I forbindelse med at vinteren kom til Oslo, har jernbanen hatt store problemer med i det hele tatt å få togene til å gå. Det kan virke som om jenrbaneselskapet har tatt klimakrisen på forskudd og unnlatt å innføre en spesiell vinterberedskap i et land som internasjonalt er kjent for snø og is.

Det er helt åpenbart at NSB-ledelsen ikke har vært forberedt på den situasjonen som har kommet.

Men mye viktigere er det at den politiske viljen til å investere i jernbanen, har vært fraværende i mange år. Det er ikke mange år siden en fikk inntrykk av at jernbanen i Norge var noe vi sakte skulle ta livet av.

Nå er det ikke bare den økte oppmerksomheten rundt klimaspørsmålet som har gjort at jernbanen blir sett på som et moderne alternativ, også befolkningseksplosjonen rundt Oslo har gjort det tydelig at kollektive transportløsninger er avgjørende for å få samfunnet til å fungere.

Men gjennom mange år har jernbanedriften blitt utarmet. 50 % av alt operativt personell har forsvunnet fra jernbanesystemet, oppgir Jernbaneforbundet. Det var dobbelt så mange elektrikere og banearbeidere på jobb i Jernbaneverket i 1997 enn i 2007. På verkstedsida er ressursene også bortimot halvert.

Er det rart at det oppstår problemer?

Men denne utviklingen er politikerstyrt, og det er korrekt å plassere ansvaret for utarmingen av kollektiv transporten der den hører hjemme på høyresida i politikken. Kutt i kostnader i offentlig sektor har kostet mang en jernbanearbeider jobben eller rettere: hindret nyansettelser.

Så til deg som fryser ørene av deg på Kolbotn eller Oppegård stasjon og har sluttet å synes at NSBs uniformer med innslag av lilla, er spesielt festlig, finn en politiker fra Høyre eller Fremskrittspartiet og fortell hva du mener om bevilgninger til kollektivtrafikken.