ABCNYHETER

Den allmenne verneplikten er grunnlovsfestet. Alle de tre regjeringspartiene har programfestet at det norske forsvaret skal bygge på allmenn verneplikt. Men i praksis har vi ikke hatt dette på mange år, hevder forsker Frank Steder.

I dag er det bare 33 prosent av hvert årskull gutter som gjennomfører førstegangstjeneste.

- Det er på sin plass med økt oppmerksomhet og debatt angående dette. Har vi i dag allmenn verneplikt eller må vi kalle det noe helt annet, spør Steder, som er seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Steder har nylig skrevet en rapport for FFI der han foreslår ulike personellmessige løsninger Forsvaret kan satse på i årene framover.

Utgangspunktet er at den allmenne verneplikten koster samfunnet rundt 500 millioner kroner årlig. Samfunnsøkonomisk er det mer lønnsomt om færre personer gjennomgår førstegangstjenesten, og at disse blir bedre skolert enn det som er tilfelle i dag, ikke minst med tanke på krevende utenlandsoperasjoner.

Kort sagt handler det om å satse på kvalitet framfor kvantitet. Denne utviklingen har allerede pågått i flere år. I virkeligheten er vi på vei mot et yrkesforsvar, konkluderer Steder.

«Enhver Statens Borger...»

I Grunnloven heter det: «Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue».

- Fra 2. verdenskrig og fram til cirka 1970 var det allmenn verneplikt slik vi vanligvis forstår dette begrepet. Men fra 70-80-tallet og framover er det stadig færre som gjennomfører førstegangstjeneste.

- Strengt tatt kan en nok hevde at det i de siste ti årene ikke har vært «allmenn verneplikt». Hvordan dette forholder seg til Grunnlovens bestemmelse, er et tolkningsspørsmål, sier Steder.

Alf Ivar Samuelsen (SP), medlem av Stortingets utenrikskomité, erkjenner at en tredjedel av (de mannlige) årskullene kanskje ikke helt samsvarer med betegnelsen «allmenn verneplikt».

- Men vi får om en måneds tid Forsvarssjefens strategiske studie og Forsvarsutvalgets vurdering. Der blir også verneplikten vurdert, sier Samuelsen, som er klar på at Senterpartiet ikke ønsker et yrkesforsvar.

Regjeringen vil basere seg på allmenn verneplikt, tilpasset Forsvarets behov, hevder Ragnhild Mathisen, politisk rådgiver (AP) i Forsvarsdepartementet.

- Det betyr ikke at det er aktuelt å gå tilbake til et stort mobiliseringsforsvar basert på verneplikt. Forsvaret skal ikke behøve å ta inn flere til førstegangstjeneste enn det faktisk er behov for. Det ville være å sløse både med Forsvarets og samfunnets ressurser. Det antallet som årlig gjennomfører verneplikt, i år vil det si om lag 9.500, er det antallet som Forsvaret har behov for pr i dag, sier Mathisen.

Hun opplyser at Regjeringen senvinteren 2008 vil legge fram en ny langtidsproposisjon for Forsvaret. I denne vil verneplikten være et viktig tema, herunder spørsmålet om en kjønnsnøytral verneplikt.

Flere kvinner gjør verneplikten mer allmenn

Bjørn Jacobsen, SVs representant i forsvarskomiteen, ser ingen problemer med dagens situasjon.

- Det kommer jo stadig flere kvinner inn, bare det bidrar jo til å styrke den allmenne verneplikten. Punkt to er at Forsvaret har jo ikke behov for alle. Det som er viktig for SV, er at de brede lag fortsatt rekrutteres inn. Og det er fortsatt tilfelle, sier Jacobsen som for tiden oppholder seg i Afghanistan sammen med resten av forsvarskomiteen.

- Jeg satt og så landskampen mot Hellas sammen med de norske styrkene i Kabul. Der kunne man høre alle norske dialekter og møte folk med all slags bakgrunn.

- Så du mener den allmenne verneplikten er oppfylt slik situasjonen er i dag?

- Ja, per i dag mener jeg det, selv om jeg jo vet at det er krefter som ønsker et mer profesjonelt forsvar.

- Det er nettopp den veien vi beveger oss, ifølge forsker Frank Steder.

- Jeg ser den utviklingen. Men jeg synes vi fortsatt har en balanse på dette området som vi kan leve med. Du ser noe helt annet i mange andre land, sier Jacobsen.

Loddtrekning ikke aktuelt

I rapporten skisserer Frank Steder fire mulige veier å gå for Forsvaret med hensyn til å gjøre organisasjonen mer kostnadseffektiv og i tråd med framtidens behov. Fra et 100 prosent profesjonelt forsvar i den ene ytterkanten, til å gjeninnføre allmenn verneplikt slik den tidligere ble praktisert. Selv tror han en mellomløsning er mest aktuelt, det vil si å opprettholde verneplikten, men med «uttalt selektiv innkalling» til førstegangstjeneste.

- Hvordan vil denne seleksjonen mest sannsynlig skje?

- Det vil bli tatt utgangspunkt i Forsvarets egne behov. Hovedkriteriet er at de som ønsker å gjennomføre verneplikten skal få lov til det.

I rapporten nevnes loddtrekning som en mulighet for å begrense antallet vernepliktige.

- Loddtrekning ble forsøkt tidligere men forlatt rundt 1936/1937. Nettopp fordi det føles tilfeldig, spesielt for de som ble trukket ut, så fører dette til mye «støy». Jeg tror at det aldri vil komme på tale å innføre loddtrekning igjen, slår Steder fast.