- En trussel mot moderne medisin

MÅ SNU TRENDEN: Overforbruk av antibiotika skaper «superbakterier» som medisinene ikke lenger tar knekken på. Hvis ingenting gjøres for å snu trenden er utsiktene dystre, advarer overlege og antibiotikaekspert Dag Berild. (Foto: Ragnhild Dalslåen)
MÅ SNU TRENDEN: Overforbruk av antibiotika skaper «superbakterier» som medisinene ikke lenger tar knekken på. Hvis ingenting gjøres for å snu trenden er utsiktene dystre, advarer overlege og antibiotikaekspert Dag Berild. (Foto: Ragnhild Dalslåen)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pOverforbruk av antibiotika kan gjøre transplantasjoner og livsviktig behandling umulig i fremtiden. – Dersom utviklingen får fortsette vil det være et stort tilbakeskritt for menneskeheten, sier overlege Dag Berild.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Onsdag 18. november markerer European Center for Disease Prevention and Control (ECDC) for andre år på rad Den europeiske antibiotika-dagen. Målet er å få leger til å slutte å skrive ut antibiotika unødig.

I begynnelsen av denne måneden tok EU-president Fredrik Reinfeldt og den amerikanske presidenten, Barack Obama, initiativ til å nedsette en felles arbeidsgruppe som skal ha fokus på problemstillingen med resistente bakterier.

Et antibiotikum er et stoff som produseres av mikrober og dreper eller hemmer veksten av andre mikrober.

Penicillin ble tilfeldig oppdaget i 1928.

1950-tallet kom antibiotika i bruk i vanlig medisinsk praksis. Det ble en revolusjon for både legene og pasientene.

Ordet antibiotikum ble første gang brukt i 1942 av den amerikanske forskeren Selman A. Waksman.

Antibiotika ble opprinnelig framstilt av «ufarlige» mikroorganismer (vanligvis sopp fra jordbunnen) for å bekjempe de «farlige» mikroorganismene, altså de som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.

Etter hvert som den kjemiske strukturen til stoffene ble kjent, har man fremstilt en hel rekke antibiotika i laboratoriene, syntetisk antibiotika.
Det har vært mulig å framstille stadig nye antibiotika ved å foreta små kjemiske forandringer av de gamle stoffene, og etter hvert har man også utviklet syntetiske stoffer som ikke finnes fra før i naturen.

Antibiotika må kunne utøve giftvirkning på bakterier, sopp, virus mv. uten i vesentlig grad å skade cellene i kroppen til individet som tar antibiotika.

Det har vært vanskeligere å finne stoffer som virker godt mot virus (antivirale midler) enn mot bakterier og sopp. Midler som virker på virus, vil lettere kunne skade pasienens egene celler.

Stadig flere bakterier utvikler resistens mot stadig flere typer antibiotika. Resistens betyr at medisinen ikke lenger tar knekken på bakterien. De senere årene har det blitt mer vanlig med bredspektrede antibiotika - de dreper flere typer bakterier på en gang, men ødelegger også mer av den normale bakteriefloraen i kroppen. Da er det lettere å få bivirkninger som antibiotikadiaré eller sopp i skjeden.

Ifølge Dag Berild er det med bredspektret antibiotika også lettere å drive frem sjeldne bakterier som det er vanskeligere å behandle. Han mener det er en uheldig utvikling at man bruker disse til en større grad nå - og at gammeldags antibiotika som penicillin er best.

Kilder: Plan for å motvirke antibiotikaresistens , Lommelegen og Dag Berild.

Dag Berild er overlege ved infeksjonsavdelingen på Aker universitetssykehus og har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk.

Oslo (ABC Nyheter): Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU regner den raske utviklingen av antibiotikaresistente bakterier som en av de størst truslene mot menneskers helse.

- Infeksjoner tok veldig mange liv før vi fikk antibiotika. Dersom utviklingen av resistente bakterier får fortsette og overforbruket av antibiotika fortsetter, vil man igjen få mange dødsfall av for eksempel lungebetennelse og hjernehinnebetennelse.

- Man vil gå tilbake til et førkrigsnivå i medisinen. Det vil for eksempel være umulig å gjennomføre transplantasjoner. Dette vil være et stort tilbakeskritt for menneskeheten, forklarer Dag Berild til ABC Nyheter.

Berild er overlege ved infeksjonsavdelingen på Aker universitetssykehus og har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk.

Han forklarer at dagens situasjon har oppstått fordi bakteriene som antibiotikaene skal drepe, er veldig flinke til å forsvare seg mot behandlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når bakteriene trues endrer de sitt arvemateriale og da kan de bli resistente mot antibiotika, det vil si at medisinen ikke lenger virker mot bakteriene, sier Berild.

- En bevaringsverdig ressurs

Frem til nå har legemiddelselskapene bidratt med å holde problemet i sjakk ved at de har utviklet stadig nye antibiotika. Men nå er det slutt, ifølge Berild.

- Det er et kjempeproblem at legemiddelselskapene ikke lenger lager nye antibiotika. Det blir vanskeligere og vanskeligere å lage, og det er ikke lenger lønnsomt for dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Derfor er antibiotika en begrenset og bevaringsverdig ressurs, sier han.

I Skandinavia har man vært nøkterne med antibiotikabruken i forhold til andre land, forklarer Berild videre:

- Vi bruker under halvparten så mye som i sydeuropeiske land.

- Leger er mer disiplinerte her. Men på tross av det har antibiotikabruken økt betraktelig de siste tiårene – helt uten grunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og selv om situasjonen foreløpig er mindre alvorlig i Norge enn andre steder i verden, så skaper resistente bakterier problemer også her til lands. Ikke minst bidrar den enorme reiseaktiviteten til å bringe problemet også til norske sykehus, forklarer Berild.

- Bakterier kjenner ikke tollgrensene. Det klassiske eksempelet er de som får gonoré i Thailand – det kan nesten ikke kureres. Bakteriene har blitt resistente på grunn av antibiotikabruken der. Og Thailand er bare ett av mange land der man får antibiotika uten resept på apoteket, sier overlegen.

– Pandemien av antibiotikaresistens er langt mer alvorlig enn influensapandemien, fortsetter han.

Spiser av helsebudsjettene

Resistente bakterier har allerede kostet mange tusen mennesker livet. Bare i Europa mister om lag 25.000 mennesker livet årlig som følge av slike infeksjoner, og i USA er tallet om lag 19.000, ifølge Reuters.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De som har infeksjoner med resistente bakterier har dårligere prognoser, lengre liggetid på sykehus og høyere dødelighet, forklarer Berild.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette bidrar til at resistente bakterier også spiser opp stadig større deler av europeiske helsebudsjetter.

De seks mest vanlige resistente bakteriene – såkalte superbugs – forårsaker om lag 400.000 infeksjoner årlig i Europa. Dette tilsvarer 2,5 millioner sykehusdøgn som betyr 900 millioner euro – eller 7,5 milliarder kroner – i ekstra sykehuskostnader, ifølge European Center for Disease Prevention and Control (ECDC).

Berild forklarer at den negative utviklingen i andre land også fordyrer behandlingen her hjemme fordi alle som har blitt behandlet på et sykehus utenfor Norge, må legges på isolasjon og screenes for resistente bakterier før man starter behandlingen ved norske sykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er lovpålagt, der har myndighetene vært gode, sier han.

- Har plan, mangler midler

Men norske helsemyndigheter gjør ikke nok, ifølge overlegen.

- De har tatt tak i problemet og laget en plan, men de følger ikke opp planen med midler.

- Dette er et kostnadseffektivt område å ta tak i – vi har spart flere millioner kroner årlig etter at vi bedret antibiotikabruken her på Aker.

- Tenk på at 20-25 prosent av sykehuspasienter får antibiotika og at antibiotika er blant de mest forskrevne medikamenter i allmennpraksis.

- Ved å ta dette på alvor vil man både hindre at sykehuskostnadene øker på grunn av flere resistente bakterier og man vil bruke mindre penger på unødig antibiotikabehandling av pasienter, sier Berild.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvparten overflødig

Ifølge overlegen er om lag halvparten av antibiotika som brukes i allmennmedisinen overflødig:

- For eksempel skal ikke mellomørebetennelse og bronkitt behandles med antibiotika. De fleste banale infeksjoner går over av seg selv uten antibiotika, sier Berild.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er nok dessverre noen leger som bruker reseptblokka som et tegn på at nå er konsultasjonen over. Det er ikke bra.

- De fleste allmennleger er flinke, men det er noen som er veldig liberale med å skrive ut antibiotika, og det er disse vi må nå ut til.

Han mener fastlegene kan bli flinkere til å ta i bruk såkalt venteresept:

- Det går ut på at dersom man er i tvil om det er nødvendig med antibiotika, så kan man skrive ute en resept som pasienten kan bruke dersom det ikke går over av seg selv i løpet av noen dager, sier Berild.

Nøkterne nordmenn

En ECDC-undersøkelse fra 2002 viste at 60 prosent av pasientene ikke visste at antibiotika ikke virker mot virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa.

Har pasientene selv noe av skylda for at de behandles med antibiotika for ofte?

- Nordmenn er stort sett nøkterne, men noen pasienter forventer å ha noe med seg noe når de går fra doktoren. De betaler for konsultasjonen og vil ha valuta for pengene. Men dette er nok mer utbredt i for eksempel USA, sier Berild.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener det største ansvaret for å få bukt med problemet hviler på norske helsemyndigheter og administrasjonene ved de ulike sykehusene. Han nevner en rekke punkter for forbedring:

  • Myndighetene må sette av penger til forskning. Hittil er det legemiddelbransjen som har stått bak forskningen, nå trengs offentlig forskning.
  • Medisinstudiene må inneholde mer undervisning om god antibiotikabruk og resistente bakterier.
  • Antibiotikasentret for primærmedisin og senteret for antibiotikabruk ved sykehusene (som åpner neste år) må få mer penger fra myndighetene.
  • Det må øremerkes midler i Forskningsrådet til praktisk forskning på dette feltet.
  • Informasjonskampanjer for å øke bevissthet om antibiotikabruk blant befolkningen generelt.
  • Administrasjonen ved sykehusene må ansvarliggjøres for at leger tar fatt i problemet, for at det er mulighet for isolasjon av pasienter ved sykehusene og for at det blir slutt på korridorpasienter, som bidrar til økt spredning av resistente bakterier.

Og tar man ikke tak i problemet på en ordentlig måte nå, er utsiktene dystre også her til lands, mener overlegen:

- Om fem-ti år vil man være i samme situasjon som i Syd-Europa, hvor man ikke lenger kan behandle vanlige infeksjoner med billige og gode antibiotika.

Men gjør man derimot en god jobb nå, er det mulig å snu den negative utviklingen:

- Det har vært flere studier som viser at man faktisk kan reversere resistensen dersom man får ned antibiotikabruken. Det er forsket på både på Island og i Finland, sier Dag Berild til ABC Nyheter.