ABCNYHETER

Arv- og familieadvokat Geir Røttingsnes arbeider til daglig ved et advokatkontor i Oslo, og har bred erfaring innenfor arv- og familierett.

Torsdag stilte han opp som ekspert til vårt nettmøte. Her kunne du stille spørsmål om alt innenfor arv, familie, separasjon, skilsmisse og dine rettigheter knyttet til dette.

Vi fikk veldig mange spørsmål og Røttingsnes fikk desverre ikke tid til å svare på alle. Dagens nett-ekspert er også tilknyttet

eksperthjelp.no

Svar fra nettmøtet:

• Når to, som begge har tidligere ekteskap med barn bak seg, gifter seg, vil da den lengst gjenlevende bli sittende i uskiftet bo ?

SVAR:

Hei
Retten til å sitte i uskiftet bo forutsetter samtykke fra særkullsbarna. Dersom barna er umyndige kreves samtykke fra overformynderiet. Dere kan avhjelpe situasjonen noe ved å opprette gjensidig testament med bestemmelser om at den lengstlevende skal arve førsteavdødes "frie tredjedel". Bruk advokat til dette. Ektefeller med særkullsbarn burde også vurdere ulike typer forsikringsordninger som trygger den lengstlevende.

Hilsen Geir

• Eg har akkurat mista min sambuar gjennom 14,5 år. Har to fellesbarn på 12 og 14 år. Hadde desverre ingen sambuarkontrakt eller gjensidig testament. Huset står i begge sitt namn og gjelda delte me. Har fortstått det dithen at all arv går direkte til jentene. Jentene har fått setteverge som skal passe på at dei får det som er deires.
  Er det noko som eg kan ha oversett? Og innboet som har blitt skaffa på desse åra har blitt kaupt i fellesskap, korleis blir det delt?
  Kan det vera lurt av meg å ta kontakt med advokat som kan hjelpe meg i dette? føler no at eg blir sittande igjen som den tapene part.

SVAR:
Hei
Du har dessverre ingen arverett etter din samboer. Det reelle eierskapet til de enkelte eiendelene må nå kartlegges, herunder til løsøre og bolig. Jentene arver det som reelt sett tilhørte din samboer. Lov om husstandsfellesskap av 1991 kan gi deg rett til å løse barna ut fra felles innbo og felles bolig. Dette skal gjøres til antatt salgsverdi. Brukt innbo blir ofte ansett å representere små verdier. Du burde absolutt rådføre deg med advokat for å sikre dine rettigheter. Dette kan vise seg å være en "billig" forsikring.
Hilsen Geir

• Går det an å skrive huset over på kona, og samtidig ha en privat (tinglyst) avtale oss imellom at huset skal deles i tilfelle skilsmisse(praktiske årsaker)

SVAR:
Hei
Ektefeller kan ikke inngå avtaler om annet enn det som følger av ekteskapslovens kapittel 9.
En avtale om "særeie", men felleseie ved skilsmisse, vil ikke være gyldig. Avtaler mellom ektefeller må dessuten gjøres i form av ektepakt. Her gjelder det strenge formkrav. For at ektepakten skal ha rettsvern ovenfor tredjemann/kreditorer må ektepakten dessuten tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Dersom ektepakten helt eller delvis overfører eierskapet til fast eiendom må den også tinglyses på eiendommens grunnboksblad.
Hilsen Geir

• Hei.
  Har prøvd å stille deg spørsmål før, men tror nok jeg forsvant i mengden..
  Jeg lurer fortsatt på om jeg har noen rettigheter i forbindelse med
  leilighet og samboerskap. Jeg er i et 18 år langt forhold, uten noen form for formell avtale. Vi har tre barn sammen. Lånet til leiligheten står på henne, men jeg dekker alt annet av regninger. Lånet trekkes fra hennes konto, men utgjør bare 30-40% av boutgiftene våre. Har ingen planer, eller forventninger, til at forholdet skal ta slutt, men ønsker allikevel klarhet i hvordan jeg står i et evt. brudd.
  Mvh Billy

SVAR:
Hei!
Lov om husstandsfellesskap av 1991 gir samboere noen rettigheter med hensyn til felles innbo og felles bolig. Dette er imidlertid ikke nok. Dere burde absolutt opprette en samboeravtale. Denne burde blant annet dokumentere hvem som eier hva i dag, hvordan utgiftene skal fordeles under samlivet og hvordan verdier /eiendeler skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. Det kan være greit å "investere" noen kroner for å få en advokat til å "skreddersy" en slik avtale for dere.

Hilsen Geir

• Hei!
  Jeg er enke med ett barn og har planer om å gifte meg på nytt til sommeren. Hvis vi da får felles barn, hvordan blir arverettigheter til mitt barn fra tidligere ekteskap? Vil hun bare arve fra meg? Kan man skrive testament som sier at alle barna vil arve likt uansett om de er særkullsbarn eller felles?
  Takk!
  Hilsen Charlotte.

SVAR:
Hei!

Barna arver i utgangspunktet likt etter sine foreldre. Dersom du dør etter å ha inngått nytt ekteskap skal din nye ektefelle først få sin "ektefellearv". Denne er ¼ av det du etterlater deg, dog minst 4 x grunnbeløpet ( i dag ca kr. 243.000,-) Det som gjenstår etter at den nye ektefellen har fått sin arv etter deg skal deretter fordeles likt på dine barn, inklusive ditt særkullsbarn. Utdelingen av arven etter deg utsettes dersom ditt særkullsbarn samtykker til at din nye ektemann kan sitte i uskiftet bo. Dersom dere ønsker at ditt særkullsbarn også skal arve din nye ektemann, må dette gjøres ved at han oppretter testament. Det vil her være grenser for hva han kan testamentere over på bekostning av sine biologiske barn.

PS. Dersom du i dag sitter i uskiftet bo må du først skifte med ditt barn før du inngår nytt ekteskap.

Hilsen Geir

• I en skilsmisse der kun en av partene har studielån, hvem er da forpliktet til å betale lånet? Er det begge to eller innehaver av lånet?

SVAR:

Hei

Den som har studielån kan som hovedregel gjøre fradrag for dette i sin formuesdel. Dette betyr i praksis at halvparten av studielånet "veltes over" på den andre ektefellen. Tanken bak dette er at det ofte er tilfeldig hvilken type gjeld som nedbetales under ekteskapet. Unntak kan gjøres dersom dette vil gi et åpenbart urimelig resultat.

Hilsen Geir

• Jeg har en biologisk far som jeg aldri har møtt og som aldri har prøvet å ta kontakt med meg. Jeg lurer derfor på om jeg har noen eventuelle krav hvis han eller hans foreldre skulle falle fra? Så vidt jeg vet er jeg hans eneste barn, han er rundt 60år gammel. Jeg tror vi bor i samme byen og det gjør hans foreldre også hvis de fremdeles lever! Håper du kan svare på dette, for jeg har hørt forskjellige ting om akkurat dette spørsmålet og er derfor
  interessert i å få svar fra en advokat.
  Vennlig hilsen
  En datter!!!!!

SVAR:

Hei.

Du arver din biologiske far dersom farskapet er fastsatt etter reglene i Barneloven.

Ta kontakt med bidragsfogden / trygdekontoret i din kommune dersom du er usikker på hvordan det stiller seg med hensyn til det formelle farskapet. Uansett kan du ikke kreve noen arv etter dine besteforeldre så lenge din far lever.

Hilsen Geir

• Hei. Min far er død, min mor lever, men har brutt all kontakt med meg av ulike grunner. Jeg er eldst av to nålevende søsken, vi var tre, alle med barn/barnebarn. Kan min mor utelate noen fra arv? Det er i hovedsak snakk om hus og hytte + evt. andre verdier. Mvh. Snoopy

SVAR:

Hei!

Hvor fritt din mor står med hensyn å utelukke noen fra arv avhenger av om hun i dag sitter i uskiftet bo eller ikke. Dersom hun sitter i uskiftet bo kan hun i utgangspunktet kun testamentere over 1/6 av boets verdi. (halvparten av boet anses å være arv fra far og er således ikke noe din mor kan testamenter over). Dersom hun sitter i uskiftet bo gjelder det også strenge regler for hva hun kan gi bort som gaver mens hun lever. Hun kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom. Dersom hun ikke sitter i uskiftet bo kan hun i utgangspunktet testamenter over 1/3 av boets verdi. I utgangspunktet kan hun også gi bort sine eiendeler som gaver mens hun lever.

Med hilsen Geir

• Mine foreldre driver et gårdsbruk, vi er fire søsken i voksen alder. Mine foreldre som nærmer seg 60 års-alderen vil ikke snakke om hvem som skal overta drift, hus, hytte som er tilhørende etc. Min far overtok gården av slektninger som var barnløse, dvs. han kjøpte den for en symbolsk sum. Det vi lurer på er om det er odelsrett på gården? Kan mine foreldre selge gården til hvem de vil, eller selge den ut som tomter? Har vi noen rettigheter?Evt. hvor kan vi finne ut mer om dette?

SVAR:

Hei!

Her gis det for få opplysninger til at jeg kan svare. En advokat med kjennskap til odelsrett, og med tilgang på alle nødvendige opplysninger, vil fort kunne utrede disse spørsmålene for dere.

Med hilsen Geir

• Et ektepar har felles bolig/lån.Lån i bank som begge har underskrevet og hvor begge har innsyn i utgifter. Så har ene ektefelle tatt opp forbrukslån på flere hundre tusen uten ektefelles vitende i kortselskap. Hva skjer med disse lånene om låntaker faller bort? Blir gjenlevende den som må betale lånet? Forundret.

SVAR:
Hei
Hovedregelen er at den ene ektefellen ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. Unntaket er vanlige avtaler som den ene ektefellen inngår om det daglige husholdet og oppfostringen av barna samt vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Eksempelvis å handle på kreditt hos den lokale kjøpmannen. Et større forbrukslån mener jeg må holdes utenfor. Forbrukslånet blir imidlertid meldt inn som krav i dødsboet og skal dekkes inn på denne måten. (Jeg forutsetter at forbrukslånet ikke er sikret med realpant i boligen).

Med hilsen Geir

• Min mor sitter med alt etter min far døde. Hun disponerer flere eiendommer,som hun nå selger unna. Spørsmål er : Kan hun fritt gi disse pengene hun nå tjener på salgene, til et av barna? Har vi andre ingen rettigheter hva gjelder arv? Kan hun selge unna alt og dele til hvem av barna hun vil? Er det kun det som gjenstår etter hennes død, som deles likt? Hva med eventuelle lån hun tar opp? Går disse også i arv, hvis det ikke er mermidler igjen etter henne, eller blir de slettet?

Hilsen "forsmådd datter".

SVAR:
Hei!
Ut fra dine opplysninger formoder jeg at din mor sitter i uskiftet bo. Dersom dette er tilfelle er det meget strenge regler for hvordan din mor
forvalter verdiene i boet. Dette gjelder i forhold til utdeling av verdier og hvordan ellers styrer boet. Jeg anbefaler at dere ikke venter med å ta
kontakt med advokat for å få utredet deres rettigheter.

Med hilsen Geir.

• Hvis en skilles etter 30 års ekteskap hvordan skjer deling og oppgjør etterpå.Hus,eiendommer og gjeld.Går utifra at ingenting er skrevet. Parter blir ikke enige om delingsoppgjør selv.Blir det delt 50/50 både hus & gjeld etc.Kan ene part kreve særeie på arvet eiendom?

SVAR:

Hei
Det økonomiske skiftet etter et langvarig ekteskap viser ofte en 50/50 deling. Det blir imidlertid for enkelt å legge dette til grunn sånn uten videre. Det kan blant annet være snakk om såkalt skjevdeling, vederlagskrav, ektefellebidrag m.v. Når det gjelder eiendom som er arvet kan verdien av denne som hovedregel kreves skjevdelt, altså at verdien av eiendommen "beholdes" av den som arvet den. Igjen kan imidlertid de konkrete forholdene gi et annet resultat. Det kan derfor være greit at dere engasjerer en advokat til å bistå med delingen.

Med hilsen Geir

• Er gift med en bonde. Vi solgte felles hus for noen år siden og overtok gården vi nå bor på og driver. Pga. odelsreglene (?) er det kun han som eier gården. Gjelden er felles. Vi har begge inntekter fra gården. Hvordan blir fordelingen/hva er mine rettigheter ved en evt. skilsmisse? Vi eier også et feriehus. Dette kjøpte vi meget billig av min familie. Betyr det at det derfor kan regnes som arv og i praksis er mitt særeie? Og hvordan blir et arveoppgjør hvis han skulle falle fra? Vi har barn (felles). Med vennlig hilsen Bondekone

SVAR:

Hei
At han har overtatt eiendommen på odel og fremstår som eier, er ikke til
hinder for at du anses for å være "medeier" reelt sett. I et slikt tilfelle vil han imidlertid, under visse forutsetninger, kunne løse deg ut til odelstakst.
Hva som vil skje dersom din ektemann faller fra beror helt på de konkrete forholdene, herunder om eiendommen anses for å være felleseie, hvor gamle barna er, hvor gammel du er osv. Det er gitt egne regler om dette i odelslovens kapittel 9 som det vil føre for langt å komme inn på her. Når det gjelder feriehuset vil du under visse vilkår kunne skjevdele (holde
utenom) verdiene tilsvarende gaveelementet i salget. Dette burde du få
vurdert nærmere av advokat

• For 34 år siden døde min mor. Etter ca. 5-7 år giftet han seg på nytt. Han skiftet med meg den gangen ( før nytt ekteskap ). Det har oppstått familiekrangel. Jeg har ikke noe med min familie å gjøre. Etter mange år, dør kone nr. 2. Ingen felles barn. Datter nr. 2 ( min søster ) arvet alt etter henne. Dette er tilbake i tid ca. 3 år. Min far overfører huset til min søster ( datter nr. 2 ) vederlagsfritt. Dette også for ca. 3 år siden. Han må flytte på sykehjem i forbindelse med sykdom. Der har han bodd siden. Min søster + fam. bosetter seg i mitt barndomshjem. Jeg er ikke tilgodesett på noen måte. Er dette lovelig. De advokater jeg har snakket med trekker bare på skuldrene. Hva mener du?

Svar:

Hei!
Så lenge din far har skiftet med deg er det i utgangspunktet lite å gjøre med at han velger å gi bort huset til din søster mens han enda lever. Forutsetningen for at en slik gavedisposisjon skal stå seg, er imidlertid at den har hatt realitet for din far mens han fortsatt var i live. Gaver som ikke har hatt noen realitet for giveren i live, anses fort for å være såkalte "dødsdisposisjoner" som er underlagt arvelovens strenge regler om testament og pliktdelsarv. Dersom din far ble boende i huset etter gaveoverføringen, taler dette mot at gaveoverføringen har hatt noen realitet for han. At han nå flytter på sykehjem kompliserer imidlertid saken og et godt svar på ditt spørsmål forutsetter en detaljert oversikt over de faktiske forholdene.
Når det gjelder arven etter din "stemor" er det intet i veien for at din søster har arvet alt.

Med hilsen Geir

• Hei Mine foreldre arver min søster (ugift uten barn). De ønsker å gi en del av arven til meg. Kan jeg arve fra 3 parter med 3 fribeløp. 1 del direkte fra min søster(ved at mine foreldre frasier seg arv),1 del fra min mor,1 del fra min far. Eller er det andre bedre måter å overføre denne arven til meg på?

SVAR:Hei
Det er absolutt mulig å styre arv for å optimalisere arveavgiftsberegningen. Hva som vil lønne seg i deres tilfelle burde utredes nærmere av en advokat som har tilgang på alle relevante opplysninger. Det gjelder dessuten strenge formregler for når og hvordan et avkall skal gjøres. Det er derfor fort gjort å gå skoene av seg ved å gjøre dette på egen hånd. Skattefogden kan bistå med svar på generelle spørsmål.

Med hilsen Geir

• Hei Jeg arvet et hus av mine foreldre for 15 år siden. Min mann ordnet da med tinglysning og skrev også seg selv som "eier" av eiendommen på tinglysningspapirene. Vi skal nå skille lag - hvordan går det da med "arven" min?? Hilsen Tove

SVAR:

Hei

At din mann står oppført som hjemmelshaver betyr ikke nødvendigvis at han er reell eier. Det er det reelle eierskapet som skal legges til grunn for delingen mellom to tidligere ektefeller. Verdien av arvede midler er noe som ektefellene som den store hovedregel skal kunne holde utenfor delingen. Det er imidlertid unntak også her. Du burde få saken utredet nærmere av en advokat som får tilgang på alle opplysninger i saken.

Med hilsen Geir