ABC Nyheter

Houtiene, som har sitt navn etter den drepte opprørslederen Hussein al-Houti, tilhører folkegruppa zaidiene. Zaidiene utgjør en tredel av Jemens befolkning og er sjiamuslimer. Mange av dem er fattige og underpriviligerte, og det er en av årsakene til at Hussein al-Houti gjorde opprør i 2004. Siden den tid har flere og flere sluttet seg til Houti-geriljaen, og kampene i det karrige området har intensivert. Det antas at Abdul Malik al-Houti, som nå leder den sjiamuslimske opprørsbevegelsen, har 6000 til 7000 mann under våpen. Opprøret hadde sitt utspring i Saada-provinsen.

Lite skrives om Jemen i norsk og internasjonal presse, sammenliknet med konflikter i land som Somalia, Irak og Afghanistan. Her hjemme er Jemen først og fremst kjent som landet som huser den norske kvinnen Martine Vik Magnussens antatte drapsmann Farouk Abdulhak. Men landet kom i det internasjonale nyhetsbildet i forrige uke da det ble kjent kjent at saudiarabiske fly hadde bombet områder som kontrolleres av Houti-geriljaen inne i Nord-Jemen.

Se også tidligere sak: Skjøt ned regjeringsfly | ABC Nyheter

Houtiene har lenge beskyldt Saudi-Arabia for å støtte jemenittiske regjeringsstyrker i den pågående krigen. Det er litt uklart hva som skjedde i forrige uke, men opptakten skal ha vært at houtiene bestemte seg for å okkupere et strategisk fjellområde på saudiarabisk side. I kampene som fulgte ble en saudiarabisk vaktsoldat drept. Houti-geriljaen sendte ut en erklæring der det het at aksjonen ble satt i gang fordi Saudi-Arabia har tillatt jemenittiske styrker i å operere i dette området. Påstanden ble tilbakevist, uten at det nødvendigvis behøver å bety noe særlig.

FN

En ung jente bærer en gutt på skuldrene i flyktningeleiren Mazraq. (Foto: Khaled Fazaa/ AFP)

Jemenittiske myndigheter har i lang tid hevdet at opprørerne støttes av Iran. 26. oktober ble det meldt at en båt med fem iranere var blitt oppbrakt i Rødehavet med antitankvåpen til Houti-geriljaen om bord. Det ble ikke lagt fram beviser. Noen dager seinere fortalte Jemens mangeårige president Ali Abdullah Saleh at tilfangetatte houtier hadde tilstått at opprørsbevegelsen hadde mottatt støtte fra iranske kilder.

Houtiene hevder at landsbyene ble angrepet av saudiarabiske fly som drepte to kvinner og et barn. (Foto: Houtibevegelsen/AFP)

Zaidiene, og dermed houtiene, tilhører grenen av sjiaislam som bare anerkjenner de fem første imamer etter profeten Muhammed. Islamistregimet i Iran tilhører den største sjiagruppa, som anerkjenner de tolv første imamene. Det er derfor ikke sterke religiøse bånd mellom zaidiene og herskerne i Teheran. Men det kan likevel være felles interesser.

Ifølge avisa The New York Times har statskontrollerte nyhetsmedier i Iran intensivert sin dekning av konflikten i Nord-Jemen den siste tida - med økt sympati for Houti-opprørerne. Dette har fått alarmklokkene til å ringe i regionen.

På en pressekonferanse i Teheran tirsdag tilbakeviste den iranske utenriksministeren Manouchehr Mottaki påstandene om iransk innblanding i Jemen-konflikten. Han ba alle land i området om å holde fingrene fra fatet og tilbød iransk mekling. Men Mottaki kom også med en dårlig skjult trussel:

«De som velger å helle olje på bålet, må også vite at flammene vil nå dem».

Saudiarabere som lever i flyktningeleire på den andre siden av grensen. (Foto: STR/AFP)

Iran og Saudi-Arabia kjemper om å ha regionalt hegemoni i Midtøsten. Saudiaraberne tilhører den konservative sunnimuslimske retningen som kalles wahabisme, iranerne bekjenner seg til atytolla Khomeinis strenge tolkning av sjiaislam. Begge retninger befinner seg innenfor det som kalles islamisme, men der stopper likheten.

Saudi-Arabia er livredd for iransk innflytelse på den arabiske halvøya, ikke minst fordi al-Hasa-regionen i den sørøstlige delen av landet tradisjonelt er et sjiaområde. Her ligger flere store oljefelt, og sjiaene mener de ikke fått del i den enorme saudiarabiske oljerikdommen. Foreløpig har det bare vært sporadiske tegn til opprør, men her ligger det mange mener er en av Midtøstens udetonerte bomber.

Det som kompliserer situasjonen ytterligere, er at det ikke bare foregår én konflikt i Jemen. I den sørlige delen av landet finns en opprørsbevegelse som ønsker seg tilbake til tida før 1990, da Sør-Jemen og Nord-Jemen ble slått sammen til ett land. I Sør-Jemen var det et marxistisk styre, i nord var herskerne tradisjonelt konservative. Selv om det i dag er helt urealistisk å tro at landet igjen vil bli splittet, gjør opprørerne i sør det vanskelig å skape enhet i den gamle og ærverdige arabiske staten.

Men al-Qaida i Jemen utgjør et enda større problem. Vi må ikke glemme at dette er opprinnelseslandet til Osama bin Laden og at mange av hans tilhengere kommer herfra. Organisasjonen har også gjennomført flere angrep i Jemen de siste åra, blant annet mot utenlandske mål og oljeinstallasjoner. Tidligere i år annonserte den saudiarabiske delen av al-Qaida at den hadde flyttet folk over grensa til Jemen, slått seg sammen med jemenittiske kolleger og dannet gruppa al-Qaida på den arabiske halvøya.

I et erklæring på en islamistisk nettside onsdag advarer al-Qaida i Jemen om at iranske sjiamuslimer planlegger et komplott mot sunniene i Jemen og Saudi-Arabia. For al-Qaida er «frafalne» sjiamuslimer en nesten like stor fiende som kristne «vantro».

Slike kommunikeer er med på å hisse opp stemningen i en allerede svært betent situasjon. For al-Qaida og deres medspillere er det et mål å skape så stor uro og så mye kaos som mulig og helst involvere Vesten.

Jemenske militære holder fiskerlandsbyen i et jerngrep etter at de ble avslørt som støttespillere av opprørerne. Foto: Afp

Jemen har lenge hatt et antiterrorsamarbeid med USA, og tidligere i uka hevdet landets myndigheter at de hadde undertegnet en militæravtale med amerikanerne. For USAs president Barack Obama ble det også en vekker at major Nidal Malik Hasan, mannen som i forrige uke drepte 13 medsoldater på militærbasen Fort Hood i Texas, hadde nær kontakt med Anwar al-Awlaki, en radikal muslimsk leder som holder til i Jemen. I sin siste blogg på internett hyller al-Awlaki major Hasan som en «helt» og en mann «med samvittighet».

Men et budskap fra al-Awlaki for en måned siden er av minst like stor interesse. Da ba han sine tilhengere om å «vente på det uventede». Ifølge den britiske avisa The Daily Telegraph hadde budskapet ikke noe med major Hasans ugjerning å gjøre, men noe langt mer omfattende: «Kan Jemen bli denne årstidas neste overraskelse?» spurte den radikale religiøse lederen.

Med erfaringene fra Irak og Afghanistan er det neppe lurt å sende vestlige militære styrker til Jemen, til det ligger også Saudi-Arabia og de hellige stedene Mekka og Medina altfor nært. Men det er viktig at FN og det internasjonale samfunnet tar tak i det som skjer i dette landet, ikke minst urolighetene i nord. 175 000 mennesker er drevet på flukt etter at Houti-opprøret startet for fem år siden. Humanitære organisasjoner har vanskelig med å skaffe nok økonomiske bidrag til å hjelpe disse flyktningene som lever under svært elendige forhold.

Slikt er bare med på å svekke tilliten til Vesten og gi opprørerne mer støtte.

Les også: 12-åring døde i barsel | ABC Nyheter