ABC Nyheter

Historien om 17-åringen og hans mor er ikke enestående. Det er én av 24 saker som aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen har kjørt for retten de siste årene.

- Aksjonsgruppen ble etablert for å fange opp asylsøkere uten ressurser og gode forbindelser i Norge, men som likevel har et reelt beskyttelsesbehov, sier Jan Rino Austdal i Aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen.

Les også:

Én person avgjorde for Maria Amelie

Vil skrive ny bok

900 saker

Siden 2007 har gruppen gått gjennom over 900 asylsaker med endelig avslag. Blant disse sakene har de plukket ut 39 saker, hvor 24 hittil er prøvd rettslig.

- 16 av disse sakene har foreløpig blitt snudd. Det vil si at retten har kommet til at UNEs avgjørelse var ugyldig, eller at UNE selv har valgt å innvilge opphold etter å ha blitt stevnet. Vi har fått verifisert mange asylsøkere likevel hadde et reelt beskyttelsesbehov, sier Austdal til ABC Nyheter.

- Bakgrunnen var at vi så at det var for lite rettslig prøving av UNEs avgjørelser. Vi ønsket å teste systemet for svakheter, framholder Austdal.

Gruppa jobber slik at Advokatforeningen først gjennomgår en rekke avslåtte aylsaker, og plukker ut mulige kandidater. Deretter blir sakene sendt ut til landets beste prosedyreadvokater som jobber pro bono med saken. Dette er både strafferettsadvokater og forretningsadvokater.

LES ALT OM MARIA AMELIE-SAKEN

Torturoffer skulle kastes ut

En av sakene som aksjons- og prosedyregruppa har vunnet er saken til en tsjetsjensk mor og hennes da 16 år gamle sønn. De kom til Norge etter en flukt gjennom Finland i 2008.

- Flere familiemedlemmer hadde blitt drept av regjeringsstyrkene fordi de var medlem av geriljabevegelsen i landet. 16-åringen hadde nylig blitt bortført til det hemmelige fengslet Tsenteroi, og utsatt for mishandling og tortur, opplyser advokat Espen Skjerven i advokatfirmaet Schjødt til ABC Nyheter.

Det var to fettere og en eldre bror til 16-åringen som hadde blitt drept av regjeringsstyrkene i henholdsvis 2005, 2007 og 2008.

- Da gutten klarte å komme seg ut av fengslet, og tok seg hjem, så ikke moren noen annen utvei enn å flykte fra landet, sier Skjerven.

Her hjemme fattet UDI første vedtak i 2009. Begge skulle kastes ut av landet da UDI ikke mente de hadde et reelt beskyttelsesbehov.

- Avslaget ble av asyladvokaten påklaget til UNE som endte på samme konklusjon, men hadde en annen begrunnelse. De mente at verken moren eller sønnens historie var troverdige, og at de måtte forlate landet. Problemet var at moren og sønnen var lite ressurssterke, preget av frykt og traumer og hadde ikke tilstrekkelige forutsetninger for å tale sin sak overfor norske myndigheter, sier Skjerven.

Ingen reagerte

Hadde det ikke vært for aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen ville trolig historien endt i tragedie. Både mor og sønn ville blitt bortvist fra Norge. De hadde ingen andre til å tale sin sak. De hadde ikke noe nettverk eller forbindelser i Norge. Ingen gikk i demonstrasjonstog i Oslo for å protestere mot en utvisning som kunne ha fått fatale konsekvenser for mor og sønn.

- Vi tok ut søksmål om midlertidig forføyning for å stanse gjennomføringen av vedtaket, samtidig ønsket vi å få prøvet realitetene i avgjørelsen, sier Skjerven.

Advokaten vurderte også å ta saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Europa, men moren sa nei. Hun fryktet for sitt liv, hvis det ville bli kjent at de hadde rømt til Norge. Hun ville for enhver pris være anonym.

Bevis på Internett

- Det hele dreier seg om å ha en aktiv tilnærming til sakens beviser, og det er det jeg opplevde at utlendingsmyndighetene ikke hadde hatt. Asylsaker har en tendens til å avgjøres på samlebånd, hvilket er rettssikkerhetsmessig svært alvorlig for de som virkelig trenger beskyttelse, sier Skjerven.

- Jeg hadde en skikkelig samtale med klientene ved hjelp av tolk for å rydde unna misforståelser og klarlegge hva som virkelig har skjedd. Dette måtte sammenfattes med psykologuttalelser, omfattende og komplisert landinformasjon, oppfølging av vitner og personer som kunne kaste lys over saken. I den saken hadde vi også en person fra velronnomerte Memorial som hadde viktige opplysninger som UNE ikke ville vektlegge. I tillegg fant jeg ved hjelp av tolk viktig informasjon på Internett av betydning for asylgrunnlaget, sier Skjerven.

I fjor sommer vant Skjerven fram i retten. Det viste seg at landinformasjonen som UNE bygget deler av sin avgjørelse på ikke var korrekt.

- Helsingforskomiteen engasjerte seg sterkt i saken, og bidro med mange viktige opplysninger. I dag har gutten fått asyl, men moren venter dessverre på et nytt vedtak fra UNE. At UNE i denne saken per i dag bare har ferdigstilt den ene saken, er svært belastende både for moren og gutten. Men retten konkluderte med at begge hadde et behov for vern mot utsendelse, sier Skjerven.

- Dette er en av mange saker som viser hvor viktig arbeidet til aksjons- og prosedyregruppen er, sier Jan Rino Austdal i Advokatforeningen til ABC Nyheter.

Gratis

Det var i sin tid Advokaforeningen som tok initiativ til gruppen, som i dag samarbeider med NOAS, Amnesty, Helsingforskomiteen, Senter for menneskerettigheter, Institutt for offentlig rett og flere advokater. Disse organisasjonene er med og beslutter hvilke saker det tas ut søksmål mot staten. Saken overføres deretter til advokatfirmaer som har sagt seg villig til å føre saken gratis for klienten.

I mars 2010 mottok aksjons- og prosedyregruppens Arild Humlen og Jonas W. Myhre Oslo Krets av Advokatforeningens rettssikkerhetspris for arbeidet med prosjektet. I mai 2010 mottok de Annette Thommessens (NOAS' grunnlegger) hederspris for det samme arbeidet. 

Les flere nyheter her