I Danmark får tilhengere av åsatrua nå sin egen gravplass. I Norge er vanlige kirkegårder fortsatt alternativet mange må bruke. (Foto: NTB)

Gravferd i Tor og Odins ånd

Tilhengere av åsatrua får nå sitt eget gravsted i Odense i Danmark. I Norge er det foreløpig ikke aktuelt med et tilsvarende sted.


Dette sier loven

* Ifølge paragraf 17 i Gravferdsloven kan Fylkesmannen, når særlige grunner foreligger, gi tillatelse til at private får anlegge gravplass på egnet sted for nedsetting av askeurne.

* Fylkesmannen kan også, etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden.

*Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.

* Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning


For første gang på 1000 år får danske tilhengere av gamle nordiske guder som Tor og Odin sin egen begravelsesplass. Ifølge den danske avisa Kristeligt Dagblad har Odense kommune gitt grønt lys for at det innen utgangen av 2008 kan etableres en felles hedensk gravplass på Assistenskirkegården midt i den danske byen.

De åsatroendes største forening, Forn Sidr, ble i 2003 godkjent som trossamfunn av Kirkeministeriet. Siden den gang har trossamfunnet tredoblet sitt medlemstall og har nå 600 medlemmer.

- Derfor er også gravplassen sårt tiltrengt, sier Søren Fisker til Kristeligt Dagblad. Fisker er nestformann og begravelsesansvarlig i Forn Sidr.

Gjennombrudd

Han mener at når man etablerer et trossamfunn, skal man også kunne betjene sine medlemmer fra vogge til grav.

- Så det er et stort gjennombrudd, at vi nå får vår egen gravplass, sier han.

Forn Sidr har allerede valgt ut en rekke store steiner, som skal danne omrisset av et 18 meter langt vikingeskip, og dermed rammen om den hedenske fellesgravplassen.

Høvding og forstander Silje Juvet i det norske Åsatrufellesskapet Bifrost er glad på vegne av deres trosfrender i Danmark. Til Vårt Land sier hun at også de jobber for en hedensk gravlund.

– Vi har utredet hva som skal til, og kommet til at prosessen er så omfattende at det ikke prioriteres i øyeblikket. Men på lengre sikt håper vi å få det til, sier hun til Vårt Land.

I dag benytter åsatrotilhengerne stort sett de lokale gravstedene.

Individuelt

– Det er et individuelt valg hvilke gravlunder som benyttes, men de fleste bruker den lokale gravstedet fordi nærhet til familien er viktig. Vi prøver så langt det er mulig å bruke gravlunder som ikke er vigslet, men kan også nytte kirkegårder dersom det ikke finnes andre alternativer, sier Juvet til Vårt Land.

Også i trossamfunnet Forn Sed har spørsmålet om egen gravplass for medlemmene vært oppe.

- Det finnes et område på Manglerud i Oslo som er uvigslet, og som er skilt ut til andre trossamfunn. Men det er ikke en prioritert oppgave for oss i dag å få til noe der, sier styremedlem Ine Rossland til ABC Nyheter.

Viljeserklæring

For å unngå å bli begravet på en vanlig kirkegård, må du ha skrevet under på en såkalt viljeserklæring der det står hvordan du ønsker å bli begravet og hva slags ritual du vil ha. Om du ønsker at asken din skal spres over et nasjonalparkområde for eksempel.

- Vi har eksempler på medlemmer som er begravet på vanlige kirkegårder - mot sin vilje, sier Rossland.

Ifølge Kultur- og kirkedepartementet er det kun registrerte trossamfunn som har mulighet til å opprette egne gravsteder. I dag er det bare kristne, jødiske og muslimske trossamfunn som har opprettet egne gravlunder.