Den rød-grønne regjeringen ville bidra til utjevning av sosiale forskjeller i skolen med Kunnskapsløftet. Utviklingen har så langt gått i motsatt retning. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Større klasseskiller blant skoleelever

Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas karakternivå har blitt sterkere etter innføringen av Kunnskapsløftet.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 24

Tekst:

Tirsdag 22.06.2010, kl. 12:17


Kunnskapsløftet

• Reformen startet i august 2006 og omfattet fra høsten 2007 elevene på 1. – 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring.

• Skoleåret 2008/2009 ble Kunnskapsløftet innført i alle trinn av grunnopplæringen.

• Dette er regjeringens mål for Kunnskapsløftet, og de viktigste endringene som følger av reformen:

• Grunnleggende ferdigheter styrkes

• Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn

• Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse

• Ny fag- og timefordeling

• Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring

• Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

(ABC Nyheter):  Klasseskillene mellom sterke og svake elever i ungdomsskolen har blitt større siden 2007. Elever som har foreldre med lav utdanning, har fått dårligere karakterer, mens de som har foreldre med høy utdanning, har fått bedre resultater. 

- Rapporten viser at det er viktig å få til en mer praktisk relevant ungdomsskole. Mange elever møter en akademisk læringssituasjon de ikke føler seg hjemme i, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til ABC Nyheter.

Rapporten hun viser til er utført av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den tar for seg ulikheter i skoleprestasjoner mellom ungdomsskoleelever under reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006.

Skulle motvirke forskjeller

- Privatisering av fellesskolen var et blindspor. Det har vi forlatt. Det ville gitt økte forskjeller og mer sentralisering. Nå satses det på fellesskolen landet rundt. I valgkampen sa vi at bunnen er nådd for skole-Norge. Nå skal pila peke oppover, sa daværende finansminister Halvorsen i 2006, før innføringen av Kunnskapsløftet.

Regjeringen ser ikke ut til å ha lyktes så langt.

Fram til og med 2006 var forskjellene store, men stabile, før de økte fra 2007. Ulikhetene var altså til stede før Kunnskapsløftet, men reformen kan se ut til å ha forsterket dem.

- Ungdomsskolen har vært glemt mellom fokuset på barneskolen og videregående, men dette er avgjørende år, sier Halvorsen nå.

«Alvorlig»

Prestasjonsforskjellene øker gjennom ungdomstrinnet, og avgangskarakterene til 2009-kullet viser den sterkeste sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og elevenes karakterer gjennom hele 2000-tallet.

Forskeren og sosiolog Anders Bakken skriver i rapporten at det er grunn til å se alvorlig på utviklingen:

«Resultatene tyder på at vi er inne i trend med økende ulikhet i skolen og selv om endringene ikke har vært spesielt dramatiske, er det ut fra et utjevningssynspunkt alvorlig at den faktoren som har størst betydning for barnas muligheter i skolen har forsterket seg ytterligere de senere årene.»

Nytt arbeidslivsfag

Foreldrenes utdanning har størst betydning for barnas matematikkarakterer og dernest i andre teorifag, og minst betydning i praktisk-estetiske fag som kroppsøving, heimkunnskap, musikk og kunst og håndverk. Men også i de siste fagene skiller omtrent en karakter de høyt og lavt utdannede foreldrenes barn. Og det er nettopp i disse fagene karakterforskjellene har økt mest. En mulig årsak er at disse fagene har blitt mer teoritunge, og at kravene til lese- og skriveferdigheter har økt.

I tillegg har de praktiske valgfagene i ungdomsskolen forsvunnet til fordel for en satsning på fremmedspråk. Halvorsen medgir at det har blitt for teoretisk for mange.

Hun forteller at det nå drives forsøk med et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskoler i Norge, som flere skoler har kjempet om å være prøvekaniner for.

- Det viser at det er et sterkt ønske om å jobbe mer praktisk rettet i ungdomsskolen, sier Halvorsen.

En stortingsmelding om saken er under utarbeidelse, og vil bli lagt frem våren 2011.

Les også

Lesernes kommentarer

Ove Hauge

22. juni 2010 - 12:34

Hvorfor ikke bare stikke

Hvorfor ikke bare stikke fingeren i jorda å si at vi alle er forskjellige. Likhet for alle er et skudd i blinde! Det er forskjell på, alle derfor må tilbudet være bredt. Det er flere ting som er innført i skolen de siste årene som er totalt feil. Bortfall av de praktiske valgfagen og innføring av nok et språk som valgfag må være fryktelig for de elever som sliter mer enn nok med norsk og engelskfaget fra før av! Det samme gjelder innføringen av all teorien på de praktiske linjene på yrkesskolene. Det er jo å be om frafall fra skoletrette elever. Det siste som blir innført til høsten er leksehjelp til 1. - 4. klassingene. Her begynner man i feil ende! I de laveste trinnene klarer stort sett foreldrene å hjelpe barna sine, men det er i de høyeste trinnene mange foreldre ikke klarer å hjelpe barna sine, det er her leksehjelpen burde vært.

Magnar Husby

22. juni 2010 - 14:26

I de laveste trinnene kan foreldrene..

Ove Hauge tror problemet ligger i ungdomsskolen og på videregående. DET GJØR DET ABSOLUTT IKKE! Forskjellene oppstår på barnetrinnet og er uoverkommelige når elevene begynner på ungdomsskolen slik systemet er idag, uten krav til at elevene skal kunne noe når de begynner på videregående.
Og det er ikke slik at alle foreldre vil eller kan hjelpe barna sine på barnetrinnet.
Dessuten har vi ubrukelige fagplaner og lærebøker over hele fjøla. Politikerne tror visst at det er uvesentlig hvordan en bygger opp kunnskap og hva elevene trenger å beherske på de forskjellige trinn. De tror visst også at mengden stoff er uvesentlig. Men dette er helt avgjørende, og blir ikke gjort noe med. Selvsagt var det galskap av Hernes å fjerne praksis på videregående. Selvsagt var det galskap av Clemet å innføre bare teoretiske valgfag på undomstrinnet - og tre timer arbeidslivsfag i uka på ungdomstrinnet er bare en muselort som reparasjon. Heller ikke lærerutdanninga har kommet på fote igjen etter raseringa far ca 1980. Men det er ikke der hovedproblemet ligger.

Ove Hauge

22. juni 2010 - 17:42

Det er utrolig hva Magnar

Det er utrolig hva Magnar Husby vet! Han vet visst mer om hva jeg mener enn hva jeg selv gjør. Det er vel ikke første gang du "leser" det du vil Magnar. Hvor i innlegget mitt er det jeg skriver at problemet ligger på ungdomsskole- og videregåendenivå? Jeg nevner bare noen få av problemene i den norske skolen!
Men jeg kan jo fortelle deg at annet problem i den norske skolen er foreldrene! Det er altfor mange som rett og slett ikke gidder å følge opp barna sine, de forventer at skolen skal lære dem alt uten at det stilles krav til dem. Det er så sant så sant at de med foreldre uten høyere utdannelse er "taperene" i skolen. Eplet faller ikke langt ifra treet!

Jan Erik Jensen

22. juni 2010 - 18:04

Hvis mange nok

gir klart utrykk for dette du berører , som kanskje er det største problemet i dagens skole, nemlig en del foreldres manglende engasjement omkring sine egne ungers dannelse og utdannelse, kan det muligens etter hvert sige inn i skallene på de som ynder å gi samfunnet og dets tjenere ,bl a lærere , skylden for all elendighet mens de selv fortsetter et liv som forlengst har ekskludert oppdragelse av egne barn, sittende apatisk med chipsposen og øllen foran tv uten å gidde å gjøre noe sammen med sine egne unger. Da blir det kanskje ikke fullt så lett å velte skyld for ens egne giddaløser ungers manglende suksess med utdannelse som forberedelse til et samfunnsnyttig liv i arbeid og flid over på lærerstanden. Men det gjelder ikke bare lavstatusforeldre uten utdannelse. En del unger fra "møblerte hjem" blir også uspiselige i skolesammenheng, bevisst på foreldrenes samfunnsmessige høye status men så sulteforet på meneskelig omsorg at de "hevner" seg på lærere. Dette slår kanskje i størst grad ut og blir synlig i videregående skole, hvor enkelte ungdommer synes overbevist om at de kan leve på pappa og mamma til pensjonistalderen selv uten å anstrenge seg særlig.De fleste drop outs kommer nok likevel fra mindre møblerte hjem, hvor ikke alle har hatt godt av den alminnelige velstandsutviklingen og kjøper seg vekk fra ekte samvær med sine egne barn om enn på andre måter og områder enn slik det skjer på såkalt beste vestkant.

Ove Hauge

22. juni 2010 - 19:04

Så sant, så sant!

Det er helt riktig det du skriver Jan Erik! Men feilen med det hele er at det er strengt forbudt i et sosialdemokratisk samfunn å kalle en spade for en spade, derfor kommer dette aldri frem fra noen på "høyere plan". Det er mange som mener det du og jeg mener, men det store flertall vil aldri si dette utad. Dessverre!

Magnar Husby

22. juni 2010 - 19:01

Enige?

Da ser det ut som om vi er temmelig enige. Jeg er enig med deg når det gjelder leksehjelpen også. Samfunnet, og iallfall ikke kommunene, har råd til en virkelig effektiv leksehjelp. Derfor vil det komme minimalt ut av den.

Oddgeir Andersen

22. juni 2010 - 12:41

Tyveri og ansvarsfraskriving!

SVs motto er ikke like muligheter, men likhet uavhengig av innsats! Det betyr at en som ikke gidder noe som helst, skal ha like mye av kaka som den som jobber livet av seg. Dette er SVs og alle sosialisters/marxisters motto, og dette mottoet ødelegger Norge, slik det ødela Sovjetunionen, Øst-Europa og Cuba. Høy skattlegging for å fordele andre folks innsats er og blir tyveri!

Tilbake til skolen; Skolen er nå fullstendig og helt ødelagt etter flere tiår med sosialistisk skolepolitikk. Disse menneskenes mantra har vært "Ansvar for egen læring" - dette som et ledd i å frata læreren makt og autoritet. Og nå etter at læreren er "borte", er de overrasket over at forskjellen på elever øker!? Og så må Halvorsen slutte med alle sosialisters paradeøvelse: Ansvarsfraskriving. Det er sosialistene som har sittet med makta og formet det offentlige rom i Norge i etterkrigstiden, selv om det også har vært borgerlige regjeringer. Og Halvorsen kan ikke komme ifra at hennes egen regjering nå sitter på 6. året!

Magnar Husby

22. juni 2010 - 14:33

Ansvarsfraskriving

Den betydeligste ansvarsfraskrivingen kom med Kristin Clemet: Hun fjernet både ansvaret for lærernes utdanning og arbeid og innholdet i skolen fra staten. Hun trodde tydeligvis det var nok å gi kommunene noen svake generelle retningslinjer. Men kommunene har verken kompetanse eller økonomi til å være anvarlige nok når det gjelder et lands utdanningssystem.

Magnar Husby

22. juni 2010 - 14:41

De sterke og svake ...

Til første del av innlegget ditt: Hvilken politikk har så Oddgeir Andersen for de svake i samfunnet?

22. juni 2010 - 13:02

Etter at høyrevelgerne fant hjem igjen

før under og etter stortingsvalget i 2009, er FRP sin oppslutning et godt mål på hvor stort klasseskillet er...

Legger man til ca 10% på FRP`s tilslutning for å fange opp de som er "tattige" og eller resurssvake i andre partier, har man ca tallet for hvor klasseskille går i dag.

Dette forholdstallet vil stadig øke fremmover med den okonomiske politikken landet fører, men også med den tvangstrøyen LO er på regjeringen...

Lo er i dag samfunnsnedbrytende, med alle de sørmerikanske fordelene de tvinger til seg i offentlig sektor..

Dette er nøyaktig samme tvangs og handlingsmønstret som vi ser i de korrupte latinske landene i Amerika før og i dag...

Før var alle politikkere og mediefolk frempå for å vise avstand, gjennom å sammenligne med Brasil og Argentina når det galt offentlig grådighet og korrupsjon.. I dag hører vi ikke den sammenligningen lenger, pga at Norge har nermet seg disse landene i offentlige fordeler til sine ansatte, og spesielt på pensjonssiden...

Forøvrig så er den bare en oppblåst offentlig sektor som i dag gjør det mulig for venstresiden i Norge å vinne valg..

Kvinnearbeidsplasser er viktigst å skape pga at der er det flest som stemme til venstre....

Frank Martin Skogan

22. juni 2010 - 13:12

Forsøkskaniner

Det som er svært betenkelig er å innføre "ansvar for egen læring" kun ut fra målet om lavere pengebruk i Norsk skole, hva skjer med de elever som ikke takler dette ansvaret?
En annen sak er, eller burde være, hva med lærerne? finnes det forskjellige typer lærere? jeg vil tro det.. siden det finnes forskjellige elevere.
Hva med de lærere som kansje ikke burde vært i yrket? Det er vel ett uomtvistelig faktum at læringsviljen blandt elever øker der dyktige lærere er tilstedeværende, dessverre er skolen ett lotteri.
Noen faller dessverre helt igjennom pga mye rot, vikarbruk, dårlige lærere, dårlig klassemiljø..osv.. Likevel står det ikke noe om det på vitnemålet når de forlater... Er det bra?

Magnar Husby

22. juni 2010 - 14:47

Læreren

Og hvilken erfaring har du som lærer?

Petter Smart

22. juni 2010 - 14:03

Det må jeg si!!!

Jeg føler absolutt for å si att det som er skrevet i di 4 innleggene over mitt, synes jeg er fantastisk bra skrevet!!!!

Kunne faktisk ikke sagt det bedre selv.

Jan Erik Jensen

22. juni 2010 - 14:31

kjølvannsforsker Halvorsen

Først forsøkte hun seg med krampaktig flirting med elever hun lot seg omgi av på sin forsinkede signingsferd rundt i skoleNorge, så tar hun noen FRp meninger og gjør dem med sin sedvanlige frekkhet til sine egne nyoppdagede, nemlig at det muligens har vært for mye eksperimentering i skolen, noe som i sin tid nettopp SV var fremste eksponent for og latterliggjorde dem som da advarte imot . osv osv . Hun plaprer og plaprer i velkjent KH stil. Når skal folk oppdage at denne "keiserinnen" er politisk sett pip naken og ei heller virker troverdig når hun åpenlyst gang etter gang tjuvlåner politiske fjær fra andre ? Det ser ut til å ha tiltatt dette nå i det siste, det har vel gått opp for til og med KH at hun ikke har noe reellt å tilføre skolen, og har derfor satt på sveiegramofonen hvorfra det lyder gamle "svisker" som hun forsøker å selge som årets første jordbær .

Magnar Husby

22. juni 2010 - 14:50

Hets

Innlegget ditt er bare hets mot Kristin Halvorsen, uten et eneste saklig argument.

Jan Erik Jensen

22. juni 2010 - 16:02

lettlurt

ja,ja lettlurt, så får du kanskje liste opp hva som er genuint nytt og selvprodusert av det KH prediker på dette feltet

Magnar Husby

22. juni 2010 - 19:05

Nytt og selvprodusert

Jeg synes ikke KH har utrettet stort enda. Der er jeg enig med deg. Men det har heller ingen andre politikere eller byråkrater de siste 20 årene. Verken Høyre eller Frp har stått for noe som er et hår bedre.

Tor-Eirik Antonsen

22. juni 2010 - 17:33

KH kritikk

Det er vel ikke så rart at folk er kritiske til KH. I forrige stortingsperiode var det viktigere for KH å sitte på en finere taburett (finansminister) en å jobbe med det hun egentlig brenner for. Klart at hun taper troverdighet på det. Hun skulle jo slette fattigdommen med et pennestrøk som finansminister, og nå skal hun utjevne forskjellene på elevene med å omgjøre en reform hun var med å innføre, men som ikke virket helt som den skulle.
Dama stiller seg lagelig for hugg, og jeg forstår godt at noen blir fortvilt over henne.

Magnar Husby

22. juni 2010 - 19:14

KH

Har du glemt at KH ønsket finansministerjobben? Og at hun faktisk fikk skryt for det hun gjorde der? (Selv om jeg personlig synes hun kunne ha gjort mer. Men der var trolig Jens den som hindret dette. Han er jo en del av den etablerte økonomiske eliten). Hun har foreløpig utført mindre som utdanningsminister, og etter at Kristin Clemet overførte styringen av skolen til kommunene og etablerte et tvers igjennom byråkratisk og selvhøytidelig Utdanningsdirektorat, er det nok ikke så lett å få gjort noe heller. Hun må faktisk sette kommunene og Utdanningsdirektoratet på sidelinjen skal hun få til noe.

Jan Erik Jensen

22. juni 2010 - 20:34

man skal være temmelig faglig inkompetetent

for å mene at KH gjorde en strålende jobb som finansminister. At en del banker skrøt henne opp i skyene da de fikk reddet sine egne skinn etter å ha lekt seg til stor finansiell usikkerhet , tok hun selvsagt som bevis på sin egen fortreffelighet. Jeg har aldri hørt om at noen som deler ut milliarder i hytt og pine blir kritisert av dem som derved kommer seg ut av knipen. Den langsiktige effekten av KH`s "glansnummer" som finansminister vil være at omstruktureringsprosesser som skulle vært påbegynt allerede senest for 2 år siden er blitt utsatt og vi får dette midt i trynet nå etterhvert, mens svenskene som skjønte tidligere at de måtte omstrukturere og som heller ikke hadde et oljefond å ta av for å la seg geniforklare med slike primitive finansielle grep som KH bedrev , ja de vil om få år begynne for alvor å ta igjen Ola Dunk, som må grave dypere og dypere i oljefondskassen for å fortsette som før , så lenge det varer. At KH har gjort en "kjempejobb" her er det ingen tvil om, historiens dom vil nok ikke være så full av skryt som MH synes å være eksponent for. Det er ingen ting som er mer lettvint enn å bruke penger i hytt og pine , å bruke penger fornuftig krever intelligens, kunnnskap og innsikt utover en middelmådig cand mag eksamen som KH hadde før hun slo seg på politikken hvor hun senere har pratet seg til større lettvinte gevinster enn det hun klarte som student på midelhavsfarerplannivå.
Det er for øvrig et beklagelig faktum at en god del av de studenter som ikke får det til , hverken i studiene eller i yrkeslivet havner i SV hvor de som de virkelighetsfjerne demagoger de er, taler varmt for fordeling av midlene i samfunnet, dvs større del av samfunskaken til seg selv.

Henry Hansen

22. juni 2010 - 19:04

Kunnskapsløftet.

Man må bare se at Kunnskapsløftet ble en skandale fra ende til annen. Men..Men..

Kristoffer Moen

23. juni 2010 - 7:22

Frå galt til verre

Sosiale forskjellar har det alltid vore i skolen. Men problema har blitt større etter innføring av Kunnskapsløftet. Eg trur mykje av forklaringa på det ligg i at den politiske eliten i landet fekk panikk da dei ulike internasjonale prøvene, kanskje særleg PISA-undersøkelsen, viste at Norge låg langt nede på rankinglistene. Kommunane fekk instruks om å satse for fullt på "basisferdigheter". No skulle leike- og tulle-skolen bort. Teori var tingen. Det vart snakka varmt om "læringstrykk" - satsing på norsk og matte skulle gjere susen. Denne teoretiseringa resulterte i svært omfattande uke-planer for elevane. Ja, heimeleksene vart særleg viktige for å nå dei ambisiøse fagmåla. Dei barna som da har ressurssterke foreldre som kan hjelpe seg med leksene og forklare det som dei ikkje har fått med seg på skulen, profiterer på denne nye trenden. Men dei barna som har foreldre som ikkje kan hjelpe seg av ulike grunnar, i verste fall har somme barn foreldre med rusproblem. Desse barna vil tape stort på denne nye trenden med relativt mykje heimearbeid. Derfor er det ikkje overraskande at dei sosiale forskljellane har auka etter at Kunnskapsløftet vart innført. Dersom klasseskillet skal fjernast, må ein enten redusere på mengden heimelekser, eller ein må tilby leksehjelp på skulen.

Magnar Husby

23. juni 2010 - 13:51

Heimarbeid

Ungane i dag gjer minimalt med heimarbeid i forhold til det vi i min generasjon gjorde! Dei blir pålagt heimarbeid, ikkje mykje, men berre eit fåtal gjer heimarbeidet.

Odd Korsnes

23. juni 2010 - 18:45

Jerndisiplin

Det som mangler i mange klassetrinn idag er DISIPLIN,men saken er jo den at man ikke får disiplinere noen idag,hverken får foreldre eller lærere lov til noe,ikke kan man snakke hardt til vedkommende ufordragelige unge,ikke ta tak i noen,så da spiller det jo ikke noen rolle hva de gjør så lenge ingen får ta tak i det.Foreldre må innse at barnet deres ikke alltid er gullungen hele tiden,de må tåle at noen har ferska de med ett eller annet og at de da får beskjed.I fleste tilfeller idag så går de jo heller til forsvar for den "uskyldige" rakkaren istedenfor å ta den en skarape så det holder.Hadde barna i utgangspunktet fått nok disiplin hjemme til å forstå hvordan man oppfører seg blandt voksne,ja da hadde mye vært gjort
På skolen burde det vært leksehjelp slik at leksene ble gjort og ikke kunne slentret unna på noen måte.bedre leksene blir gjort med kyndig hjelp enn at de ikke blir gjort hjemme slik det ofte skjer idag.Med slike lengre dager på skolen så måtte jo selvfølgelig lunch og middag være en selvfølge,hvorfor ikke norske politikere ser det som mange andre land ser,at man fungerer bedre med god mat til grunn,er for meg helt uforstålig.Ser man til mange skoler i Sverige og Finland f.eks,der samles de og spiser en god frokost,senere lunch og til slutt middag.Alle skryter av det og de får faktissk i seg litt sunnere mat enn det norske skoleelever får da disse helst må ut for å kjøpe cola og skolebolle