
- Redd for å utløse en skandale
Mer om saken
* Fredrik Fasting Torgersen ble den 16. juni 1958 dømt til livsvarig fengsel for drapet på 16 år gamle Rigmor Johansen i Skippergata i Oslo den 7. desember 1957. Han slapp ut av fengselet etter å ha sonet i 16 år.
* Torgersen, som nå er 76 år gammel, har hele tiden nektet seg skyldig i drapet, og har gjort til sammen fem forsøk på å få gjenopptatt – gjenåpnet – straffesaken.
* Den første begjæringen kom i forbindelse med anken til Høyesterett i 1958. Den ble stilt i bero og ikke realitetsbehandlet.
* Høyesterett avviste en gjenopptakelsesbegjæring i 1976, og Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste en ny gjenopptakelsesbegjæring i 2001.
* Enda en gjenopptakelsesbegjæring ble avvist av Gjenopptakelseskommisjonen den 8. desember 2006. Kommisjonen la ikke vekt på nye utredninger som reiste sterk tvil om de tekniske bevisene som førte til at Torgersen ble dømt.
* Advokat Erling Moss sendte den 17. juli 2007 et krav om fornyet behandling, og krevde samtidig at det må oppnevnes en settekommisjon fordi han anser Gjenopptakelseskommisjonens medlemmer som inhabile.
* Fredag – på Torgersens fødselsdag – ble det kjent at Gjenopptakelseskommisjonen på nytt har avvist å gjenoppta den 53 år gamle drapssaken. (©NTB)
(ABC Nyheter): De tre tekniske bevisene i Torgersen-saken er helt verdiløse, mener jurist Fredrik S. Heffermehl.
Han skriver i en kronikk i Klassekampen lørdag at Gjenopptakelseskommisjonenes avgjørelse fredag om ikke å gjenåpne drapssaken fra 1958 derfor kom som et sjokk.
Det var fjerde gang Fredrik Fasting Torgersen (76) forsøkte å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974.
Heffermehl mener at Gjenopptagelseskommisjonen nå ikke lenger kan komme unna at de tekniske bevisene ikke holder.
For å kunne avslå enda en gang har kommisjonen måttet gripe til en påstand om at de tekniske bevisene som ble presentert som 100 prosent sikre for juryen i 1958, ikke hadde særlig betydning for juryen, mener juristen.
- Det er i detalj påvist hvor sikkert de sakkyndige uttalte seg mot Torgersen i 1958, det er uforståelig hvordan kommisjonen kan basere seg på en så usann og fullstendig usannsynlig forutsetning.
- Den eneste forklaring er at de har måttet skrive noe sånt for å unngå å utløse Norges største justisskandale, sier Fredrik Heffermehl til ABC Nyheter.
Han mener kommisjonen har strødd sand på tidligere vedtak, uten å ta hensyn til den nye innsikt om vurdering av bevis - spesielt om å ikke la seg narre av tilfeldige, uinteressante eller falske «likheter» - som er kjernen i kravet om gjenopptakelse.
Les også: Mener Torgersen har fått «østtysk» behandling
- Alvorlig svakhet i rettsvesenet
Juristen er en av mange som i en årrekke har engasjert seg for at Fredrik Fasting Torgersen skal få saken sin gjenopptatt.
- Rundt 1998 ble jeg bedt om kritisk å lese gjennom saksopplegget foran behandlingen i Høyesterett, som resulterte i avslag i 2001, forklarer Heffermehl.
- Jeg er opptatt av feil i beslutninger, demokrati og rettssikkerhet. Og jeg har veldig vanskelig for å tåle overgrep mot vergeløse personer, fortsetter han.
Heffermehl mener det er en alvorlig svakhet i det norske rettsvesen at det mangler evne til å innse og rette opp feil.
- Det er rystende å se at det ikke finnes grenser for manglende på evne til korrektiv.
- Det Torgersen-saken trenger nå en kompetent undersøkelseskommisjon som den vi fikk da Fritz Moen-saken ikke lenger lot seg undertrykke - man fant den skyldige. Det vi ikke trenger er unnskyldninger og løfter om at det aldri skal gjenta seg, slik justisminister Storberget ga da Moen-saken ble gjenopptatt, sier jurist Fredrik S. Heffermehl til ABC Nyheter.
I en kronikk som skal publiseres i Klassekampen mandag, skriver han at tiden er overmoden for å begynne et langsiktig arbeid for å en kvalitetsreform av strafferettssystemet.
Se video: - Jeg skal kjempe til grava

Røykfrie ansatte får ekstra fridager fra jobb
Dette bildet er historisk
Forbannet på SSB
Lesernes kommentarer
Jan Platou
2. oktober 2010 - 21:49
Torgersen
3. oktober 2010 - 8:17
FREDRIK FASTING TORGERESEN
uskyldig.Ingen tvil bør få saken tatt opp igjen.
JILL
Kenneth Wulff
3. oktober 2010 - 8:59
Når Fasting Torgersen blir frikjent!
Jeg håper det skjer i hans levetid, men det ser skummelt ut.
Det er vel kanskje lettere etter hans død.
Nok en skamplett på norges "juridiske" landskap.
Arvid Lenes
3. oktober 2010 - 10:27
FN ?
Kåre Kristoffersen
3. oktober 2010 - 12:49
Internationalt organ?
Bjørn trygve Kvisvik
3. oktober 2010 - 11:50
Norge
ÅGE Bang
3. oktober 2010 - 12:10
Torgesen
De som etterforsker og dømmer bør bli behandlet på samme måten.
De hjelper ikke med navn i det offentlige, men dømmes til å fra taes pensjon og til fengsel på livstid.
Barnebarn til disse må også betale tilbake det de har arvet fra disse forbryttere som sitter og dømmer uskyldige folk, slik at deres liv er ødelagt for al fremtid da de har sittet inne på skattebetalerene sine penger.(USKYLDIG DØMT)
3. oktober 2010 - 12:43
Ikke gi deg
Kåre Kristoffersen
3. oktober 2010 - 12:45
Folkebevegelse for å renvaske Torgersen.
Frode Fasting Torgersen, få tak i kompetente personer og sett igang en solid støttegruppe med advokater og kjendiser samt støttespillere i alle samfundslag. Det må opprettes en Face Book gruppe som krever at Torgersen får saken sin gjenopptatt eller en annen form for underskriftskampanje. Det er på tide med demonstrasjon i lang tid forran stortinget med stand hvor folk kan skrive seg på en liste som ber om politisk action for å få gjenopptatt saken til Torgersen. Det må være lov når rettsvesnet har slått så feil ut. Hvor ble det av justisministeren?
Per Martin Gjærde
3. oktober 2010 - 16:56
"Hvor ble det av justisministeren?"
Derfor deler vi makta i dette landet mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Domstolene har den dømmende makta, enten "vi" liker det (som i skattesaken mot rederne) eller ikke liker det (som i sakene mot Treholt og Torgersen).
Hvordan hadde reaksjonene blitt om Storberget satte domstolenes kjennelse i skattesaken mot de norske skipsrederne til side?
Et slikt inngrep hadde vært brudd på Grunnloven, rett og slett.
Stortinget kan vedta nye lover og fjerne gamle, og regjeringa kan lage forskrifter til lovene alt de vil, men domstolene har uansett sjølstendig makt i systemet vårt. Justisministeren kan selvfølgelig ikke instruere domstolene i saker, slik du etterlyser.
Baksida av dette er flere tilfeller av justismord, manglende gjenopptaking av saker, dommerprestisje etc.
Skal vi gjøre noe med dette, kan vi ikke henge bjella på justisministeren.
Da synes jeg forslag om FaceBook-grupper og andre folkelige aksjoner er bedre. I tillegg trenger vi mediene til å avsløre tilfeller av åpenbart maktmisbruk.
Domstolene lever ikke i et vakuum, og et sterkt press fra folket og media virker.
Rune Fardal
3. oktober 2010 - 17:15
Gjenopptagelseskommisjonen!