Redningsmannskaper arbeider på ulykkesstedet i Lavangsdalen hvor 5 personer omkom i en trafikkulykke tidligere denne måneden. Foto: Tom Benjaminsen / SCANPIX

Her er dødsveiene

Se oversikt over landets farligste veistrekninger.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 11

Tekst:

Lørdag 29.01.2011, kl. 10:07


Bergens Tidende har fått tilgang til Statens vegvesens samlede oversikt over ulykker, og har utviklet et interaktivt kart (se nederst i artikkelen) som gir overblikk over omfang og årsaker.

Ved å bruke knappene under kartet kan du lage egne sammenstillinger.

Som Bergens Tidende skriver:

«Vi håper du benytter sjansen til å se nærmere på ditt eget nabolag og veiene du kjører. Det er du som kjenner ditt nærområde. Sjansen for at du ser noe vi ikke har sett, er stor.»

Databasen inneholder 11 440 ulykker hvor 317 mangler stedsinformasjon.

BT ønsker tips til sin serie om trafikkulykker

Slik bruker du kartet

  • Ved å klikke på et tall, zoomer du automatisk inn på dette området. Du kan også zoome og dra i kartet slik du normalt kan med Google Maps.
  • Etter hvert som du kommer dypere ned i kartet, vises kun én og én ulykke. Ved å klikke på symbolene, vil du få opp informasjon om hver enkelt ulykke - vær, føre og involverte etc.
  • Du kan gjøre dine egne utvalg ved å klikke på ulike bokser, som tidspunkt, årstall, skadegrad og så videre. Da vil du bare få opp ulykker som samsvarer med valgene du har gjort.
  • Du kan også tipse oss, ved å vise oss hvor du opplever trafikksituasjonen som farlig. Naviger deg frem til riktig sted, trykk på riktig knapp og skriv inn hva som gjør akkurat denne strekningen farlig. (Kilde: BT.no)

Les også

Lesernes kommentarer

Trond Løkken

29. januar 2011 - 10:50

Med en topografi

som vår, og spredd befolkning, vil veiene våre være preget av uhell og ulykker..
Jeg vil tro man ikke kan bygge seg ut av alle farer.

Men - hvorfor våre politikere ikke har bygget ut sammenhengende hovedveier i områder med størst behov, er det mange som ønsker å vite. Strekningen Stavanger - Drammen har vært bygget på i 40 år, og er vel knapt halvt ferdig. Det bor omlag 2 millioner mennesker i fylkene på strekningen, som preges av mye tungtrafikk.

Noen forklarer forholdet med at man ikke ser på vei som investering, og henter penger til dette fra "husholdningsbudsjettet". Dermed har man aldri råd til å gjøre noe ordentlig, i et land med penger på bok.

Obama skulle nylig samle nasjonen USA, og få den til å løfte seg inn i fremtiden. Bygging av vei og jernbane er en vesentlig satsning på veien dit, sa Obama. I alle land som skal utvikles, er infrastrukturen det første man tar tak i rent fysisk.
Det ville være spesielt om ikke det samme gjelder Norge.

Erland Nyhus

29. januar 2011 - 16:36

Med en topografi

Svaret er enkelt og greitt det.Staten og vegvesenet har bestandigt jobbet med reva først.

Jan B-n

29. januar 2011 - 11:09

Alle kan ikke ha 4 felt.

Er helt enig i at veien mellom Oslo og Stavanger har i årtider fortonet seg som en byggeplass med halvferdige prosjekter.
Og strekningen vest for Kristiansand er under enhver kritikk.
Men uansett hvordan veies beskaffenhet er , så gjelder det å avpasse farten etter forholdene.
Det som er ille er når det skjer uforutsette ting som feks ras , da er det bare veimyndighetene som er å klandre.
Om en ser på veibygging i feks Sverige , så er det lite av trange veier , der er det laget brede korridorer på begge sider.
Enkelt tiltak som er med på å sikre bilistene for ras , trefall ol.
Men det er nok vanskelig (og for dyrt) å få til her i steinrøysa vår.

Espen Lund

29. januar 2011 - 15:13

Selvfølgelig så skal man

Selvfølgelig så skal man avpasse farten etter forholdene. Det er bare litt dumt at forholdene på hovedfartsårene i landet er elendige. Det virker som om at det bor folk bare på østlandet.

Oddbjørn Stabbforsmo

29. januar 2011 - 11:21

Statistikk

Som Løkken også stiller spørsmål ved, - hvorfor blir ikke hovedveiene bygd ut til en akseptabel standard. Her, sør i Nordland mot Trøndelagsgrensen er det kun en vei, E6, som avvikler hovedtrafikken nord/sør. Likevel er veibredden så liten at man ikke kan male gul delelinje mellom kjørefeltene. I tillegg en håpløs kurvatur, noe som i følge denne statistikken som dekker siste tiåret har gitt 23 dødsulykker på 5 mil fra Trofors til fylkesgrense mot Trøndelag.
Statistikken bakover i tid er enda mer dyster fordi veimyndighetene har redusert farten til 70 km/t i siste ti-året, noe som har bedret forholdene betydelig. Om man skulle veie ulykkene opp mot antall fastboende, ville denne strekningen desidert ligge i toppen av risikostrekninger.
Likevel: hvorfor prioriteters ikke strekningen i større grad fra veiadministrasjonens side?
Vi har riktignok nå fått gehør for utbygging, men veifarende inklusive lokalbefolkningen skal altså betale 50% av gildet for at landet skal ha en hovedferdselsåre fra Svinesund til Kirkenes.
Det er distriktsutbygging i praksis i Norge!

Trond Løkken

29. januar 2011 - 12:10

Enig med deg

vedrørende nevnte strekning. Kjører der tidvis selv. Forøvrig har landsdelen meget god hovedvei, holdt opp mot f.eks nevnte strekning Drammen - Stavanger, med et helt annet trafikkbilde.

Det er Sverige som alltid har hatt "våre hovedveier" sør-nord når det kommer til transport; i alle fall gjelder det Finnmark og vel også Troms.
Tapene blir for store for industri som skal frakte varene på våre egne hovedveier.
Svenskene ser ut til å ha et ganske annet forhold til infrastruktur enn nordmenn, med gode veier som hittill har vært finansiert uten bompenger, og der til og med de gule små fergene over deres "fjorder" regnes som del av samme veinett, og følgelig er gratis.

Om man leter, finner man ut at forskjellen på Norge og Sverige vedr. veibygging er som følger: I Sverige vurderer veimyndighetene behovet for utbygging og vedlikehold, og rapporterer dette til svensk myndighet (riksdag/regjering), som bevilger penger til dette.

I Norge er det våre myndigheter som vurderer vår infrastruktur. Alt tyder på at de synes den har vært god nok i flere tiår. Ingen store planer, kun smålapping, og det skal finansieres med bompenger; gjerne før utbygging, til alle besøkende utlendingers store måpende forbauselse.

Dakota Kalle

29. januar 2011 - 12:18

Vi bør få flere Nye veier

Det er trist og skremmende at livet kan snus opp ned i løpet av sekunder .
For oss som ofte ferdes opp og ned gudbransdalen så vet vi at her burde det vært en ny vei for lenge siden

Jeg vil gå så langt at jeg anklager mndighetene for mange av ukykkene her. ( men der er vel ingen som tar ansvar )
Vi ferdes på veier som nermest ser ut som utbedrede kjerreveier og tramper avgårde i kø nedover dalen der. Fotobokser og 50 - 60 - og kansje 70 sone og så 50 igjen.
Køkjøring og sneglefart gjør at mange bilister blir stresset og tar unødvendige sjangser
Hadde vi hadd en ORDENTILG stamvei rett igjennom hele Norge med forgreninger til byene så hadde vi nok sett en bedre flyt , mindre ulykker , mindre stress , raskere reisetid og bedre konkurransevilkår for transportnæringen.
Slik det er nå så er vi europas U LAND når det gjelder veikvalitet.

Trond Løkken

29. januar 2011 - 13:16

Du er nok inne på noe

når det kommer til manglende ansvar for klok utbygging av infrastruktur i landet.
Det er vel som om din familie hadde presserende behov for garasje i 40 år, men du påstår hele tiden at budsjettet for mat og klær ikke kan bære utgiftene, og kommer dermed unna med det igjen og igjen. Til tross for at dere har masse penger på bok, og kan velge å låne til formålet, eller betale kontant.

Jeg tror heller ikke at ulykker er hovedgrunn for bygging av infrastruktur i land som ønsker utvikling. Reduksjon i ulykker er en bonus, som følger med større fleksibilitet i mennneskenes hverdag.

Hadde vår befolkning vist like stor interesse for infrastrukturen som for funksjonen til asyl-instituttet, hadde vi hatt en helt annen situasjon med tanke på vei- og jernbanenett.

Tråder som denne; om infrastruktur, blir alltid meget korte.
Det er også forklaring på hvordan de eneste som kan gjøre noe med vår infrastruktur (våre myndigheter) hele tiden slipper unna ansvaret.

29. januar 2011 - 12:19

Det jeg ikke kan forstå er

hvorfor alle hovedveier skal presses gjennom alle tettsteder.
Det er jo steinaldertenkning i planleggingen. Det må da gå an å legge disse utenom med av/påkjøringsfelt.

Kåre Kristoffersen

29. januar 2011 - 12:58

Autoværn.

Ved kryss Holmliaveien og Holmlia sentervei. Bør settes opp autoværn mot jernbanen for å forhindre at noen kjører inn i lyktestolpene når det er glatt. Når en kjører mot Oslo, så bør autoværnet begynne før stolpen som står ca. 20 m. før krysset og slutte etter stolpen som står ca. 20 m. etter krysset. Det er bare tidsspørsmål før det skjer alvorlig ulykke der.
For to år siden omkom tre ungdommer da de kjørte inn i et stort tre etter en sving på Bygdøy. Det er neppe første eller siste gangen at noen kjører i beruset tilstand i høy hastighet på den veien. Burde det ikke settes opp autovern der?

Espen Lund

29. januar 2011 - 15:26

Så du mener at vi skal gjøre

Så du mener at vi skal gjøre veiene tryggere å fyllekjøre på? Hadde det ikke vært bedre om folk lot være å kjøre i påvirket tilstand? For min del så må fyllekjørerne gjerne kjøre seg ihjel, det er bare synd at de ofte tar med seg uskyldige.