Kuppmakerne gir seg

Gjennombruddet i forhandlingene kom sent torsdag kveld etter press fra amerikanske diplomater som har meglet mellom partene i konflikten. Den politiske situasjonen i Honduras har vært fastlåst siden daværende president Zelaya ble styrtet i et militærkupp for fire måneder siden.

– Jeg er glad over å kunne fortelle at for få minutter siden undertegnet mine forhandlere på en avtale som markerer begynnelsen på slutten, sa kuppregimets president, Roberto Micheletti, fredag morgen norsk tid.

Han medgir at avtalen åpner for at den styrtede presidenten får tilbake sitt presidentverv.

– Når det gjelder det mest omstridte punktet, så inneholder avtalen muligheten for at Manuel Zelaya kan gjeninnsettes som president, sier Micheletti.

Valg

Ifølge avtalen skal landets nasjonalforsamling ta beslutningen om Zelaya skal gjeninnsettes eller ikke. En samlingsregjering skal lede landet fram mot valget 29. november, som nå blir gjennomført som planlagt. Begge parter forplikter seg til å anerkjenne det kommende valgresultatet.

Det internasjonale samfunnet har tidligere avvist å anerkjenne valgresultatet dersom Zelaya ikke blir gjeninnsatt, men både OAS og USA uttalte torsdag at de nå vil støtte opp om det kommende valget som følge av den nye avtalen.

– Historisk avtale

Det internasjonale samfunnet har hele veien støttet Zelaya som landets rettmessige president, og USAs utenriksminister kom fredag morgen med en hilsen som lovpriste avtalen partene i Honduras nå har blitt enige om.

– Jeg vil gratulere folket i Honduras, president Zelaya og herr Micheletti for å ha kommet til en historisk avtale, sa Clinton til reportere som følger hennes besøk i Pakistan.

Manuel Zelaya sier selv han er optimistisk med tanke på å få gjeninnta presidentvervet. Den avsatte presidenten, som siden slutten av september har oppholdt seg i den brasilianske ambassaden i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa, mener at avtalen vil gjenreise demokratiet i Honduras.

Kastet ut med makt

Zelaya støtter beslutningen om at kongressen skal stemme over beslutningen om han skal gjeninnsettes eller ikke, selv om han ifølge meningsmålinger har støtte blant kun en femdel av de folkevalgte. Landets høyesterett har tidligere avvist at Zelaya kan gjeninnsettes fordi han har forbrutt seg mot landets grunnlov.

Forut for militærkuppet 28. juli hadde Zelaya gjort forsøk på å endre landets grunnlov for å åpne for at han kunne sitte nok en periode som president. Dette medførte at politiske motstandere anklaget ham for forræderi og for å misbruke sin maktposisjon. Flere motstandere uttrykte at de ønsket å stille Zelaya for retten. I stedet ble han kastet ut av landet av landet med makt av kuppmakernes militære styrker.