ABC Nyheter

Norge og utenriksminister Jonas Gahr Støre har ført an i en meget viktig kamp for å forby bruken av klasevåpen. Seieren man fikk onsdag, da partene ble enige om en traktat, er stor, og understreker igjen hvilken viktig rolle et lite land som Norge kan spille internasjonalt.

Les også: Støre lettet og glad

Enigheten om traktaten er av stor betydning. Fortsatt finnes det mellom 22 og 132 millioner blindgjengere fra klaseammunisjon rundt om i verden, og de ligger klare til å gjøre uskyldige sivile til krøplinger på et øyeblikk. Tallene fra Norsk Folkehjelp forteller videre at det bekreftede antallet handikappede som har blitt utsatt for blindgjengere er over 13.000. Men det reelle tallet kan være så høyt som 100.000.

Det er derfor ingen tvil om at Norges arbeid for å få denne traktaten på plass er mer enn prisverdig. Spørsmålene man kan stille i saken går ikke nødvendigvis på dem som undertegner traktaten, men på dem som ikke er med på denne avtalen.

Verdens største våpeneksportør, USA, nektet til og med å forhandle om temaet. Russland og Kina ignorerer også hele prosessen. Et land som Israel har heller ikke vist interesse for å få til et verdensomspennende forbud mot klasevåpen. Når man samtidig vet at to av de fire landene over er blant dem som har brukt klasevåpen hyppigst, kan man undre seg om hvor effektivt et forbud kan være eller noensinne bli.

Jonas Gahr Støre har allerede parert dette spørsmålet med å si at det er bedre at 100 land er enige om et forbud, enn at ingen er det. Det er ikke tvil om sannheten i dette, men det spørs om traktaten er verdt en stor feiring fordi om man har kommet et stykke på vei.

Cluster Munitions Coalition forteller at det er 14 land som har tatt i bruk klasevåpen som en del av sitt arsenal i krigshandlinger. 26 land har blitt utsatt for disse våpnene, og for dem vil forbudet ikke forhindre at det fortsatt finnes millioner av blindgjengere der ute som foreløpig ikke har blitt desarmert.

Laos er et av landene som er verst rammet av klasevåpen. Der ligger store områder jord ubrukt fordi det ikke er trygt for bøndene å ferdes. De klasevåpnene som i dag ødelegger landsbygda ble sluppet av amerikanske styrker under Vietnam-krigen for snart 40 år siden.

Uten å dømme den nye traktaten nord og ned, kan man samtidig se at problemet med klasevåpen ikke blir løst med papiret som skal signeres i Oslo i desember. Ja, man har kommet et stykke på vei, men de største hindringene for å løse problemet tårner fortsatt rundt neste sving.

Det er sterke krefter som fortsatt går mot Norges initiativ, og de har foreløpig mer punch enn både Frankrike, Storbritannia og Norge til sammen. Utenriksministeren er klar over dette, men er såpass oppglødd over den siste delseieren at han nå ruster til kamp mot verdens håndvåpen. Mon om ikke akkurat den kampen blir både lengre og tyngre?