ABC Nyheter

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere avslått å bruke midler på å utbedre rassikring og overvåking av skredutsatte Nordnesfjellet.

Fredag avslo Olje- og energidepartementet anken fra Fjellskred i Troms.

Fjellskred i Troms er et prosjekt styrt av de rasutsatte kommunene Kåfjord, Lyngen og Storfjord. Ordfører Bjørn Inge Mo (Ap) i Kåfjord kommune, som også er leder for prosjektet, var fredag på Lyngseidet for å møte ordføreren i Lyngen kommune, Hans Karlsen (Frp) for å diskutere avslaget. Én time etter møtet, gikk raset på Lyngseidet.

– Et paradoks

– Jeg kjørte hjem på veien forbi der raset gikk. Da jeg kom hjem så jeg på tekst-TV at det var gått et ras. Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Det er litt av et paradoks at vi nettopp hadde diskutert problemstillingen rundt rassikring da raset gikk, sier Bjørn Inge Mo til NTB.

Les også: Stort jordras i Lyngen

Skredet i Lyngen er langt fra det første i området i år. Mo forteller at med større bevillinger til overvåking kunne man hatt en varsling som gjør at det går ut en melding når store fjellmasser løsner. Det ville ikke departementet gå med på.

– De har bevilget mer penger til rassikring over hele landet, men det har gått mer penger til administrasjon og mindre til sikring av folk. Dessuten har de prioritert Vestlandet, og det er jo klart at vi trenger den samme kompetansen og folk til drift her også, sier Mo.

Bekymrede innbyggere

Ordføreren forteller at han flere ganger har fått bekymringsmeldinger fra folk som er bekymret for skredsituasjonen i området og lurer på om Fjellskred i Troms gjør alt de kan for å forbedre situasjonen.

– De er ikke redde for den typen ras som gikk i Lyngen fredag, men for den utrygge situasjonen. Jeg må jo bare svare at vi gjør det vi kan med de midlene vi har. Men etter avslaget på klagen, ser det ut til at vi må innstille overvåkingen i løpet av én uke.

Stoler ikke på departementet

– Tror du raset på Lyngseidet kan føre til at departementet vil vurdere klagen annerledes?

– Jeg har snakket med departementet to ganger på telefon etter raset. De lover at de skal gjøre det de kan, men det tror jeg ikke før jeg ser det. Vi er veldig misfornøyde med departementet. I vårt område har vi 90 potensielle høyrisikoobjekter som krever overvåking, og situasjonen blir stadig mer ustabil i takt med klimaendringene, avslutter ordføreren.

Vis større kart (©NTB)