ABC Nyheter

Hovland har blant annet vært krigsreporter i Irak, og kjenner regionen. Han var i sist i Irak rett før jul.

- Jeg tror Krekar risikerer en rettssak hvis han kommer hjem, men en dødsdom er lite sannsynlig av flere grunner. Sentrale kurdiske ledere har erklært seg som prinsipielle motstandere av dødsstraff, og i de kurdiske områdene er det ytterst få som har blitt henrettet. Jeg kjenner ikke til noen i nyere tid, sier Hovland til ABC Nyheter.

Onsdag ble det via TV 2 kjent at Krekar ønsker å forlate Norge og vende hjem til Nord-Irak.

Les også: - Krekar vil hjem

- For det tredje er kurdiske selvstyremyndigheter ekstremt opptatt av hvordan de blir oppfattet i utlandet. De drømmer om å bli et slags nytt Dubai og en port for utenlandsk kapital og teknologi inn til Irak. Dødsstraff rimer ikke med selvbildet eller med hvordan de ønsker å bli oppfattet ute i verden, sier Hovland.

Krekar har blitt utvist fra Norge, en avgjørelse som ble opprettholdt av Høyesterett i november 2007. Likevel har han blitt boende i landet på grunn av faren for hans sikkerhet om han vender hjem.

- Hvordan det vil gå med Krekar i Irak kommer an på hva slags avtale det er mulig å få til, sier Hovland.

Krekars advokat Brynjar Meling kjenner ikke til noen slik avtale mellom norske og irakiske myndigheter foreløpig. «Utfra det utenriksministeren sa i dag har [man ikke noen slik avtale]» sier Meling til ABC Nyheter torsdag.

Les også: Vil tiltale Krekar

- Hvorfor vil Krekar ønske å risikere en fengselsstraff?
- Det kan man lure på, og jeg vet ikke hvor seriøse hjemreiseplanene hans er. Det er mulig han ønsker å få i stand en avtale, og at dette er en prøveballong. Hvis Krekar havner i fengsel der nede tror jeg han vil bli passet godt på. Var jeg ham ville jeg vært mye mer redd for «unge hevnere» fra områder Ansar Al-Islam styrte, sier Hovland.

Mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning i 1991, etter å ha rømt fra Irak på 80-tallet. I perioden 1993-2000 oppholdt Krekar seg dels i Norge og dels i Irak.

- Ansar styrte et område på grensen til Iran frem til amerikanernes invasjon. Området har en innfløkt historie, men de kontrollerte det i flere år, sier Hovland.

Forfatter og journalist Henrik Hovland. Foto: Wikimedia Commons.

- Etter den første Golfkrigen hadde alle mulige politiske bevegelser sine egne militser og egne områder. sine egne militser og egne områder. Etter hvert ble de fleste av disse slått sammen. Krekar ble valgt som overhodet for en koalisjon av mindre grupper, Ansar Al-Islam, som opprettholdt sin egen enklave. Han var i utgangspunktet mer moderat enn mange av kreftene han hadde under seg. Disse religiøse ekstremistene følte at de måtte ha en skolert religiøs leder, og de mest ekstreme gruppene hadde ingen med skikkelig teologisk skolering.

VG melder torsdag at Krekar ønsker å stille til valg i den kurdiske regionen i Nord-Irak i 2013, og at dette er grunnen til at han ønsker å forlate Norge.

Les også: - Mulla Krekar vil bli politiker

- Jeg kan tenke meg at Krekar må bli veldig frustrert av å være i Norge. Han har alltid ønsket å spille en rolle og være en lederskikkelse, være delaktig i politikken og det som skjer. Det at han vil spille en rolle passer med hans fortid, men han har vært lenge i utlandet, og det han stod for politisk og teologisk tidligere har ikke vært en kjempesuksess i områdene. Det finnes moderate islamistpartier han skal konkurrere med, og det tror jeg ikke blir veldig lett. Politisk islam har en del støtte blant kurderne, men det er nok i hovedsak blant det vi vil oppfatte som moderate og konservative partier, sier Hovland.

- Er Krekar først og fremst islamist eller kurdisk separatist?
- Han oppfattes først og fremst som en islamist. Mange kurdere har en drøm om en egen kurdisk nasjonalstat, men samtidig innser mange at økonomisk, og praktisk i forhold til nabostater, er det en fordel å forbli en del av Irak. Kurderne ser at de drar nytte av det å være en del av Irak, særlig økonomisk. De får en andel av oljeinntektene, mange firmaer etablerer seg i kurdiske områder fordi det er gunstig sikkerhetsmessig, og mange ledende kurdere har studert i utlandet, både USA og Europa og ser fordelene det gir å være del av et stort marked. Krekar har ikke profilert seg som separatist.

Krekars advokat Brynjar Meling ønsket torsdag ikke å kommentere overfor ABC Nyheter hvorvidt mullaen, eller Najmuddin Faraj Ahmad, vil involvere seg i nordirakisk politikk.

Les også: Vil tiltale Krekar