ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Avgjørelsen i Høyesterett om å utbetale en millionarv til norske innvandringsmotstandere har skapt sterke reaksjoner.

En av dem som nå får penger er Benjamin Hermansens drapsmann, Ole Nicolai Kvisler, ifølge TV 2.

Kvisler fikk en dom på 17 års fengsel etter det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen i 2001.

- Jeg blir rasende og lei meg, og synes det er horribelt at det rett og slett er mulig, sier mor til Benjamin, Marit Hermansen, til TV 2.

- Jeg synes det er forferdelig å tenke på at pengene blir delt ut, og at en av dem er Benjamins drapsmann, sier hun videre.

Reaksjoner internasjonalt

Foreningen SOS Rasisme ber justisministeren ta tak i arvesaken.

- Denne saken kan ikke behandles som en hvilken som helst arverettsligtvist. Ingen nazister skal belønnes for drap, sier nestleder i SOS Rasisme, Ola Melbye Pettersen, i en pressemelding.

De reagerer sterkt på avgjørelsen, og mener saken bør prøves for den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

-  Dette vil få internasjonale reaksjoner. Saken utfordrer rettsfølelsen til det norske folk samtidig som den svekker omdømmet til Norge internasjonalt.

- Å tillate en slik premiering av nazistisk vold og drap er et slag i ansiktet både på Benjamins etterlatte og alle andre som har opplevd rasisme på kroppen, sier Melbye Pettersen.

Risiko for gjentagelse

Antirasisistisk Senter krever også at Justisdepartementet griper inn.

− Vi forventer at Justisdepartementet umiddelbart undersøker muligheten for et lovforbud. Det må gjøres klart, ikke minst overfor de nynazistiske miljøene, at dette er en praksis som ikke skal tolereres. Hvis ikke er risikoen for gjentagelse åpenbar, sier leder i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli.

- Det burde aldri være mulig å gi pengegaver eller arv som kompensasjon for grove kriminelle handlinger. Dette motvirker hele straffesystemet, sier Partapuoli videre.

Ikke lovbrudd

Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet sier til ABC Nyheter at avgjørelsen ikke strider med norsk lov.

- Vi har allerede lovbestemmelser som regulerer grensene for arv. Om de slår inn i denne saken må vurderes konkret, sier Aas-Hansen.

- Vil dere gå videre med denne saken?

- Vi har ikke mulighet til å kommentere eller gripe direkte inn i enkeltsaker. Det er ennå ikke helt klart hvem som får arven. Men vi vil følge med på hvem arven utbetales til, og ha med oss de problemstillingene som har dukket opp i denne saken i arbeidet med ny skiftelov, forteller Aas-Hansen.

- Er det lovbrudd å gi en arvebelønning til en som sitter i fengsel for drap?

- Ikke så lenge det er i tråd med testamentet eller fordeleren av testamentet. Et unntak kan være hvis personen som er dømt for drap har drept for å oppnå arv.

Statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen

Aas-Hansen opplyser videre at retten kan gripe inn ved særlig spesielle tilfeller.

- Hvis testamentet er imot norsk lov eller "ærbarhet", kan retten gripe inn. Sistnevnte kan være et vurderingskriteriet i denne saken. Spesielt hvis det viser seg at arveutbetalingne er en premiering av en straffbar handling. 

- I slike tilfeller kan retten i følge Skifteloven overta ansvaret for fordelingen, eller skaffe en ny testamentfordeler, sier Aas-Hansen.