??
"Det er de våkne mennesker med størst motvilje mot de femininiserte fascistiske verdier som rammes først av dette uhyre.

OK til sist, Det finnes et fornuftig og riktig svar på alt, men det er ikke ofte vi "selvgode" mennesker finner svaret, eller faktisk kan godta det svaret vi finner.
Om ønke til de fleste er å finne den "riktige" forklaringen, eller om de bare forsøker å tilegne seg
omdømme og makt, det er nok ganske varierende skulle man tro.

Angående artikkelen, Det er stor forskjell på hyperaktivitet, ADHD og Manisk depressive syndrom, eller "Bipolar disorder" som det oftere kalles idag.
Jeg leste et sted, at man regner med at bort i mot 50% av Filmindustriens høye herrer i Hollywood har større eller mindre grad av "Bipolar disorder".
Så det med selvfølelse for de det gjelder, burde vel ikke være et stort problem.