ABC Nyheter

Overvåkingen har pågått i nesten ti år fra sjette etasje i den såkalte Handelsbygningen ved siden av den amerikanske ambassaden.

En rekke nordmenn med fartstid i politiet og Forsvaret jobbet på oppdrag av USA med å kartlegge folk som befant seg utenfor ambassadebygningen.

Les også: Starter avhør av SDU-ansatte mandag eller tirsdag

Nordmennene kan ha brutt både taushetsplikten og personopplysningsloven. Men det er brudd på straffelovens paragraf 91a, med en strafferamme på to år, som er det alvorligste lovbruddet som er blitt antydet.

Innsamling

– Vanligvis tenker man med spionasje at man gir gradert eller hemmelig informasjon til en fremmed makt. Men etter paragraf 91a er det snakk om å samle inn informasjon som ikke nødvendigvis er gradert. Det avgjørende er at selve innsamlingen som sådan er hemmelig eller ulovlig. Det straffbare kan altså være at man i hemmelighet samler inn og systematiserer informasjon og gir den til en fremmed makt, sier Jo Stigen til NTB.

Les også: USA: – Vi følger svensk lov

Et tilleggsvilkår for om 91a er brutt, er at informasjonen kan skade Norges interesser eller volde fare for liv, helbred, frihet eller eiendom til den som er blitt overvåket.

– Hvis amerikanerne får disse opplysningene for å sikre seg mot mulig farlige og for dem potensielle terrorister, da kan folk på en slik liste bli stående uten mulighet til å forklare seg. Det ligger litt i kortene at havner man på slike lister, så kommer ikke tvilen deg til gode, sier Stigen.

Les også: - Treholt-spaner sentral i overvåkingsgruppen

– Ubehagelig affære

Det kan for eksempel dreie seg om at man helt uten å vite om det har havnet på en liste som fører til at man møter motstand ved innreise til USA. Dette kan kanskje sies å skade vedkommendes frihet. En videre konsekvens kan være at man blir utsatt for ytterligere overvåking og blir gjenstand for flere undersøkelser av amerikanerne.

– Det som er klart er at det må være en svært ubehagelig affære å havne på en slik liste, sier Jo Stigen.

Han regner med at det omstridte SIMAS-registeret som SDU-medarbeiderne over hele verden bruker for å nedtegne informasjon om de som blir overvåket, er nødt til å være klarert.

Norske jusseksperter har ellers lite kjennskap til praksis med paragraf 91a i norsk rettsvesen.

– Jeg kjenner ikke til noen praksis etter paragraf 91a i norsk rettsvesen. Den har ikke vært mye brukt, ganske sikkert under ti ganger, sier Stigen. (©NTB)