Aksel Lund Svindal etter Super-G World-Cuprenn i Kvitfjell, med det kinesiskeide selskapet Phenix’ logo på lue og jakke. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix.

- Må avvente reaksjonene

Norges idrettsforbund vet ikke om årets Nobels fredspris vil få konsekvenser for avtalen med det kinesiskeide selskapet Phenix.

I 2009 inngikk NIF en utstyrsavtale med Phenix, som er eid av China Dongxiang Group.

Etter at årets Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo er det uro for at prisen kan få konsekvenser for norske aktører i Kina. Da vinneren ble offentliggjort fredag uttalte kinesiske myndigheter at «dette vil være skadelidende for forholdet mellom Norge og Kina».

Se ABC TV: Kina fordømmer fredsprisen

Markedsdirektør Morten Schønfeldt i Norges idrettsforbund er usikker på om prisen vil få konsekvenser for avtalen med Phenix.

- Vi forventer i utgangspunktet at denne prisen ikke har noe å si for vår avtale med Phenix, men det er klart at vi må følge med på hva som skjer, sier han til ABC Nyheter.

Phenix er en av verdens mest kjente produsenter av vintersportsklær. Avtalen med NIF varer frem til 2012.

- Vi har hatt et meget godt samarbeid så langt, og dette er jo basert på helt andre ting enn politiske spørsmål, men det er klart vi må følge nøye med på utviklingen. Vi vet jo ikke hvilke pålegg eller krav som kommer fra kinesiske myndigheters hold, men inntil videre så forholder vi oss til den avtalen vi har i dag, sier Schønfeldt.

- Det er nok ikke bare vi som kanskje er noe usikre på hva som kan komme til å skje. Det er mange norske bedrifter som har avtaler med kinesiske selskaper og som i likhet med oss bare må avvente situasjonen og fremtiden.

Les også: Frykter for fiskeeksporten

54-årige Liu ble i desember dømt til elleve års fengsel som følge av anklager om undergravende virksomhet. Han har tatt til orde for omfattende politiske reformer i Kina og kjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet, melder NTB.

Lesernes kommentarer

Det er uansett på tide at

Det er uansett på tide at resten av verden lar Kina vite hva vi synes om måten de behandler folket på. De er like avhengige av at vi kjøper hos de som vi er avhengige av at de selger til oss.

Er det ikke viktigere

hva det kinesiske folk synes om hvordan deres myndigheter behandler dem?
Det sies, av folk med innsikt i kinesiske forhold, at myndighetene har stor støtte i befolkningen.

Hvis de har det så bra,

Hvis de har det så bra, hvorfor blir da menneskerettighetsaktivister og andre kritikere av systemet fengslet?

Svaret på ditt spørsmål

er antakelig at "systemet" Kina mener det ikke tåler de aktiviteter du refererer til, om det skal nå sine mål med utviklingen der borte.

Det er et faktum at eneveldet i Kina har sørget for å løfte en vesentlig del av befolkningen ut av dyp fattigdom. Man opererer med tall som 300 millioner mennesker.
Dette har skjedd på kort tid, og situasjonen de startet ut fra, burde være unødvendig å referere.
I samme tidsrom er livene til mange andre folk på planeten forverret. Også steder der Vesten nærmere 50 år har brennt av gigantiske summer for å hjelpe.

Det er en stor utfordring å bedre livssituasjonen til en befolkning på nesten en og en halv milliard mennesker. Som nettopp levde i et samfunn der det slett ikke var lov til å mene noe som helst, annet enn det som behaget ledelsen.
På et par tiår har det skjedd svært mye positivt. Det er naturlig å forvente at den raske positive utviklingen fortsetter, men på kinesernes premisser.

Når du refererer til "resten av verden", tror jeg du, som mange europeere, tar feil, og snakker om Europa, som i fremtiden slett ikke kommer til å utgjøre det vesentlige i verden. Det stilles små forventninger til vårt kontinent kommende tiår; av de som har som interesse og yrke å se inn i glasskula.

Adskillige hjemlige tilhengere av Mao-regimet sitter i dag i nøkkelstillinger i vårt land.
Er dette merkbart, mon tro?
Er norsk media preget av åpenhet og mangfold?
(Hjelpespørsmål: Er det viktige ting man ikke skal ta opp og snakke om her hjemme?)
Hvorfor skjer ingen stor og helhetlig satsning på landets infrastruktur, - er det folkets vilje?