ABCNYHETER

Uten annen bekledning enn fjær og et struttende futteral om livet sier papuaneren Suroba at indonesiske myndigheter ikke kan tvinge ham til å gå med bukser.

Penisfutteral

Suroba, som anslår at han er et sted i sekstiåra, husker sist gang regjeringen startet en kampanje for å gjøre slutt på bruken av penisfutteral, her kjent som koteka, på 70-tallet. Det gikk ikke særlig bra.

- Den gang brukte vi tradisjonell drakt, som kotekaen, og vi bruker den fremdeles, sa han.

Den siste i en rekke av trusler mot koteka og tilsvarende tradisjoner er en ny anti-pornolov som ble vedtatt i oktober av nasjonalforsamlingen i den indonesiske hovedstaden Jakarta, 3500 kilometer unna.

Loven forbyr alle verk og «kroppsbevegelser» som vurderes som obskøne. Den ble innført av islamske partier tross sterk opposisjon og årevis med opphetet debatt.

- Myndighetene kan ikke tvinge meg til å bruke bukser, sier stammemedlemmet Suroba. Foto: Scanpix/AFP.

Gamle tradisjoner

Loven er ventet å snart bli undertegnet av president Susilo Bambang Yudhoyono, og inneholder forbehold om beskyttelse av lokale kulturer, men motstanderne sier regjeringen ikke vil gjøre noe for å hindre aksjoner mot slike skikker.

Tusenvis av mennesker på Bali har protestert, og aktivister og politikere fra Indonesias fjerntliggende ikke-muslimske regioner, slik som det hovedsakelig kristne og animistiske (diverse naturreligioner) Papua, har begynt å vurdere sivil ulydighet.

I Kurulu-landsbyen er koteka en gammel tradisjon. Landsbyen ligger i den fjerntliggende Baliem-dalen, et fruktbart område i fjellene på midten av Papua som ikke hadde særlig kontakt med omverdenen før etter andre verdenskrig.

En 370 år gammel, røyksotet mumie av en av landsbyens forfedre, Wimintok Mabel, står i hytta der landsbyens menn sover. Den er naken med unntak av en hodepryd, et smykke og en sprukket koteka.

Kler seg gjerne i vestlige klær

Men tradisjonene på stedet er sakte i ferd med å gi etter for moderniteten. Barn og yngre voksne kler seg gjerne i vestlige klær, og Suroba innrømmer at han noen ganger har på seg bukser på kalde netter.

Noen av ungdommene i landsbyen har tatt til å bruke moderne, vestlige klær. Foto: Scanpix/AFP.

Opprørsbevegelse

Tusenvis av indonesiske soldater holder vakt mot en opprørsbevegelse som fremdeles har et visst fotfeste i Papuas skoger, og AFP fikk kun en sjelden adgang til regionen med eskorte fra landets etterretningstjeneste.

- Anti-pornoloven er definitivt en trussel, siden den går mot våre kulturelle verdier, sier et medlem av rådet for lokale skikker, Lemok Mabel.

- Det kommer definitivt til å være motstand, for den er ikke hva folk ønsker. Den bryter med de lokale rettighetene til de innfødte.

Et annet medlem av rådet, Dominikus Sorabut, sier nyheten om loven ennå ikke har nådd landsbyene i høylandet, der moderne kommunikasjonsmidler er en sjeldenhet og utdanning er grunnleggende.

En lang historie med spenninger, fornærmelser og rettighetsbrudd medfører at det å ramme lokale tradisjoner vil kunne gi sterke reaksjoner.

- De kommer til å føle effektene dersom politiet kommer hit og begynner å arrestere folk eller tvinge dem til å slutte å gå med penisfutteral, sier Sorabut.

- Potensialet for konflikt er stort, sier han.

Et sentralt spørsmål er om politiet vil forsøke å håndheve anti-pornoloven. Indonesia har ingen mangel på vidtfavnende lover som ikke håndheves i praksis på grunn av politiske kompromisser, likegyldighet eller korrupsjon.

Vurderer saken

Abdul Azis, politisjefen i høylandsregionen Jayawijaya, sier han fremdeles vurderer om loven skal håndheves eller ikke, med tanke på lokale skikker.

- Vi vet ikke ennå, vi må se på forholdene først. Hittil er det både fordeler og ulemper ved å håndheve den, sier Azis.

- Jeg tror ikke det er sannsynlig, siden folk her fremdeles er primitive. De ser det ikke som pornografi, men som del av sin klesdrakt, sa han.

Eva Sundari representerer opposisjonen i det indonesiske parlamentet, og stemte mot den nye loven. Hun sier den vil få sterkest innvirkning utenfor Papua, i områder der muslimer er i flertall.

Den sterkt kritiserte klausulen som tillater grupper av sivile å håndheve «offentlig anstendighet» var egentlig ment å gi radikale islamske grupper mulighet til å opptre som moralpoliti, mener hun.

- Målet med denne loven er å bli en juridisk paraply for grupper som går inn for sharia (islamsk lovgivning), sier hun.

Men uansett hvordan den håndheves mener mange at loven allerede har skadet forholdene mellom de ulike gruppene i det indonesiske samfunnet, som består av flere tusen øyer.

- Loven har allerede ødelagt følelsen av samhold, sier Sundari.

(AFP, oversatt til norsk av Ole Peder Giæver)