ABCNYHETER

OSLO (ABC Nyheter): I løpet av 12-18 måneder kan alle soldatene Norge sender til Afghanistan drive med opplæring og veiledning av afghanske soldater. Samtidig kan den norske PRT-en forsvinne.

- Innenfor en tidsperiode på 12-18 måneder tror jeg vi kan se at de militære styrkene våre i Afghanistan kun driver med opplæring og støtte av afghanske militære. Samtidig vil den sivile bistanden fortsette. Kanskje man vil se en form for diplomatisk stasjon, underlagt ambassaden i Kabul, i stedet for en PRT som i dag, sier statssekretær Espen Barth Eide til ABC Nyheter.

Ikke færre soldater

Den norske PRT-en, som står Provincial reconstruction team, ble etablert i september 2005. Siden da har om lag 300 norske soldater hatt base der. PRT-ene var ment å være et overgangsverktøy, der forskjellige land fikk ansvar for hvert sitt område.

I dag har de fleste blitt enige om at PRT-ene har utspilt sin rolle. Dermed er det duket for å kvitte seg med det som har vært Norges tyngste bidrag i Afghanistan de siste fem årene.

- Det betyr ikke at den norske innsatsen i området blir mindre. Heller ikke det totale antallet soldater vil minskes i forbindelse med dette. På sikt vil man derimot se at antallet soldater blir mindre, men når det vil skje er svært vanskelig å si. På den sivile siden må vi nok belage oss på å bli i Faryab-provinsen i lang tid fremover. Arbeidet vil ta flere tiår, sier Barth Eide.

Kritiserte norsk innsats

Torsdag deltok statssekretæren i en diskusjon i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt. De har skrevet en rapport som ser på om Norge har en helhetlig strategi for sin innsats i Afghanistan. Ifølge lederen av prosjektet, Ståle Ulriksen, har man ikke klart å samordne den sivile og militære innsatsen i Faryab godt nok.

- Til tross for at man på et overordnet nivå i Norge har samordning, så er det få formelle strukturer på plass på bakken i Afghanistan. Her er det opp til de enkelte personene å samarbeid, noe som gjør det hele svært sårbart, sa Ulriksen under debatten.

Han mener Norge i for liten grad har satt seg inn i de lokale konfliktene, og dermed har gjort vondt verre.

- Spesielt ser vi at pashtunerne, som allerede var i mindretall i regionen, har blitt enda mer marginalisert. Det er med på å legge grobunnen for Talibans styrke i regionen, sa han.

De siste årene har antallet trefninger mellom norske soldater og opprørsgrupperinger økt kraftig. For en måneds tid siden fikk Norge sitt femte militære offer, etter at en panservogn ble sprengt av en veibombe. Claes Joachim Olsson (22) ble drept i hendelsen.

- Sivil innsats er tull

Til tross for kritikken mot den norske måten å jobbe på, så uttrykker forskerne bak rapporten at en helhetlig tilnærming er den riktige måten å gå fram på. Det er den franske forsvarsanalytikeren Etienne de Durand helt uenig i. Han har vært med på å lage den militære strategien som Nato og USA nå følger. Torsdag holdt han foredrag ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo.

- Når vi vestlige regjeringer sier at vi må satse sivilt så er det bare tull. Vi har ikke de sivile kapasitetene å sende. De drar ikke naturlig til steder der man kan bli skutt av en snikskytter. Det er veldig få erfaringer man har lært noe fra. Det er ingen institutosjonalisert læring fra erfaringer. Militæret har dette, men det sivile samfunnet har ikke det, sa de Durand.

- Det som betyr noe umiddelbart er sikkerhet. Hvis du ikke har det så er alt annet bortkastet, fortsatte de Durand.

Stor utfordring

Poengene hans er velkjent i det norske Forsvaret. Der ser man at arbeidet med å lede den sivile innsatsen har slitt i motbakke, og at resultatene av utviklingshjelpen i Faryab har latt vente på seg.

Også Statssekretær Espen Barth Eide anerkjenner at man har hatt et problem med erfaringsgrunnlaget til de som har styrt den sivile innsatsen.

- Vi har hatt en rekrutteringsutfordring som ikke blir borte. De med best og mest erfaring i å jobbe i denne typen områder er rett og slett ikke så interesserte. Man kan også si at vi fra norsk side ikke har prioritert dette høyt nok. Det er noe vi jobber med kontinuerlig, sier han til ABC Nyheter.