ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Her er norsk klimapolitikk i praksis:

Mens vannkraft-landet Norge eksporterer strøm for fulle mugger, betaler SV-miljøvernministeren et hovedsakelig statlig eid gasskraftverk 210 millioner kroner for å sprenge norske klimaforpliktelser med ytterlige 1,2 millioner tonn i året.

Dette er saka:

Gasskraftverket på Kårstø har kjørt for fullt siden februar i år. Det betyr 100.000 tonn utslipp av klimagassen CO2. Altså 900.000 tonn til nå.

Det bekrefter informasjonssjef Geir Fuglseth ved selskapet Naturkraft AS, som eier kraftverket. Ved full drift slipper gasskraftverket på Kårstø ut 1,2 millioner tonn CO2.

Denne klima-forurensende tilveksten til norsk kraftproduksjon kommer samtidig som landet har overproduksjon av ren vannkraft.

Ifølge kvartalsrapporten til Norges vassdrags- og energidirektorat eksporterte Norge dermed 5,9 av de 94,3 TWh elkraft som ble produsert her i landet første halvår i år.

Lønnsomt for dem, dyrt for staten

Egentlig skulle forurenser ifølge norske prinsipper betale.

Men siden Norge har sluttet seg til EUs klimakvotesystem, har EFTAs overvåkingsorgan ESA pålagt miljøvernminister Erik Solheim å dele ut gratis forurensningskvoter til det hovedsakelig statlig eide, kommersielle selskapet Naturkraft.

SFT har derfor gitt gasskraftverket 1.617.340 kvoter for perioden 2008 til 2012, noe som utgjør 323.468 kvoter per år.

I nasjonalbudsjettet for 2010 regner regjeringen med en kvotepris på 130 kroner tonnet.

Dette betyr en gave fra staten til Naturkraft på 210 millioner kroner.

De økte norske utslippene på grunn av gasskraft-utslippen må staten så handle inn kvoter for i utlandet.

Øker norske overskridelser

Kårstø-anlegget kjører ut 100.000 tonn CO2 for hver måned som går, samtidig som Norge på forhånd har sprengt sine forpliktelser ifølge FNs Kyotoavtale om klimautslipp.

Den tillater Norge å øke sine utslipp med 1 prosent fra 1990 til gjennomsnittet i perioden 2008-2012, mens de fleste andre industriland ble forpliktet til å senke sine utslipp.

Hvorvidt Kårstø-anlegget drives eller ikke, er en ren markedsmessig vurdering fra eierne. Statssekretær Robin Martin KåssMen det var ikke nok for Norge. Utslippene har økt langt mer, og nå kommer gasskraft-forurensningen på toppen.

Regjeringens nasjonalbudsjett anslår at norske klimautslipp vil ligge på 57,3 millioner tonn i 2010, mens maksimum skulle vært 50,1.

- Norge har en stor utfordring: Sverige har redusert sine utslipp med 9,1 prosent fra 1990-2008. Norge, derimot, har i samme periode økt utslippene med 11 prosent!

Det påpekte administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova under NVEs energidager nylig.

Les også: Kollaps for det norske klimaforliket.

- Vill vest.

- Når Kårstø slipper ut, må Norge stramme inn på bilkjøring eller industri, sier Erik Lindeberg. Foto: Thomas Vermes

- Det er vill vest i hvem som får tjene penger på å forurense. De som ikke har CO₂-avgift, får ture fram som de vil, sier SINTEF-forsker Erik Lindeberg til ABC Nyheter.

- Hva syns du om at Kårstø produserer når vi nå fra før har overskudd på vannkraft?

- Import av kullkraft fra Danmark eller eksport av vannkraft, er en grei sak, sier Lindeberg og forklarer:

- Det er hvert enkelt lands oppgave å ordne klimaforpliktelsene. Foretrekker danskene å parkere bilene sine for å sende kullkraft til oss, er det deres sak.

- Men at staten skal dele ut gratiskvoter for å eksportere gasskraft, blir en helt bisarr komponent i norsk klimapolitikk.

Parkere biler eller legge ned fabrikker?

- Er det ikke bra for klimaet at Norge eksporterer gasskraft, som jo er renere enn kullkraft?

- Norges gasseksport har en CO₂-reduserende effekt uansett, fordi vi eksporterer til land med kullkraft.

- Men gassen ville hatt større klimareduserende effekt hvis den ble eksportert direkte.

- Koking av mat med gass utnytter minst 80 prosent av varmeenergien. Koker du med elektrisitet fra Kårstø, utnytter du maksimum 58 prosent.

- Når Naturkraft øker norske utslipp, må Norge enten kjøpe flere kvoter, legge ned annen industri eller parkere biler, sier Lindeberg.

Helt greit for statssekretæren

- Da må vi kutte utslippene tilsvarende på andre sektorer, bekrefter Robin Martin Kåss. Foto: Thomas Vermes

Han er mer opptatt av spørsmålet om gasskraftverket går tilstrekkelig mye til at det er noe poeng å oppfylle løftet om rensing og lagring av CO2 fra Kårstø.

- Hva syns du om at det foregår gasskraftproduksjon med hundretusener av tonn CO₂-utslipp på Kårstø i en tid med overskudd på vannkraft?

- Hvorvidt Kårstø-anlegget drives eller ikke, er en markedsmessig vurdering fra eierne. Det vi har sagt er at vi ønsker å vurdere driftsmønsteret på gasskraftverket, svarer Kåss.

Eierne er de helt eller delvis statseide selskapene Statkraft og StatoilHydro.

Hva med norske klimamål?

- I tillegg til eiernes markedsvurdering betyr jo driften av gasskraftverket at norske utslippsforpliktelser etter Kyoto-avtalen sprenges med enda mer enn før?

- Det vi har sagt, er at vi bruker tida til å analysere driftsmønsteret på Kårstø. For det er lite hensiktsmessig å rense gasskraftverk som ikke går, slik situasjonen var for ikke mange månedene siden. Så får vi ta en evaluering fram mot februar 2010, svarer Kåss.

- Hvor hensiktsmessig er det å kjøre gasskraftverk og stresse Norges Kyoto-forpliktelse enda mer i en periode det er nok vannkraft?

- Som sagt, gasskraftverket har tillatelse til å drive. Hvorvidt de ønsker å kjøre det eller ikke, er opp til eierne. Det vi skal ta en beslutning på, er hvilken måte vi skal angripe spørsmålet om rensing på.

- Må kutte utslipp på andre områder

- Hva betyr det for Norges nasjonale forpliktelser etter Kyoto-avtalen at dette gasskraftverket får kjøre uten rensing?

- Det er del av kvotesystemet. Norge må jo nå sine klimamål, og det er vi helt klare på.

- Betyr det at når Kårstø gasskraftverk kjører ut 1,2 millioner tonn CO₂ i året, så må vi ta det på andre områder?

- Det vil jo være et resultat, ja. Men nå får vi avvente fram til februar neste år før vi beslutter hva vi gjør med gasskraftverket, sier Robin Martin Kåss.

SVs gasskraftvandring

Mens Arbeiderpartiet hele tida har gått inn for gasskraftverk i Norge, har SV vært imot. Til slutt lot partiet seg til å overtale til å akseptere gasskraftverk med full rensing og lagring av CO2 fra dag én.

Etter hvert signaliserte SVs statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet at SV kunne gå med på gasskraftverk med rensing så snart som mulig.

Nå er SV med i en regjering som i øyeblikket reiser tvil om rensing på Kårstø, og på toppen av det hele har gitt gasskraftverket gratis kvoter for 210 millioner kroner for å klima-forurense.