ABC Nyheter

MANHATTAN BEACH (ABC Nyheter): Da lille, store Erik Solér gjorde sitt inntog i amerikansk fotball for ni måneder siden var det ikke bare overraskende for det norske publikum. Også hovedpersonen selv var overrasket over sjansen han fikk.

 

Og hvilken sjanse; New York Red Bulls er regnet for å være det nest største laget i den amerikanske ligaen. Man har spilt fotball i New York siden Cosmos hentet Pelé på slutten av 70-tallet. Men man har aldri klart å vinne noe. Man har et topp moderne stadion som tar 25.000 tilskuere og et marked som er sultent på bra fotball. Det har de ikke fått de siste årene.

 

- Vi hadde et usedvanlig dårlig sportslig utgangspunkt. Det var veldig mye å ta tak i. Det positive med det er at det er enklere å gjøre noe dårlig bra, enn noe bra enda bedre. Så litt takknemlig skal man være for det, sier Solér til ABC Nyheter.

 

Vant mot serielederne

ABC Nyheter møter Solér bare noen timer før laget hans skal spille mot det ubestridte serielederen Los Angeles Galaxy. Kampen gikk bra for Solér og hans lag. Seier 2-0 mot Galaxy sørger for at Red Bulls havner på toppen av sin tabell, som dekker det østlige USA. Det gjør at laget nærmest er sikret en plass i sluttspillet, så suksess må man kunne si at Solér har hatt så langt.

 

- Vi har tatt tak i de elementære tingene. Vi fikk tak i en god hovedtrener i Hans Backe. En mann jeg ikke har kjent privat før, men fikk veldig gode referanser på. Det har vist seg å være et godt valg, sier Solér der han sitter ved bassenget på Marriott noen steinkast unna Stillehavet.

 

Backe har en lang trenerkarriere bak seg, blant annet i Danmark. De siste årene har svensken vært assistentrener for Sven Gøran Eriksson i Manchester City, Mexico og Notts County. Han hoppet på muligheten til å være manager for et amerikansk lag.

 

Men det var ikke bare ledelse og trenere som måtte byttes ut. Tiden etter at Solér tok over har vært preget av opprydding. Hele 10-12 spillere fra fjorårets lag fikk fyken. For mange av dem har det vært slutten på karrieren som profesjonelle fotballspillere. Samtidig har nye navn kommet til, og det er nordmannen stolt av.

 

Ungdomsarbeid viktig

- Jeg tror vi er de eneste som har klart å få to av våre nye spillere hentet fra college til å etablere seg på førstelaget. Han ene har spilt hvert eneste minutt av serien så langt, sier den psykologutdannede 50-åringen.

 

Spilleren det er snakk om er Tim Reams. Forsvareren ble hentet fra St. Louis University foran årets sesong, og har imponert voldsomt. Likevel har ikke suksessen foreløpig blitt noen gullgruve for 22-åringen. Det merkelige lønnsystemet i Major League Soccer gjør nemlig at fotballproffen bare kan tjene 40.000 dollar i året. Det vil cirka 230.000 norske kroner. Systemet er noe som frustrer Solér.

 

Det er mer kommunistisk enn Stalin og Lenin ganger ti.

- Det er mer kommunistisk enn Stalin og Lenin ganger ti. Denne ligaen kommer ikke til å oppnå stor suksess før alle de latterlige begrensingene er fjernet. Jeg har klart å bli en skikkelig «pain in the ass» for styret i MLS, og det tenker jeg å fortsette med.

 

For de fleste vil reglene som omgir europeisk fotball i USA virke snodige. Hvert lag i ligaen har 2,5 millioner dollar tilgjengelig i lønnsmidler. Utenom det kan de hente stjerner uten lønnstak, men bare et begrenset antall.

 

(Saken fortsetter under bildet)

 

 

Palmesus: Los Angeles er nok det mest sydenaktige spillestedet, men New York har den største interessen for fotball. Foto: Hans H. Torgersen

Stjernene er villige

New York Red Bulls har tre slike stjerner, kalt designated players. Thierry Henry, Rafael Marquez og Juan Pablo Angel er de uten lønnstak i denne klubben. For hver av dem belastes lønnsmidlene med 365.000 dollar. Dermed gjenstår 1,5 millioner til de øvrige spillerne i stallen.

 

Såkalte hjemlige spillere og utviklingspillere, som Reams, er untatt denne begrensingen, men må ta til takke med minstelønnen på 40.000 dollar.

 

Jeg er infantilt barnslig når det kommer til disse tingene.

- Jeg er infantilt barnslig når det kommer til disse tingene. Jeg ser på det som min jobb å pushe, pushe og pushe for å få fjernet disse begrensingene. Spesielt når det gjelder de store klubbene.

 

- Ligaen vet dette godt også. Uten å ha et suksessfullt lag i New York så blir denne ligaen aldri noe. Det meste dreier seg om New York og Los Angeles. Det er her de store markedene for såkalt soccer finnes, sier Solér.

 

Målet med begrensingene er selvfølgelig at det ikke skal bli som i England, der to-tre lag dominerer uansett, helt til et nytt lag får en styrtrik «onkel» som ikke bryr seg om selve klubben drives lønnsomt eller ikke.

 

Til tross for begrensingene mener Solér at nivået i ligaen er bedre enn man skulle tro.

 

Kunne vunnet Tippeligaen

Stjernene: Erik Solér med Thierry Henry under lanseringen av franskmannen som Red Bulls-spiller. Foto: Scanpix.

- Det er kjempespennende. Etter å ha vært her en stund nå, så mener jeg faktisk at denne ligaen er veldig undervurdert. Det er ganske mange bra fotballspillere her nå. Mange gode Sør- og Mellom-amerikanske fotballspillere som holder et veldig høyt nivå altså. De beste lagene her ville ligget helt i toppen i tippeligaen hjemme, mener han.

 

Til tross for at nivået ifølge Solér er i ferd med å ta seg opp er det langt igjen før soccer blir en stor sport i USA. Fotballen må vike plass for baseball, basket og ikke minst «fetteren» amerikansk fotball.

 

- Det begynner å skje ting. Denne uka har jeg blitt sitert tre ganger i Wall Street Journal, og New York Times har begynt å skrive mye om fotballaget vårt. Det skjedde ikke før. Medieverden her er helt absurd. Den urkjedelige latterlige baseballen får ti sider hver dag. Det helt latterlig. Gamle dårlige vaner er vanskelige å vende, sier han.

 

Tøft arbeid

- Vi må fighte knallhardt. Vi må ha suksess hele tida. Jeg jobber knallhardt hver dag for å få resultater. Vi må fylle stadioen, øke sponsorinteresser. Alt må på plass forretningsmessig, og sportslig må vi vinne noe snart, fortsetter mannen som vokste opp noen steinkast fra stadion på Lillestrøm.

 

Han har gjort sitt, ikke minst ved å hente verdensstjerner som tidligere nevnte Henry og Marquez. Deres inntog har gitt resultater, ikke minst når New York Red Bulls har spilt bortekamper.

 

Marquez: Rafael Marquez er det andre storkjøpet Erik Solér har gjort som sjef i USA. Foto: Scanpix.

- Da vi var i Houston var det publikumsrekord der. Det samme skjedde i Chicago, Salt Lake og i Dallas, hvor de vanligvis har bare 4-5.000 på hjemmekampene var stadion helt full. Folk vil betale for å se gode fotballspillere her borte, og nå begynner eierne å skjønne det. Da kan det skje ting.

 

Mens det før bare kom skarve 10.000 for å se hjemmekampene til New York Red Bulls har det tallet nå økt til et sted mellom 17-18.000. I Seattle får Sounders 35.000 på hjemmekampene, mens Toronto klarer 20.000 i snitt.

 

Går for fulle hus

Kampen mellom LA Galaxy og New York Red Bulls var utsolgt lang tid i forveien, og 27.000 mennesker var på plass for å se to av de mest stjernespekkede lagene i den amerikanske ligaen.

 

Likevel er det fortsatt langt igjen til å nå de store anerkjente ligaene i Europa, eller Sør-Amerika. Det er ingen klubber som bygger stadion med plass til mer enn cirka 30.000 tilskuere. Noe som er lite på den internasjonale areanen.

 

Da LA Galaxy i sommer hadde Real Madrid på besøk flyttet de kampen til Rose Bowl som har mye større kapasitet en Home Depot Center som er Beckham & Cos hjemmebane. Hele 85.000 tilskuere fant veien til den kampen, og så at Galaxy rystet det spanske storlaget.

 

Produktet vi serverer nå er ikke bra nok.

- Ja, det er ikke tvil om at interessen finnes. Men det produktet vi serverer nå er ikke bra nok. Det er derfor det er så viktig å bli kvitt disse begrensingene vi snakket om. Den eneste måtene denne ligaen kan bli bedre, er om produktet som leveres på banen bli bedre, sier Solér.

 

Vellykket «svangerskap»

Og det er det som er jobben. Så langt ligger han an til 100 reisedøgn på sitt første år i jobben, og det er mange områder han har ansvar for. Ikke bare er han sportsdirektør, men er også det man har kaller general manager, som best kan omskrives med daglig leder. Det han som står ansvarlig for alt fra reklameinntekter, tilskuertall og det sportslige resultatet.

 

Til nå, cirka et svangerskap etter tiltredelsen, ser det ut til at han har klart jobben han ble satt til å gjøre. Tilskuertallene er på vei opp, et nytt treningsanlegg til 50 millioner dollar er i ferd med å bli bygget og stjernene har kommet. Også sportslig går det bra. Med seieren på fredag er New York Red Bulls så godt som klare for sluttspillet, og da kan hva som helst skje.

 

Overraskende tilbud

Da ryktene begynte å svirre om at Erik Solér var ønsket som toppsjef i den amerikanske klubben i desember 2009 så var det mange som tvilte. Hvorfor skulle en klubb i den amerikanske ligaen hente en nordmann inn som sjef? Også for Solér var forespørselen overraskende.

 

Gamle dager: Arne Erlandsen og Erik Solér i september 1982. Foto: Knut Nedrås/SCANPIX

- Det var overraskende ja. Han som er sjefen min nå, Dietmar Beiersdorfer, ringte for å lodde interessen, og det var spennende kan man si. Jeg har kjent Beiersdoffer i cirka 15 år, men på den tiden har jeg vel møtt ham fem ganger. Ifølge ham selv kunne han valgt hvem som helst fra Tyskland, men han ville tenke på utsiden av boksen, forteller Solér.

 

- Det å finne en person som har eid en fotballklubb, spilt profesjonelt på et internasjonalt høyt nivå og har vært fotballagent er ikke så enkelt. Jeg hadde rett og slett en bakgrunn som tiltalte ham, og som jeg tror egner seg for dette.

 

Savner familien og Nordmarka

Selv om han har det mange vil mener er en drømmejobb i USA er Solér klar på at det er ting hjemme i Norge han savner. Deriblant moren på 85 år som bor på Lillestrøm.

 

- Jeg savner moren min hver dag jeg. Nå skal jeg heldigvis hjem en tur om noen dager. Jeg savner barna og barnebarna mine. Og de utrolige kameratene, som jeg nå ikke får flydd på byen med, sier han.

 

Nordmarka er en annen ting Erik Solér nevner når han prater om det som er bra med Norge.

 

- Jeg savner Norge, og jeg savner Nordmarka. Hver sommer har jeg syklet i Nordmarka hver eneste dag, forteller han.

 

Nå har han blitt kjent med mannen som driver sykkelbutikken der han bor i Westfield i New Jersey, så nå skal det mest primære trimbehovet være stilnet, men som han sier.

 

- Nordmarka er Nordmarka, og jeg savner mine faste omgivelser. Det enkleste ville jo vært å flytte tilbake, men jeg er veldig glad for å ha fått denne utfordringen her borte altså.