ABC Nyheter

– Jeg er kjempefornøyd. med at vi har fått siste del av lovverket på plass. Så får vi ta kampen om holdninger mot fordommer som vi vet fins der ute. Men vi er kommet et veldig langt stykke på vei, sa SV-leder Kristin Halvorsen til NTB.

Saksordfører Gunn Karin Gjul (Ap) følte stor lettelse over at loven ble vedtatt med såpass klar margin. Loven i sin helhet ble vedtatt med 84 stemmer for og 41 mot.

– Jeg føler stor lettelse og glede, sa Gjul.

Maj Hansen (SV) påpekte at loven er en stor seier for kjærligheten og like rettigheter for lesbiske og homofile og et langt skritt bort fra diskrimineringen.

– Det er også en stor seier for barn som lever med to foreldre av samme kjønn til like rettigheter og like muligheter. Det var enormt gledelig at det ble et så stort flertall, mente Hansen.

Hun håper nå at Kirkemøtet vil endre liturgien slik at kirken kan vie homofile.

– Det er den siste resten som står igjen.

Trine Schei Grande fra Venstre uttalte at partiet var med på vinnerlaget på alle voteringene.

– Det er en stor dag og en klar Venstre-tradisjon. Vi var det første partiet som programfestet like muligheter for homofile og lesbiske til å inngå ekteskap, sa hun.

Steil debatt

Men debatten tidligere i dag var steil. Det var særlig spørsmålet om barns rettigheter som satte følelsene i sving. Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen anbefalte Fremskrittspartiets hovedtaler Ulf Erik Knudsen om å ta et «oppgjør med sine egne fordommer».

– Spre myter

– Det bør være grenser for hva det skal være tillatt å si fra Stortingets talerstol og for å spre myter. Det som er fakta er at barn som i lesbiske og homofile forhold har like gode oppvekstvilkår som andre barn. Det som eventuelt plager dem er fordommer, og det synes jeg Knudsen skulle jobbe med, sa Halvorsen.

Debatten ble også preget av gjensidige beskyldninger om å vise liten respekt for hverandre syn og forvrenge hverandre standpunkter.

– Flertallet får det til å høres ut som om vi som er imot loven godtar diskriminering av homofile. Det er usant, usaklig og trist, sa Bjørg Tørresdal (KrF).

Ser bort fra barna

KrF og Frp gikk hardt ut mot forslaget om assistert befruktning og hevdet at det fullstendig ser bort fra barnas rettigheter til å få vite hvem som er deres biologiske opphav.

Regjeringen foreslår at lesbiske skal få assistert befruktning i Norge og at barnet skal ha rett til å få vite om hvem faren er når det fyller 18 år. I dag kan slik befruktning foretas blant annet i Danmark, men med ukjent donor.

Hovedbudskapet til KrF og Frp var at barn har rett til å ha en far og en mor.

– Loven er en grunnleggende forandring for ekteskapet og rammene for barns beste. Loven handler om voksnes rettigheter, ikke barns beste, sa Tørresdal.

Han fulgte opp med å si at far blir redusert til en sædcelle i en sædbank.

– Historisk sus

Hovedtalerne fra regjeringspartiene, Venstre og Høyre gikk sterkt i rette mot et slikt syn.

– Det er historisk sus over dagen i dag. Den er et endelig punktum for diskriminering av homofile i norsk lov. Det er en dag i kjærlighetens tegn, proklamerte saksordføreren Gunn Karin Gjul (Ap).

Hun mente at bestemmelsen om assistert befruktning sikrer barn i lesbiske forhold de samme rettigheter som barn i heterofile forhold.

– Endrer grunnleggende forhold

Den nye lover likestiller ekteskap mellom likekjønnede par og ekteskap mellom mann og kvinne. KrF og Frp argumenterte sterkt med at dette setter Norge i en særstilling i verden. Flertallet derimot slo fast at det var en historisk dag for de homofiles rettigheter.

– Vedtaket er på linje med innføringen av allmenn stemmerett og vedtaket av likestillingsloven, sa Gjul.

Knudsen sa at lovvedtaket er de største og mest fundamentale han har vært med på fordi det ”endrer det grunnleggende forholdet mellom mor, far og barn.

– Vedtaket betyr at homofilt samliv er like aktverdig som heterofilt samliv, konkluderte Olemic Thommessen (H). (©NTB)