ABC Nyheter

(ABC Nyheter): - Det er nå oppnådd enighet mellom de norske og russiske forhandlingsdelegasjoner om trekkingen av en grenselinje i Barentshavet og Polhavet, sa statsminister Jens Stoltenberg ved en pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev.

Les hele saken: Norge og Russland enige om delelinje i Barentshavet

- Dette var den store overraskelsen ved pressekonferansen, og det er svært gledelig. Det de sier er at de ikke har undertegnet noen avtale, men de har oppnådd enighet om prinsippene for deling. Som Stoltenberg påpekte skal avtalene nå ratifiseres, sier prosjektleder Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt til ABC Nyheter.

Kristian Åtland ved FFI.

Den maritime avgrensningen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet er et spørsmål som har vært gjenstand for omfattende forhandlinger i 40 år.

Må behandles videre

Forhandlingene er nå avsluttet, men det gjenstår noe teknisk kontrollarbeid før selve avtalen kan legges fram for undertegning. Deretter skal avtalen behandles av de to lands respektive nasjonalforsamlinger, melder Utenriksdepartementet på sine hjemmesider.

Helt siden 1970 har landene diskutert hvor grensen skal trekkes. Ved ethvert norsk-russisk politisk toppmøte de siste fem årene har spørsmålene og spekulasjoner om den 40 år gamle grensetvisten dukket opp.

Norge og Russland har hatt svært ulike utgangspunkt for diskusjonene. Norge har forfektet det såkalte midtlinjeprinsippet, som vil si at grensen bør gå midt mellom de to lands kyster. Russland har derimot krevd at grensen skal gå en god del lenger øst, etter den såkalte sektorlinjen. Den anbefalte løsningen som ble lagt frem tirsdag innebærer at det omstridte området på omkring 175 000 kvadratkilometer deles i to tilnærmet like deler.

- Nytt kapittel

- Dette åpner et helt nytt kapittel i Norges tosidige forhold til Russland på en rekke områder, blant annet i forhold til olje og gass. Når avtalen ratifiseres kan man se for seg at området åpnes for olje- og gassvirksomhet. Et annet spørsmål er i forhold til fiskeri og gråsonen. Vil gråsonen opprettholdes, eller vil man man nå se en klar grensedeling? Det naturlige der vil kanskje være å avvikle gråsonen, men vi vet ikke hvor lang tid det tar før avtalen blir undertegnet, når den blir ratifisert og når den trer i kraft, sier Åtland.

- Det tredje er dette med sikkerhetsaspektet. Delespørsmålet har alltid vært en viktig faktor i forholdet til Russland og Sovjetunionen, men hvis dette spørsmålet nå er løst betyr det at konfliktpotensialet i nordområdene blir redusert, og at det kan ha en positiv effekt på den regionale stabiliteten, sier Åtland.

- Vil avtalen ha noen konsekvenser for spørsmål knyttet til Svalbard?

- Det har ingen umiddelbar betydning for de disputtene som gjelder Svalbard, og Russlands syn på fiskevernsonen har ikke endret seg. Fra norsk side har man vært opptatt av å skille mellom delelinjespørsmålet og spørsmålene som gjelder Svalbard, mens man på russisk side tidligere har prøvd å koble disse spørsmålene. Så dette betyr ikke at alle folkerettsspørsmål i nordområdene er løst, men dette var det største og det viktigste, så det er svært gledelig om dette nå er løst, sier Åtland.