ABC Nyheter

Norske organisasjoner og myndigheter feirer at verden får en ny, viktig nedrustningsavtale et drøyt tiår etter forbudet mot landminer. Men når over 100 land undertegner den internasjonale avtalen om å forby klasevåpen i Oslo denne uken, starter det vanskelige arbeidet med å følge opp konvensjonen.

– En ting er å føre prosessen fram, men for oss er det iverksettingen og gjennomføringen som gjelder, sier president Sven Mollekleiv i Norges Røde Kors til NTB.

– Norge har en helt spesiell rolle som vertskap og pådriver. Det forventes at Norge har en aktiv rolle i det videre arbeidet, understreker generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp.

Klare krav

Avtalen krever at signaturlandene stanser bruk og produksjon av klasevåpen som har uakseptable humanitære konsekvenser.

Videre må alle lagre av slike våpen ødelegges, det som ligger i terrenget fjernes og klasevåpnenes ofre hjelpes.

– Vårt krav til norske myndigheter er at de må legge fram en forpliktende plan for å destruere Norges klasevåpen, sier Mollekleiv.

Statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Forsvarsdepartementet lover at arbeidet med å ødelegge norsk klaseammunisjon vil starte neste år.

Hyller norsk innsats

Norske myndigheter og organisasjoner har de siste to årene jobbet iherdig for å få i stand forbudet. Norges innsats har vært veldig avgjørende for at avtalen kommer på plass, mener seniorforsker Kjell Erling Kjellman ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Avtalen er over alle forventninger, både i forhold til innhold og hvor mange stater som er med, sier han til NTB.

– Jeg vil også understreke hvor historisk dette er. Det er første gang et våpen som er sett på som strategisk viktig, forbys.

Også Petter Eide skryter av norske myndigheters innsats:

– Dette er veldig, veldig gledelig. Det er en stor diplomatisk seier for Norge å være vertskap for denne nedrustningsavtalen.

Problematisk

Ifølge Norsk Folkehjelp, som har vært tungt inne i prosessen, er avtalen uten overgangsperioder, smutthull og unntak. Land som Russland, Kina, USA og Israel undertegner ikke konvensjonen, men Norge håper likevel de kommer til å respektere forbudet og fase ut sin bruk av klasevåpen.

Avtalen er forhandlet fram utenfor rammene av FNs nedrustningsarbeid, men Barth Eide mener dette verken gir den mindre legitimitet eller undergraver FN:

– FN har støttet opp om prosessen, sier han og legger til at FNs eget nedrustningsarbeid «sto bom fast».

PRIO-forsker Kjellman tror en avtale i FN-regi ville blitt «temmelig utvannet» i forhold til den teksten som nå foreligger.

– Uklart

Ett av avtalens få svake punkter er, ifølge Kjellman, hva som vil skje dersom et land som har forbudt klasevåpen, opptrer i allianse med land som står utenfor avtalen. Eksempelvis vil 18 av NATOs 26 medlemsland undertegne den.

– Det konvensjonen forbyr, er bruk av klasevåpen og samarbeid med andre land om bruk av klasevåpen. Men den forbyr ikke samarbeid med andre land om andre ting, sier Barth Eide.

Kjellman er ikke sikker på hvordan dette punktet i avtalen vil slå ut:

– Dette punktet er litt ullent. Hva som faktisk kommer til å skje i et slikt tilfelle, er et åpent spørsmål. Dette kan gi en åpning for indirekte å bruke klasevåpen ved at et land er en del av en koalisjon som gjør det, sier han.

– Problemet oppstår hvis man er i en felles kommandolinje, men jeg har vondt for å tro at det blir et problem, sier Petter Eide i Norsk Folkehjelp. (©NTB)