ABCNYHETER

Blogger Christoffer Biong (27) reagerte på merkeordningens reklamekampanje, og koblet sammen en serie bilder av dyr med ubehagelige fakta om norsk landbruk (se bildet over for et eksempel). I hjørnet satte han «Nyt Norges» logo. Bildene postet han på Facebook-siden til Nyt Norge, men disse ble fjernet. Da la Biong bildene på sin egen Facebook-profil samt bloggen sin. Kort tid etter fikk han brev fra advokaten til KSL Matmerk, en stiftelse som er opprettet av Landbruks- og matdepartementet og administrerer merkeordningen «Nyt Norge». Der het det:

«Krav om umiddelbar fjerning av urettmessig bruk av logoen NYT NORGE

Det vises til din Facebook side og din blogg hvor du omtaler merkeordningen Nyt Norge og i forbindelse med denne bruker logoen NYT NORGE. Vi krever at du umiddelbart fjerner alle Nyt Norge logoene, både på Facebook, bloggen og eventuelt andre steder hvor logoen er brukt.

Det er KSL matmerk som eier fellesmerket Nyt Norge og din bruk av merket er urettmessig. Dersom logoene ikke fjernes vil KSL matmerk vurdere søksmål med krav om vederlag og erstatning for den urettmessige bruken.»

Opptatt av dyrevern

- Jeg ble ganske overrasket. Det jeg hadde lyst til var å sette fokus på at det er andre sider ved norsk landbruk, som ikke er så rosenrøde som det Nyt Norge presenterer dem som, sier Biong til ABC Nyheter.

På sine Facebook-sider oppgir han kildene han har brukt til å utforme plakatene, blant annet Rådet for dyreetikk, Statistisk sentralbyrå, EU-kommisjonen og Aftenposten.

- Det er reelle tall, sier Biong.

- Synes du det er problematisk å bruke en registrert merkeordning på denne måten?

- Jeg synes egentlig ikke det. Man må tåle å få kritikk, spesielt når det er snakk om en offentlig merkeordning. Dette er betalt med mine og dine skattepenger, da må det også være lov å mene noe om den, sier Biong.

- Jeg har alltid vært opptatt av dyrevern, og prøver å kjøpe produkter som er laget med høyest mulig hensyn til dyrene. Jeg kjøper alltid økologiske egg og slikt selv, og ønsker å opplyse folk omkring dette.

Blant kriteriene for å få bruke merket Nyt Norge er at råvarene som hovedregel skal være produsert på gårdsbruk som har etablert KSL (Kvalitetssystem i landbruket).

- Kvalitetsystem i landbruket er en slags rapporteringsordning bøndene kan være med på, som er ment å sikre at bøndene følger norske regler og forskrifter, sier Biong.

- Er norske regler og forskrifter strenge nok?

- Spør du meg er det en del kritikkverdige forhold også innen norsk husdyrhold, som eksemplene jeg trekker frem viser. Vi er gode på dyrevelferd i Norge, men jeg tror det er rom for å bli bedre.

Biong er politisk aktiv, og jobber som fylkessekretær i Akershus Venstre. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av partiet.

- Dette er mine ytringer som privatperson, og jeg skriver det på min personlige blogg, sier Biong.

- Virker nok dramatisk

Nyt Norge og KSL Matmerk ønsket ikke å kommentere denne artikkelen. På Nyt Norges egne Facebook-sider har derimot merkeordningen gått Biong i møte, og svart på enkelte av hans innspill. Der heter det blant annet:

«Hei Christoffer! Ja, dette brevet virker nok veldig dramatisk. Som nevnt tidligere: Vi hilser debatten velkommen, og du har jo flere poenger som absolutt kan trigge gode meningsutvekslinger. Men så er det denne logoen, da. Av innlysende grunner vil alle søke å beskytte sine merkevarer, ikke minst bruk av logo, og brevet er et uttrykk for dette. Vi innser samtidig at det nå kan virke som vi forsøker å kneble deg - og det finnes vel neppe noe som er mer provoserende, spesielt for en blogger. Vi håper imidlertid du forstår nyansene her: Vi hilser meningsutvekslinger velkommen - en debatt med gode argumenter og saklig tone er alltid bra! Bare fint om du fortsetter å ytre dine meninger i vår FB-gruppe; du virker til å være en god debattant. Vi kan imidlertid ikke godta misbruk av logoen vår - og det har ingenting med dine meninger å gjøre. Håper dette ble en forståelig framstilling av saken, slik den ser ut fra vår side.»

Bloggeren Christer Gulbrandsen har gjort seg noen betraktninger om de juridiske aspektene ved saken. De kan du lese her.