ABCNYHETER

En rapport om hvilken løsning som er best, heving eller tildekking, ble mandag overlevert fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap).

Begrunnelsen for at tildekking er best, er ifølge Kystverket og Det Norske Veritas som har utredet alternativene, at tildekking gir størst miljømessig sikkerhet, både på kort og lang sikt.

Prisforskjellen på alternativene er betydelig. Det er innhentet anbud for heving. Bergingsselskapet Mammoet Salvage vil få jobben dersom heving blir aktuelt. Prisen vil bli på rundt 1 milliard kroner, mens tildekking er beregnet å koste rundt 250 millioner kroner.

Mammoet Salvage er det samme selskapet som hadde ansvaret for hevingen av den russiske ubåten Kursk.

Veritas konkluderer i sin utredning med at heving er fullt mulig, men at det er et mer usikkert alternativ enn å dekke til ubåten.

Ikke avgjort

Det er regjeringen og Stortinget som skal avgjøre hvilket alternativ som blir valgt.

– U-684 er det vraket som er best utredet i Norge noen gang. Det som er viktig er å håndtere vraket på en god og miljøvennlig måte. Vi har fått et godt grunnlag å ta en beslutning på, sier Pedersen.

Hun understreker at regjeringen vil bestrebe seg på å ta en beslutning så raskt som mulig.

Fremskrittspartiet har hele tiden gått helhjerte inn for heving. Partiets talsmann, Arne Sortevik, varsler at kampen for heving vil fortsette i Stortinget.

Tildekking best

Kystdirektør Kirsti Slotsvik understreket mandag at man i denne omgang har brukt mest tid på å vurdere ulike hevingsalternativ. I sin rapport setter Veritas heving opp mot tildekking.

Konklusjonen er at tildekking er bedre enn heving på fire av de fem kriteriene som er vurdert, mens alternativene er like gode når det gjelder forurensning på lang sikt. Når det gjelder personellsikkerhet, forurensning på kort sikt (under operasjonen), operasjonell gjennomførbarhet og fleksibilitet, er tildekking, ifølge Veritas, det beste alternativet.

– Tildekkingsalternativet har større sannsynlighet for en vellykket gjennomføring som hindrer fremtidige negative effekter for mennesker og miljøet enn hevingsalternativet, lyder konklusjonen.

I rapporten til fiskeriministeren understrekes det også at slamsuging, for å få opp giften som er spredt over et 30.000 kvadratmeter stort område, ikke er noe godt alternativ.

Mangeårig strid

Det har helt siden 2003 vært strid om hvilken løsning som er den beste for å hindre at kvikksølvet i den havarerte tyske ubåten forurenser havet. Kystverket anbefalte i 2006 at vraket burde dekkes til, og Fiskeri- og kystdepartementet bestemte seg for denne løsningen i 2007.

Etter lokalt press og høringer i Stortinget gikk departementet tilbake på dette og vedtok ny utredning.

U-864 ble senket av en britisk ubåt i 1945 og alle om bord omkom. Ubåten var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med krigsmateriell, blant annet var det 65 tonn flytende kvikksølv om bord lagret på stålflasker. Vraket ble funnet av Sjøforsvaret i 2003 på 150 meters dyp, ca. 2 kilometer vest for Fedje.

Vraket er delt i to og for- og akterpartiet synes å være forholdsvis hele. Vraket ligger utstabilt til på havbunnen. (©NTB)