ABC Nyheter

Man kommer ikke borti overgrepsmateriale mot barn på nettet ved et uhell. For å finne slikt stoff, må du selv aktivt lete etter det. Dette hevder politioverbetjent i Kripos overfor ABC Nyheter. Stamnes leder jakten etter overgripere og overgrepsmateriale på nett.

- Jeg har aldri ved et uhell kommet borti overgrepsmateriale mot barn på Internett. For å komme borti det må du selv aktivt lete etter det, eller surfe i grenseland, for eksempel søke etter «teen» eller «preteen», hevder han.

Filtreres bort

John Ståle Stamnes i Kripos sier at man ikke kommer borti overgrepsbilder ved et uhell. Foto: Stein Ove Korneliussen

En stor del av disse forsøkene vil stoppes allerede før man har fått sett et eneste overgrepsbilde. Hvert år stopper nemlig overgrepsfilteret 5,5 millioner forsøk på å nå slike sider på nettet.

Filteret stenger ute mellom 15 og 18.000 forsøk i døgnet. Dette tallet gjelder totalt i Norge. Det inneholdt inntil nylig 6.300 domener, men etter en opprydning har filteret 4.200 domener.

Det fungerer ved at det inneholder en adresseliste over hvor på nettet hvor det spres slikt materiale. Når en bruker prøver å besøke en av disse, får han bare opp en advarsel som sier at han har forsøkt å besøke en side som inneholder overgrepsbilder av barn.

Overvåkes ikke

Filteret ble utviklet av Telenor, og ble tatt i bruk i 2004. Senere har flere tatt det i bruk. Alle sider som blokkeres er kontrollert av Kripos. Internettleverandørene står bare for den tekniske delen av omadresseringen.

Filteret skal ha en preventiv funksjon, og det overvåkes ikke. Det vil si at ingen informasjon blir lagret, og det brukes ikke til å forfølge noen.

- Målet er å stenge så mange sider som mulig, og hvis man til slutt rammer hele kjeden, så vil vi klare å fjerne tilgangen til overgrepsmateriale på web.

Filteret het opprinnelig «barnepornofilteret», men Kripos har gått bort fra pornobegrepet i forbindelse med misbruk av barn, og har derfor nå fått navnet «The Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter» (CSAADF).

Andre land følger etter

I dag har et titalls land en slik blokkering, og interessen for metoden i andre land er svært stor.

Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos er ansvarlig for overgrepsfilteret. Foto: Stein Ove Korneliussen.

Kripos deler alt med andre lands politimyndigheter. Andre land som har tilsvarende filter, gjør det samme. Resultatet er at politiet i landene som samarbeider sparer store politiressurser, og disse kan benyttes til annen etterforskning mot seksuell utnytting av barn på Internett.

- Samarbeidet over landegrensene gjør at det alltid er noen som jobber. De jobber i New Zealand mens vi sover her i Norge, sier politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos.

Får inn saker hele tiden

En ulempe med filteret er at det bare fungerer på web - altså bare på det vi ser på nettsider. Det meste av overgrepsmaterialet spres via fildeling, slik som Emule eller Gnutella.

- En av de store fordelene med filteret, er at det frigjør store ressurser. Det betyr at vi kan bruke disse ressursene på å overvåke andre ting, slik som Emule og Gnutella, som er det verste. I tillegg spres en del vi IRC (chatteprogram) og News, hevder Ludvigsen.

ABC Nyheter er kjent med at disse nettverkene overvåkes av internasjonalt politi.

- Vi får inn saker hele tiden, og dersom vi får en sak innen halvannen måned etter at nedlastingen har skjedd, klarer vi å spore ip-nummeret. Har det gått over tre måneder, klarer vi ikke gjøre noe, sier Stamnes.

Les også: Færre overgrepsbilder enn man tror.