ABC Nyheter

(ABC Nyheter): To tredjedeler av lederposisjonene etter siste kommunevalg ble besatt av menn. Nå skal det jobbes for å jevne ut den skjeve kjønnsbalansen, før kommunevalget til neste år.

- Blant kvinner hersker det en slags mental sperre mot det å være politiker, mener Marta Halset, ordfører i Vik kommune i Sogn.

I Vik kommune er kun fem av 17 kommunestyremedlemmer kvinner.

- Så skjev kjønnsfordeling tyder på et demokratisk underskudd. Jeg synes det er problematisk at så få damer er interessert i politiske maktposisjoner. De jeg snakker med vil ikke, sier Halset til Kommunenes sentralforbunds nettsider.

Rekrutteringskampanje

Halset har startet en rekrutteringskampanje i Vik kommune, der målet er at halvparten av kommunestyremedlemmene skal være kvinner.

- Ifølge de mentale skjema som hersker i folkedypet er ikke politiker en kvinnerolle. Dette må vi få gjort noe med. Nominasjonsnemda i Vik har for tiden mer arbeid med å få tak i folk, enn å sortere ut de som gjerne vil, sier hun.

Også KS er opptatte av denne problemstillingen.

- KS ser med bekymring på at det er så vanskelig å rekruttere kvinner. Vår direktør, Sigrun Vågeng, er også personlig opptatt av dette spørsmålet, forteller informasjonsrådgiver i Kommunenes sentralforbund (KS), Anne Hirsch, til ABC Nyheter.

- Det første vi kommer til å gjøre er å sette i gang et opplegg for å rekruttere kvinnelige rådmenn. Her er kvinneandelen kun 18 prosent. Vi har et opplegg som vil starte til høsten, der en arbeidsgruppe vil jobbe med dette, fortsetter hun.

Familieliv

Marta Halset tror en av forklaringene på kvinnenes manglende vilje er at lederposisjoner er vanskelig å kombinere med familieliv. 

Hun mener kommunene må legge forholdene til rette, for eksempel ved å tilpasse møtetider til de som har små barn, eller gi småbarnsforeldre ekstra ferieuker. Men kvinnene må også ta tak i seg selv.

- Kvinners mangel på innflytelse er kvinners egen skyld. Når kvinner har kommet over småbarnsperioden må de tørre å kaste seg inn i politikken. De må tørre å ville noe og tørre å delta i samfunnsdebatten, sier Halset.