ABCNYHETER

Tirsdagens skolemassakre i Finland stiller på nytt spørsmålet om hvordan unge mennesker kan ende opp som drapsmenn, uten at systemet rundt dem har fanget dem opp. I Norge har tilfellene med skolevold økt betydelig de siste årene, og Utdanningsforbundet innrømmer at man møter problemet med en viss naivitet.

Tove Flack, stipendiat ved Senter for Atferdsforskning i Stavanger, mener at skolen har for lite systematikk og kunnskap knyttet til hvordan de skal forstå og arbeide med forholdet mellom elevene. Skolen har gjennom opplæringsloven fått et krav om å ivareta den enkelte elevs sosial trivsel i skolen, men mangler på mange måter retningslinjer for hvordan dette kan gjøres.

- Må forstå elevene

- For å kunne sikre elevers trivsel og fange opp mistrivsel og mobbing må en kunne forstå og tolke de sosiale prosesser som foregår i mellom elevene, mener doktorgradstipendiat Tove Flack ved Universitetet i Stavanger.

- Videre må en vite hva som konkret kan gjøres for å bygge positive relasjoner mellom elever og mellom lærere og elever når de kommer på skolen. Det dreier seg også om å vite hva en skal gjøre når det oppstår problemer som er knyttet til relasjonelle forhold, sier forskeren.

Tove Flack har arbeidet og forsket på skjult mobbing i lengre tid og opplever at skolene på dette området trenger verktøy og kunnskapstilførsel for å bedre kunne fange opp hva som skjer mellom elevene.

- Nettopp det å plukke opp signaler mellom elever er det som trengs for å finne ut hvem som blir mobbet og hvem som mobber, spesielt når det ikke er fysisk plaging det dreier seg om. Et hevet øyebryn kan være nok til å få enkelte elever til å bryte sammen, og det er noe som er nesten umulig for lærere å se i skolehverdagen, sier Flack.

Lærerne må bli bedre

- Det må jobbes systematisk for å få dette til. En av veiene å gå er å satse på å utvikle læreres evne til å observere samspill. Det dreier seg om å få tak i den kommunikasjonen som foregår mellom elever, en observasjon som går utover det å registrere enkeltelevers væremåte isolert, mener Flack.

- Atferden må settes inn og forståes i lys av den sosial konteksten, sier Flack.

Hun tror ikke skolen vil bli virkelig dyktige på å bygge gode og inkluderende skolemiljøer før det å ha fokus på relasjoner blir et like selvfølgelig fag som matematikk og norsk.

- Naturlig nok stiller ikke lærere uforberedt til en matematikk-time, det burde en heller ikke gjøre i forhold til de sosiale forholdene i en klasse. Man må stadig forberede seg, reflektere, utprøve , evaluere og videreutvikle arbeidet på det sosial feltet, sier hun.

Har vært naive

Helga Hjetland i Utdanningsforbundet. Foto: Scanpix.

- Norge er bedre enn mange andre land når det gjelder å utdanne lærerne sine innenfor dette feltet. Men at vi er bedre enn andre er en liten trøst. Jeg tror det er veldig varierende hvor flinke lærerne er på observere, sier Hjetland.

Ifølge Hjetland jobber man nå med å endre lærerutdanningen, og der vil tyngden på pedagogikk bli en helt annen enn i dag. Samtidig mener hun utfordringene i skolen blir større jo eldre elevene blir.

- Når elevene er unge så er det vanskelig, men man når heldigvis fortsatt inn til dem. Jeg tror det er mye verre på videregående. Da har man elever som er voksne, og som ikke viser like godt hvis noe er galt. De kan ha blitt utsatt for incest, være suicidale eller har anoreksi, uten at lærerne oppfatter det. Og hva gjør man da, spør Hjetland.

Savner krafttaket

Hun mener en løsning er å satse tungt på avdekking i tidlig alder, og der tror hun skolehelsetjenesten er viktig.

- I Soria Moria står det beskrevet at man skal ha et krafttak, og det folk flest forbinder med et krafttak er at det blir flere voksenpersoner, lærere, i kontakt med barna. Det har ikke skjedd. I tillegg vil en satsing på skolehelsetjenesten også være svært viktig for å fange opp de som blir utsatt for vanskelige ting mens de er på skolen, sier Hjetland.

Forbundslederen innrømmer at skolen nok har vært noe naiv i forhold til voldshendelser på skolen. Det har blant annet vært en rekke knivstikkinger i skolegården. I tillegg til at flere lærere stadig blir utsatt for vold og trusler på arbeid.

- Samtidig kan ikke lærere gå rundt og være redde. Man må tro på det gode i mennesket, og håpe at myndighetene er sitt ansvar bevisst. Det er faktisk sånn at vi har psykotiske elever i skolen. Barne- og ungdomspsykiatrien skal være der, ikke bare for å hjelpe elevene, men også lærerne. Nå må man bare håpe at de har råd til å håndtere disse sakene. Vi vet at dette skjer, sier hun.