ABCNYHETER

Rusomsorgen styres av moral! De som følger med i (kommunal)politikken, ser at pengene følger de lokale meningsstrømninger og den stedlige moral. Realiteten er at vi får det vi ber om. Ibsen skrev "Villanden". At en av verdens mest spillte dramtikere har så liten gjennomslagskraft i hans eget hjemland, sier noe om hvor viktig livsløgnen er for borgere i kongeriket Norge.

Legg merke til den generelle debatt om finanskrisen og de grep som gjøres i USA. En krise som har oppstått i en økonomisk politikk som gitt grådigheten fritt spillerom! Sannsynligvis hadde jeg selv sopt til meg mest mulig hvis jeg hadde vært i posisjon til det. Mitt spørsmål er: Hvor mange rasende FRP-velgere har latt seg hisse opp over en politikk deres eget parti fører, og som har ført til den situasjonen vi opplever i finansmarkedet? Hvor er den alltid dypt indignerte og sjokkerte Siv Jensen når "folk flest" må betale regningen til griske aksjonærer? Da er det enklere å bable over seg om barbariske muslimer og disse ekle narkomanene. Vi har har våre villender, og det er veldig behagelig.

Derfor vil det aldri skapes en menneskelig politkk i rusomsorgen! Alkoholikere og narkomane som holder seg innenfor husets fire vegger blir ikke sett, og blir derfor ikke oppfattet som et problem. De som "virrer" rundt i gatene, setter skudd i portrommet, dør av overdose bak en husvegg - hvem er de? For de fleste av oss er de ikke verdt en krone. Hadde de tatt seg sammen, vaska seg og klipt håret, så kunne de sikkert fått en anstending jobb. Men det gidder de f... ikke!

Det blir aldri satsa ei krone eller en tanke på en sak som kan bli for komplisert å forklare i et valgår!

Blant annet takket være Arild Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk har jeg et mer optimistisk framtidssyn enn Børge Øgård på dette området.

Arild Knutsen gjør et poeng av at åpningstidene er altfor begrenset til å omfatte det meste av rusbruket. Jeg vil gjerne synliggjøre et poeng mellom linjene her, nemlig at selv de som kunne ha tenkt seg å bruke sprøyterom kanskje ekskluderes indirekte ved at de ikke får en rutine for å gå dit. Er det dagligdags å måtte sette seg i nærmeste smug eller skjult sted for å sette sprøyta, er kanskje terskelen høyere for å gidde å oppsøke sprøyterommene i åpningstidene, og man har kanskje ikke den tilknytningen til rommene at man vet når de er åpne. Hva vet jeg. Det store poenget er at sprøyteromsprosjektet er halvhjertet, og da er jeg i utgangspunktet skeptisk til en negativ evaluering nesten uansett.

Det er forøvrig mange tall jeg gjerne skulle ha hatt bedre oversikt over. Selv om de fleste som i utgangspunktet har et sympatisk perspektiv som tilsier at man bør bruke penger for å hjelpe rusmiddelavhengige, og til og med skjønner at dette kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan 7-12 millioner høres mye ut. Og ja: 40-60 av 3000 "narkomane" høres ikke ut som en stor andel. Men jeg tror at narkotikakrigen er destruktiv på langt flere områder enn folk flest er klar over. Det kommer an på hvor stor sammenheng man ønsker å se på og hva man opplever som relevant for eksempel for kommuneøkonomien.
- Man forhindrer overdoser.
- Man øker livskvaliteten til de som får benytte tilbudet.
- Det er ikke sikkert det skal så mye større bevilgninger til for å øke sprøyteromsbruken eksponentielt.
- Sprøyteromsprosjektet kan kanskje bidra til å åpne øynene våre for mer radikale tiltak:

Hva sier dere til å utkonkurrere så godt som hele det svarte markedet for skitne, avhengighetsskapende rusmidler ved å innføre f.eks. legeordinert heroin? Hva sier dere til å frigjøre politiressurser til å hanskes den absurd høye andelen voldtektssaker som ikke fører noen vei? Egentlig er ikke veien så lang. Vi har allerede vedtatt at rusmiddelavhengighet skal ansees som en sykdom. Selv om man i praksis fremdeles anser det som kriminelt og behandler situasjoner deretter.

Noen spørsmål til Arild Knutsen eller Jøran Kallmyr dersom de stiller seg tilgjengelig for svar her: Det nevnes kort i intervjuet at heroinbrukere ikke får lov til å blande piller inn i injeksjonen, og at dette er ekskluderende. Jeg tror dette kan oppleves fremmed for mange lesere. Jeg vet i alle fall ikke noe særlig om dette. Hvor utbredt er dette, og hvorfor? Hva slags piller snakker vi om og hva er de helsemessige argumentene for og imot at man skal kunne blande dem inn i injeksjonene? Ser man alternative - bedre eller dårligere - løsninger til å la dem blande inn piller eller bare nektes de tvert, punktum?

I september 2008 hadde sprøyterommet 364 unike brukere innom for å injisere heroin. Sprøyterommet har registrert i overkant av 1100 brukere. På det meste har sprøyterommet hatt 90 injeksjoner på en dag. Dvs 15 injeksjoner i timen. Dette er på grensen av sprøyterommets kapasitet. Hadde det vært større kapasitet, dvs flere injeksjonsplasser og lengre åpningstider ville sprøyterommet kunne tatt imot flere brukere og dermed sørget for at flere ville tatt sine injeksjoner der. Antall brukere kan ikke sammenlignes med antall injeksjoner. Det som kommer for dårlig frem i diskusjonen er den sosialfaglige og helsefaglige jobben som gjøres av de ansatte. Det jobbes kontinuerlig med de forskjellige brukerne med tiltak for å bedre helsen både psykisk og fysisk. Sprøyterommet fungerer som en forlenget arm av hjelpeapparatet.
Diskusjonen rundt kostnaden ved å drive sprøyterommet må nyanseres litt, dagens husleie ligger mellom 4 og 5 millioner kroner. Husleiekostnaden sørger for at sprøyterommet ikke kan ha kveldsåpent, det må mere penger til. Dersom sprøyterommet får beholde lokalene vil husleien gå ned pga den betalingsordningen rusmiddeletaten har med omsorgsbygg.
Jeg anbefaler at sprøyteromsordningen utvides i stedet for å legge den ned. Vi bør og se hva som gjøres ellers i Europa, skadereduksjon er på fremmars og sprøyterom er en del av pakka. Til og med i USA prøver man å få startet sprøyterom. Håper de få opplysningene jeg har kommet med kan være med på å gi et riktigere bilde av hva sprøyterommet er.