ABC Nyheter

Men det er denne dystre spådommen FNs klimapanel (IPCC) gir i sin siste rapport. Her heter det at det totale bredekket i Himalaya sannsynligvis vil minke fra 500.000 kvadratkilometer i dag, til under 100.000 kvadratkilometer eller forsvinne helt innen 2035.

Indias fremste isbreforsker, Syed Iqbal Hasnain, har tatt turen fra New Delhi og opp til fjellpasset Kardung-la utenfor regionsenteret Leh i Ladakh i Nord-India. Herfra kan vi se inn i deler det veldige fjellmassivet der elver som Indus, Ganges, Yangtse, Bramaputra og Mekong har sitt utspring.

– Fra toppene der borte renner smeltevannet ned og treffer Nubra-elven, som senere går sammen med Shyok-elven og ender opp i Indus, sier Hasnain og peker mot de høye toppene i det fjerne.

– Vet for lite

Det er ingen tvil om at den tiltakende avsmeltningen kan få skremmende konsekvenser. De tradisjonelle sesongvariasjonene kan komme i ulage og føre til ødeleggende flom, og senere tørke og vannmangel.

Glasiologen Hasnain er ikke begeistret over bastante spådommer som FNs klimapanel presenterer om at breene kan være borte i løpet av 20-30 år. Han mener påstandene er uvitenskapelige og basert på et for tynt kunnskapsgrunnlag. For utforskningen av hva som skjer i kryosfæren (isbelagte områder) høyt oppe på verdens tak har vært lite prioritert til nå.

– Vi vet rett og slett for lite om hva som er drivkreftene bak smeltingen. Vi vet ikke hvor mye av smeltingen som skyldes global oppvarming, hvor mye kortlivede klimagasser som sot bidrar med, eller hvor mye som skyldes mer CO2 i atmosfæren. Det er spekulativt å si at breene vil være helt borte om 20, 30 eller 40 år. Men blant de isbreene vi har studert, ser vi at 18-20 prosent av isbreene er borte, sier Hasnain til NTB.

Store konsekvenser

At han tar vitenskapelige forbehold, betyr ikke at Hasnain tar lett på smeltingen i Himalaya. Det er her de største vannressursene i form av is befinner seg utenom Grønland og Antarktis. Ofte kalles Himalaya den tredje pol.

– Virkningen av smeltingen blir enorm. Vi vet at bare i India og Kina er 2,6 milliarder mennesker direkte avhengige av issmeltingen i Himalaya, sier den indiske forskeren.

Både miljøorganisasjonen Verdens Villmarksfond (WWF) og den franske miljø- og solidaritetsorganisasjonen Geres har gjennomført undersøkelser blant lokalbefolkningen i Ladakh-området som viser at folk flest føler klimaendringene på kroppen.

Varmere og tørre vintre

Analyser av værdata fra 1973 til 2008 viser at gjennomsnittstemperaturen i fire byer i Ladakh har økt med 1 grad om vinteren og 0,5 grader om sommeren.

– Vi finner også en klar reduksjon i snøfallet fra november til mars. På 25 år er nedbørsmengdene i november halvert. Dette er en alarmerende situasjon fordi folket i Ladakh er totalt avhengige av smeltevann fra snø som vannkilde, sier Tundup Angmo i Geres.

I undersøkelsen «klimavitnene» har daglig leder i WWF i Leh, Nisa Kathoon, gjort grundige intervjuer med 85 innbyggere i Ladakh-regionen.

– Absolutt alle sier de har merket store endringer de siste årene. Først og fremst ved at det kommer mindre snø i vintermånedene. Folk er opptatte av mangelen på vann og at det kommer mye regn på uvante tider av året, sier Kathoon.

(©NTB)