Bokhandlerens kone til Høyesterett

Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har kommet til at det er det norske lovgrunnlaget som må gjelde når norsk rett skal behandle erstatningssaken som Suraia Rais har reist mot Åsne Seierstad og forlaget Cappelen Damm.

Tirsdag er det Høyesterett sin tur. Suraia Rais er kona til Shah Mohammad Rais, kanskje vel så kjent under kallenavnet bokhandleren.

Suraia Rais har hevdet at Seierstad sprer privatsensitive, krenkende og farlige ytringer om henne og familien gjennom boka «Bokhandleren i Kabul».

Advokat Per Danielsen understreker at saken handler om privatlivets fred, og at ærekrenkelser ikke er en del av stevningen. Men før rettvesenet kan ta stilling til påstandene i søksmålet, må spørsmålet om hvilket lovverk man skal bruke besvares.

Kan få mer

– Rais har etter min menig det beste argumentet når hun ber om at afghansk rett skal gjelde. Det er rimelig at det blir brukt de reglene som gjelder der skaden har skjedd, sier Rais’ prosessfullmektig, advokat Per Danielsen, til NTB.

Afghansk rett gir anledning til inndragelse av hele fortjenesten av boksalget hvis saksøkeren får medhold. I klartekst betyr det at Rais har utsikter til et betydelig større erstatningsbeløp hvis afghansk rett brukes enn hvis det er den norske.

– Afghanistan har en lovgiving som i praksis er lik vår når det gjelder å ivareta hensynet til ytringsfrihet og personvern, sier Danielsen.

Sharia spiller inn

Seierstad og Cappelen Damm har ikke overraskende kommet til stikk motsatt standpunkt. De mener det er feil at begge lands rett ivaretar ytringsfriheten på samme måte, og viser blant annet til at sharia spiller en vesentlig rolle i afghansk rett.

Uansett mener de at både handlings- og skadestedet er Norge. Partene har opphold her og det er her boka ble gitt ut. Bøkene som selges i Afghanistan er piratkopier, framholder Seierstad og forlaget i sitt prosesskriv til Høyesterett.

Prinsipielt viktig

Høyesterett har satt av halvannen dag til ankebehandlingen. Landets øverste domstol skal ikke ta stilling til erstatningsspørsmålet, men avgjøre lovvalget en gang for alle.

– Dette er også et svært spennende prinsipielt spørsmål, som aldri er blitt prøvd i norsk rett tidligere. Saken er et uttrykk for vår nye tid. Verden blir stadig mindre. Det er slutt på den tiden da den rike vestlige verden kunne gjøre hva den ville mot folk i de fattige delene av den, sier Danielsen.