ABC Nyheter

Foto: Wikimedia Commons

- Den norske lovgivningen er utdatert og fungerer særdeles dårlig, sier «Thorvald» til ABC Nyheter.

Han har ni ulovlige reptiler i sin leilighet. Les intervjuet her og se bildene her.

- Mulig oppblomstring

Mattilsynet beslaglegger og avliver alle som blir oppdaget, men nå kan det bli en åpning for å holde noen arter. Norsk Herpetologisk Forening (NHF) ser ikke bort fra at det kan føre til en oppblomstring av herptil-hold i Norge.

NHF er nå ferdig med sitt forslag til en liste over hvilke amfibier og reptiler som bør gjøres lovlig å holde i Norge. Denne positivlisten er laget på forespørsel fra Mattilsynet, som i forbindelse med arbeidet med en ny dyrevelferdslov har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å se på forskriftene til loven.

Listen består av tretti arter, hvor ti er prioritert, etter ønske fra Mattilsynet. NHFs leder, Stein Ivar Ramberg, har ingen personlig favoritt. For ham er det viktigste at valget Mattilsynet til slutt gjør, skal være basert på faglige kriterier og ikke det han beskriver som gamle vaner og myter omkring denne dyregruppen.

Se hele listen i bilder.

Problemer med forbudet

Foto: Wikimedia Commons

- Myndighetene har ingen kontroll med transport og salg, informasjonen som gis til herptil-eiere og eierne tør sjelden oppsøke veterinær dersom dyret blir sykt.

I tillegg mener flere at det faktum at det er ulovlig å holde disse dyrene, tiltrekker en del dyreeiere som kanskje ikke er så opptatt av dyrevelferd.

Seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse, Torunn Knævelsrud, bekrefter at de nå har mottat listen. Og sier at de nå skal gå igjennom den og så innhente en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM). Deretter skal de utarbeide et forslag til forskrift som oversendes til Landbruks- og matdepartementet for godkjenning før den sendes på høring.

- Det kan fort gå et år før denne saken nærmer seg å bli ferdig, sier hun til ABC Nyheter.

Kontroversielt

Hun forteller at saken har hatt politiske undertoner og at Mattilsynet følte de måtte få bekreftet fra departementet at oppdraget fortsatt sto ved lag etter at den forrige landbruks- og matministeren, Terje Riis-Johansen, gikk ut i media og uttrykte skepsis til en oppmykning av forbudet.

- Men uansett hva resultatet blir i denne saken, mener jeg dette er en nødvendig gjennomgang av et forbud i en gammel forskrift, sier hun. Uansett hva vi lander på i denne saken vil det bli kontroversielt

Hun understreker at forskriftene skal bygge på kunnskap og legger til at forbudet ble vedtatt etter et føre-var-prinsipp lenge før Mattilsynet ble opprettet.

- Uansett hva vi lander på i denne saken vil det bli kontroversielt, tror hun.

- Over 100 000 tusen

I dag avliver norske myndigheter over 200 utrydningstruede dyr årlig. Les alt om det her.

NHF ønsker derfor det er et viktig poeng at positivlisten skal fange opp størst mulig del av det holdet og de dyrene som allerede finnes i landet. Det anslås at det i dag finnes minst 100 000 ulovlige herptiler i Norge basert på salget av for og utstyr fra dyrebutikkene. Men andre mener at tallet er mye høyere. Vi krysser fingrene

- Dersom Mattilsynet bare anbefaler to-tre arter er vi like langt. Vi tror at dersom man tillater hele 30-listen vil man dekke 90 prosent av de dyrene som finnes i dag, sier Ramberg.

Seksjonssjefen i Mattilsynet peker også på at noen har fått dispensasjon fra forbudet og at det vil være interessant for dem å få lovliggjort det holdet de har.

- Vi krysser fingrene, sier Ramberg.

Noen blir skuffet

Foto: Scanpix

- Den populære skilpadden; Rødøret terrapin, er ganske vanlig i Norge, men den er problematisk fordi den ville kunne overleve i norsk natur hvis den rømmer. En positivliste vil over tid styre holdet bort fra problematiske og mot bedre egnede arter, mener Ramberg.

Også slangen Tigerpyton er svært populær, men NHF mener den blir for stor, og at den derfor må kategoriseres som potensielt farlig. Grønn iguan er også svært populær i Norge, men ikke en nybegynner-art. NHF har valgt å ikke inkludere den på listen. Et stort ulovlig hold vil dermed fortsette.

En annen skilpadde som heller ikke har kommet på listen er russisk steppeskilpadde.

- Også denne er populær i Norge, men mange av dyrene i handelen er viltfangede fra fra Øst-Europa og ikke avlede individer, forklarer Ramberg.

Han oppfordrer de som er misfornøyde om å lese hele listen med begrunnelsen, slik at de kan se hvilke kriterier som ble lagt til grunn for utvelgelsen. Du finner hele listen her.

Utrydningstruede arter

Kongeboa er en av slangene på den prioriterte listen. En av underartene (Boa constrictor occidentalis) av denne er inkludert i CITES-konvensjonen (the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) som Norge ratifiserte i 1976.

- Vi er klar over denne problemstillingen. Og har tatt hensyn til den, sier Ramberg, og fortsetter: CITES-avtalen er et viktig verktøy for å hindre handel med viltfangede og truede dyrearter. Men alle underartene av Kongeboa avles i stort antall og vil dermed være uproblematisk i forhold til avtalen.

- Vi har bare valgt arter som er lette å få tak i i Norge eller Norden, slik at vi ikke får viltfangede arter og dyrene ikke plages med unødvendig lang transport, sier han.

Både NHF og Mattilsynet påpeker at det viktigste er dyrevelferden.

- For oss er det også viktig at man ikke trenger å være ekspert for å holde disse dyrene. Hvem som helst må kunne skaffe seg tilstrekkelig kompetanse til å holde de dyrene som skal være lov i Norge, sier Knævelsrud.

Det er verdt å bemerke at selv med en tillatelse av hele positivlisten til NHF vil Norge fortsatt ha et av de strengeste regelverkene i verden.

Hva mener du om reptiler? Skriv din kommentar.