ABC Nyheter

OSLO (ABC Nyheter): Norske 8. og 9. trinns elever har svært gode kunnskaper om demokrati og medborgerskap. Dette kommer frem i den internasjonale demokratistudien ICCS (International Civic and Citizenship Education Study).

- Et viktig mål for skolen er å bidra til at elevene utvikler seg til aktive og samfunnsengasjerte borgere. Resultatene viser at det samtidig er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, sier divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Fire av ti norske elever på 9. trinn har kunnskap som plasserer dem på testens høyeste nivå. På 8. trinn er tre av ti på høyeste nivå.

Se til Danmark

Av de 38 landene i undersøkelsen kom Danmark best ut av det. Like bak finner vi de øvrige nordiske landene, sammen med et par asiatiske land.

Finland er et foregangsland innen utdanning og har lenge ligget på topp i lignende skoleundersøkelser. De scoret ikke høyest i denne omgang.

- Denne undersøkelsen viser at Finland har noen svakheter vi ikke trenger å strebe etter. Danmark har i større grad en kultur vi bør se etter, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (Sv).

Hun er svært fornøyd med resultatet, og påpekte under presentasjonen tirsdag at det er «fjortiser det er snakk om».

- Dette er en god dag for norsk skole. Alle lærere skal ta sommerferie med god samvittighet.

- Et godt kunnskapsnivå er helt grunnleggende. Det gir norsk skole god selvtillit, sier hun.

Les også: Større klasseskiller blant skoleelever

Problematiske holdninger

Halvorsen tar med seg rapporten inn i ny stortingsmelding om ungdomsskolen.

- Ungdomsskolen er den «glemte» skolen. Vi vil nå lage en egen stortingsmelding om ungdomsskolen der vi vil bruke det undersøkelsen viser om kunnskap rundt demokrati. Der ligger det en styrke som vil bidra til å nyansere meldingen. Særlig det om holdningen til minoriteter er nyttig å ha med seg, sier Halvorsen til ABC Nyheter.

Norske elever (spesielt jenter) viser sterk støtte til kvinners og andre folkegruppers rettigheter, men langt mindre til innvandrers rettigheter.

- Dette er problematisk, og er noe vi må prøve å analysere og konkretisere, sier ansvarlig for undersøkelsen, Rolf Mikkelsen, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Han vil nå se nærmere på resultatet rundt holdninger om innvandrere.

- Vi tror det kan være en refleks av at det pågår en offentlig debatt om temaet. Men det vil vi undersøke nærmere, sier han.

Les også: Store svakheter i språkopplæringen

- Ingen skryterapport

Forsker og professor ved Universitet i Oslo, Jon Lauglo, trekker frem at det ikke bare er grønne tall i undersøkelsen.

- Dette er ingen skryterapport, sier han.

- Sammenligner vi med gjennomsnittet av landene som deltok ligger vi oftere under enn over på engasjementsnivået. Norge er ikke et eliteland når det kommer til engasjement, opplyser han.

En lignende undersøkelse ble foretatt i 1999. Elevene har hverken blitt flinkere, eller dårligere, siden den gang.

- Spørsmålene er blitt forbedret. Det kan være noe av årsaken til oppgangen, ved at det er blitt lettere å avgi et konkret svar, sier forskerdosent Rolf Mikkelsen.

Bakgrunn teller mye

Til sammen 6000 norske elever har deltatt i undersøkelsen.

Bakgrunnen til foreldrene, herav høy utdannelse og politisk og samfunnsmessig engasjement, har større innvirkning på elevens kunnskaper og ferdigheter enn det skolen har.

Studien viser at elever som ofte har samtaler med foreldre om politikk og samfunnsspørsmål, gjør det godt på kunnskapstesten.

Les flere nyheter på ABC Nyheters forside.